søndag, november 30, 2008

Metal Søndag 30. november


Iron Maiden - Killers
EMI, 1981

Killers var det andre og siste Iron Maiden albumet med Paul Di'Anno på vokal. Så godt som alle Iron Maiden fans har Killers og vet hvor tøft dette albumet er.
Men det er en hel haug med yngre metalheads der ute som har minimal kunnskap om Iron Maiden og som bare har hørt noen par album med Bruce Dickinson på vokal. Disse ungdommene trenger å få det banket inn i hodet at dette er et av Iron Maiden sitt aller beste album (alt Iron Maiden gav ut på 80-tallet er et av deres beste album). Vokalen til Paul Di'Anno er den gode gamle rock/punk typen som er som skapt for tidlig Iron Maiden.
I likhet med det første albumet er dette rett frem NWOBHM med den perfekte dosen av både punk og prog rock som gjorde Iron Maiden til et unikt band. Dette har også i likhet med det første albumet mer variasjon sammenlignet med de senere albumene. Man finner selvsagt de typiske Iron Maiden riffene her, men det er flere ikke fult så typiske låter også.
En ting som man kan være sikker på er at dette albumet har geniale riff av den klassiske NWOBHM typen. Den instrumentale låten Genghis Khan er et godt eksempel med sin brutalitet som var uhørt i 1981.

Man må hate metal for å ikke like dette albumet. Er man blitt bortskjemt på ekstrem metal kan det til nød bli litt kjedelig første gang man hører på dette albumet, men man må være musikalsk tilbakestående om man ikke liker Killers etter andre gjennomlytning.
Har du hørt på metal i over et år har null unnskyldninger for å ikke ha hørt dette albumet. Dette er selveste definisjonen på en NWOBHM klassiker.

-----------------------------

Torture Division er et svensk death metal band som har gitt ut to demoer. De er ganske tøffe og du kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

The Mentors - Get Up and Die

Transmetal - Infierno De Dante

Kong - Stockhouse

Read More...

lørdag, november 29, 2008

The Fierce Humboldt Squid - KQED QUEST

Read More...

Spotlight on James Randi











Read More...

tirsdag, november 25, 2008

Vatican 'forgives' John Lennon

A Vatican newspaper has forgiven the late English singer John Lennon for saying four decades ago that The Beatles were more popular than Jesus.

Link

Read More...

mandag, november 24, 2008

Guard fatally shoots man armed with swords at Scientology building

Police say surveillance tape at the Church of Scientology's Celebrity Centre in Hollywood backs the guard's contention that he was acting in self-defense.

A security guard at the Church of Scientology's Celebrity Centre in Hollywood on Sunday shot and killed a man wielding two samurai swords, police said.

Link

for en gangs skyld gjør kirken noe riktig

Read More...

54 Mind-blowing Digital Paintings



Her her noen ganske kule sci fi og fantasy inspirerte digitale malerier.

Link

Read More...

Louis CK

Read More...

søndag, november 23, 2008

Metal Søndag 23. november


Regurgitate - Carnivorous Erection
Relapse Records, 2000

Regurgitate er et av Sveriges mest kjente og respekterte grindcore band, og det er fordi at de gir ut fantastiske album som Carnivorous Erection.
Hele albumet er fylt opp med syk seksuell sadisme, nekrofili, oppkast og avføring i musikalsk form. Riffene er blytunge og treffer lytteren hardt. Sammen med trommene er de som soniske slegger som blir slått mot hodet ditt. Dette albumet har en perfekt balanse mellom death metal riff og grind riff. Dette er selveste definisjonen på god goregrind.
Produksjonen er klar nok til at ikke alle instrumentene glir inn i hverandre til grøtete bråk som på mange andre lavbudsjett goregrind utgivelser. Samtidig er den rå nok til at det ikke blir livløst og flatt.
Vokalen er kvalmende og gurglende slik goregrind vokal skal være. Det er som om for lengst døde seriemordere og voldtektsforbrytere har støtt opp fra de døde og går igjen som demonske skrømt om gurgler og spyr blod.

Det er bare noen få låter som bandet har publisert lyrikken til, men ser man på låttitlene tror jeg at de fleste kan bruke fantasien til se for seg den voldshandling eller koprofili låtene handler om. Dessuten kommer de fleste lyttere til å være mer opptatt av å headbange enn å analysere lyrikk når de hører på dette.
Dette er en av de store klassikerne innfor moderne goregrind. Så lenge du liker ekstrem metal burde du like dette albumet selv om goregrind ikke skulle være din favoritt undersjanger.

-------------------------------

Feigur er et fransk enmanns black metal band som har gitt ut en demo i år. CountOccultux som står bak musikken har laget ganske grim og mørk musikk som du kan høre på hans Myspace.

Det er neppe så mange som bryr seg, men jeg fjernet noen av linke fra metal linkene som dere kan se til høyre på bloggen. Jeg fjernet The BNR Metal Pages, heavymetal.no og Metal Norge siden jeg ikke har lest noen av disse sidene på over et år eller to. Ingenting direkte galt med dem, men jeg finner mer interessante anmeldelser i de sidene som står igjen i lenkeseksjonen.
Og så har jeg lagt til The Corroseum til lenkeseksjonen siden det er en fin side om ekte metal.

Nå over til metal musikkvideoer.

Macabre - Albert Was Worse Than Any Fish In The Sea

Mötley Crüe - Girls, Girls, Girls

Kat - Ostatni Tabor

Read More...

lørdag, november 22, 2008

Dad links son's suicide to 'The God Delusion'

A New York man is linking the suicide of his 22-year-old son, a military veteran who had bright prospects in college, to the anti-Christian book "The God Delusion" by Richard Dawkins after a college professor challenged the son to read it.

"Three people told us he had taken a biology class and was doing well in it, but other students and the professor were really challenging my son, his faith. They didn't like him as a Republican, as a Christian, and as a conservative who believed in intelligent design," the grief-stricken father, Keith Kilgore, told WND about his son, Jesse.

"This professor either assigned him to read or challenged him to read a book, 'The God Delusion,' by Richard Dawkins," he said.

Jesse Kilgore committed suicide in October by walking into the woods near his New York home and shooting himself. Keith Kilgore said he was shocked because he believed his son was grounded in Christianity, had blogged against abortion and for family values, and boasted he'd been debating for years.

Discover how atheism and immorality are being cleverly sold to Americans in David Kupelian's controversial best seller, "The Marketing of Evil."

Link

Read More...

fredag, november 21, 2008

The Age of American Unreason



The Age of American Unreason av Susan Jacoby er til dels ment som en oppfølger til Richard Hofstaders Anti-Intellectualism in American Life fra 1966. Jacoby tar et oppgjør med anti-intellektuelle og anti-rasjonelle tendenser i amerikansk kultur etter Hofstadters tid – en trend som nådde et foreløpig klimaks under Bush-æraen. Boken er også ment som et forsvar av det utskjelte ordet "elitisme" som tross alt bare betyr å ønske seg det beste. Jacoby betegner seg selv som ”conservationist”, dvs. en person som nettopp er opptatt av å ta vare på det beste fra fortiden, i motsetning til ”conservative”, et ord som har blitt kapret til å betegne en person som primært er opptatt av slike "verdispørsmål" som å bekjempe abort, homofilt ekteskap eller sex før ekteskapet samt å beholde "under God " i The Pledge of Allegiance. Anti-elitismen har imidlertid gått så langt at politikere som stiller til valg konkurrerer om å fremstå som vanlige gjennomsnittsborgere som ikke på noen måte hever seg over det som nå heter "the folks". Å høre en politiker appellere til lytternes intelligens, som da Roosewelt ba amerikanske radiolyttere finne frem et verdenskart for lettere å kunne følge logikken i hans utredning om hærens strategiske utfordringer under andre verdenskrig, ville i dag vært så godt som utenkelig.

Nå er kunnskapsløshet og vitenskaplig analfabetisme på ingen måte forbeholdt amerikanere, og det er all grunn til å være urolig over utviklingen også på vår side av Atlanterhavet. Det er imidlertid enestående i den vestlige, industrialiserte verden at rundt halvparten av amerikanerne kategorisk avviser at evolusjon forekommer i noen som helst form, mens enda flere ønsker å likestille kreasjonisme med evolusjon i skolene. Dette er vesentlig mer enn antallet kristne som tolker Bibelen bokstavlig. Og problemet er ikke begrenset til evolusjon: En undersøkelse Jacoby refererer til, viser for eksempel at 2 av 3 amerikanere ikke kan identifisere DNA som lagringsmediet for genetisk arvemateriale mens 1 av 5 er overbevist om at solen går i bane rundt jorden. Stort bedre stilt er det ikke med kunnskapen om eget lands politikk og historie: et flertall av amerikanere under 40 kan ikke nevne de 3 statsmaktene, og hele 30% kan ikke nevne en eneste rettighet fra The Bill of Rights.

Det mest foruroligende er kanskje at såpass mange ikke en gang oppfatter sin egen kunnskapsmangel som noe problem. ”Hvorfor bry seg med å lære når alt man trenger å vite er lett tilgjengelig på internett?”, er holdningen. Men uten visse basiskunnskaper kombinert med kritisk tenkning har man heller ingen forutsetninger for å evaluere det man leser på nettet, og da blir det lett til at den som roper høyest blir hørt. I en overpolitisert kultur der meninger og ideologi trumfer fakta, og ubeleilige fakta automatisk avvises som uttrykk for motpartens ideologiske agenda, forsvinner alt som heter objektivitet ut gjennom vinduet. Etterhvert som kulturkampen mellom konservative og liberale tilspisser seg, forsvinner også viljen til å gi motpartens syn en redelig fremstilling eller i det hele tatt høre hva motparten har å si: Bush skal selv ha uttrykt at han aldri leser aviser fordi det ville eksponere han for "meninger". Slik Jacoby selv uttrykker det:
In the land of politicized anti-rationalism "facts" are whatever "folks" choose to believe.

Jacoby viser hvordan nåtidens amerikanske anti-intellektualisme til dels representerer et brudd med, og til dels en logisk fortsettelse av en lengre tradisjon. På den ene siden er USA selv et produkt av opplysningstiden, og grunnlovsfedrene var ledende intellektuelle i sin tid. Det nye demokratiet vektla "aristocracy of mind" over "aristocracy of birth", og informerte velgere var regnet som en absolutt forutsetning for at systemet kunne fungere. Amerikansk kultur har da også alltid vært preget av en generelt positiv holdning til utdanning.

Amerikanernes respekt for utdanning har imidlertid alltid vært kombinert med en dyp mistro til for mye utdanning samt kunnskap for kunnskapens skyld. Kunnskap kunne aldri bli noe mål i seg selv, men måtte alltid ha et praktisk eller økonomisk formål, slik mange så det. Å dyrke kunnskap for dens egen skyld ble forbundet med åndssnobberi og praktisk udugelighet. Mange fryktet også at konsentrasjon av kunnskap hos en liten intellektuell elite ville true demokratiet. Ut fra den amerikanske drømmen om "the self-made man" ble det dessuten regnet som spesielt beundringsverdig å lykkes uten å ha mottatt noen formell utdannelse. Mange amerikanere ønsket ellers minst mulig statlig innblanding i det som ble oppfattet som foreldrenes ansvar (eller privilegium), og slett ikke alle var like begeistret for tanken på å betale skatt for å finansiere en offentlig utdanning for andres barn.

Den eldste formen for organisert anti-intellektualisme og anti-rasjonalisme kan spores tilbake til fundamentalismens fremmarsj under den andre store vekkelsen i første halvdel av 1800-tallet. Fundamentalismen kan til dels forstås som en reaksjon mot vitenskapens utfordring mot bibelsk literalisme og økende sekularisering, men også mot mer moderate former for religion. Den rådende deismen blant intellektuelle tok bort mye av den teologiske basisen for tradisjonelle makthierarkier, og hadde lite å tilby mhp. trygghet og trøst i en hverdag preget av usikkerhet og fremtidsangst. For slaveeiere i sørstatene kunne Bibelens bokstavelige budskap tilby all den legitimitet de trengte for å opprettholde slaveriet. Fundamentalistenes kategoriske skråsikkerhet og løfter om evig frelse ved å følge noen enkle regler hadde en emosjonell appell som ingen andre kunne konkurrere med. Den grunnlovsfestede religionsfriheten etablerte et fritt marked hvor ulike religiøse bevegelser kunne konkurrere om å tilfredsstille ethvert emosjonelt behov. I motsetning til i Europa, hvor stat og kirke var to sider av samme sak, var det her også mulig å være i opposisjon til staten uten samtidig å havne i opposisjon til kirken.

Helt siden utgivelsen av Darwins The Origin of Species i 1859 har evolusjonslærens plass i skolene stått i sentrum av konflikten mellom fornuft og religiøs tro. Mange trodde kreasjonismen hadde fått dødsstøtet etter Scopes-saken i 1925, der kreasjonistene riktig nok vant, men evolusjonistene fremsto som de moralske vinnerne. Ingen av kreasjonistenes nederlag, verken på den rettslige eller den vitenskaplige arena, synes imidlertid å ha hatt noen nevneverdig effekt på oppslutningen, og den vitenskaplige konsensus avvises med den største selvfølgelighet som uttrykk for en liberal, sekularistisk konspirasjon. Den lokale kontrollen over skolestyrer (som bestemmer pensum) gjør amerikanske skoler spesielt sårbare for infiltrasjon fra grupper med en ideologisk agenda, og tvinger dem som forsvarer den vitenskaplige konsensus til å utkjempe den samme kampen på nytt hver gang kreasjonister griper kontrollen i et nytt distrikt. Selv der hvor det ikke er gjort åpenlyse forsøk på å trumfe gjennom undervisning i kreasjonisme/intelligent design, velger mange lærere å unngå å nevne det fryktede ”e-ordet” for å unngå bråk.

Med sin ensidige appell til følelsene i stedet for fornuften har fundamentalismen vist seg spesielt velegnet til å utnytte den nye mediekulturen hvor fakta er redusert til meninger og alle meninger anses som likeverdige. Det religiøse høyre får her uventet støtte fra en venstreside som betrakter kritikk av et sett abstrakte, filosofiske ideer om teologi og metafysikk som mer eller mindre jevngodt med å angripe andres etnisitet eller rase. Å respektere andres rett til å tro oppfattes som ensbetydende med å respektere troens innhold, og ”religionsfrihet” oppfattes som en rett til å aldri bli motsagt i noe så sant det er forankret i tro. Ellers er religiøs fundamentalisme i dag nært knyttet til det Republkanske Parti slik vi bl.a. kan lese om hos Michelle Goldberg.

Fundamentalismens stilling må også sees i sammenheng med en generell forkjærlighet for det overnaturlige og irrasjonelle, samt en preferanse for meninger basert på intuisjon og magefølelse over fakta, slik dette bl.a. kommer til uttrykk i new age-kulturen og pseudovitenskapene. Jacoby forener alle disse formene for irrasjonalisme under fellesbegrepet "junk thought":
The defining characteristics of junk thought, which manifests itself in the humanities and social sciences as well as the physical sciences, are anti-rationalism and contempt for countervailing facts and expert opinion.
Innen konservativ propaganda har uttrykket "junk science" blitt et synonym for all vitenskap som ikke passer inn i en ultrakonservativ politisk agenda, enten forskningen bygger på forsvarlig metodikk eller ikke. For seriøse forskere står uttrykket for ethvert misbruk av vitenskap for å fremme en ideologisk eller økonomisk agenda. Den første store manifestasjonen av junk science i moderne amerikansk historie var den sosialdarwinistiske bevegelsens misbruk av evolusjonslæren for å hevde at imperialisme og hensynsløs kapitalisme var en uforanderlig naturlov samt avvise ethvert krav om sosial rettferdighet som "uvitenskaplig". I motsetning til den religiøse fundamentalismen som alltid har appellert sterkest til dem med lavest utdanning, var sosialdarwinismen forsvart av ledende intellektuelle, hvilket utvilsomt har bidratt til ytterligere anti-intellektualisme og utstyrt kreasjonistene med et nyttig stråmann-argument mot evolusjonslæren.

Den neste store bølgen av anti-intellektualisme hadde forbindelse med det 20. århundrets kommunistjakt som nådde sitt klimaks under McCarthy-æraen. I likhet med sosialdarwinsimen utga også kommunismen seg for å bygge på rent "vitenskaplige" prinsipper, hvilket for mange bidro til å assosiere vitenskap med kommunisme. Ettersom intellektuelle var overrepresentert blant kommunistene, kom alle intellektuelle til venstre for sentrum til å bli mistenkeliggjort som "pinkos" eller "fellow travellers" enten de var sosialdemokrater, liberale, eller anarkister. Mens sosialdarwinistene tok evolusjonslæren til inntekt for en hensynsløs kapitalisme, ble evolusjonslæren nå også holdt ansvarlig for kommunismen. Også blant ateister er det en overrepresentasjon av intellektuelle, og etter Sovjetunionens sammenbrudd synes ateistene til en viss grad å ha overtatt kommunistenes rolle som de nye demonene.

Hovedansvaret for den nåtidige miseren – slik Jacoby ser det – ligger imidlertid hos en fordummende infotainment-kultur som bare så vidt begynte å bli synlig da Richard Hofstadter utga Anti-Intellectualism in American Life i 1966. Skjermmedier som TV, video, internett og dataspill har så godt som fortrengt lesing blant yngre. Ca. halvparten av amerikanere under 40 oppgir at de aldri leser bøker av noe slag. Mange rapporterer også at fjernsynet stort sett står på i bakgrunnen til enhver tid så lenge de er hjemme. Selv om det totale antallet timer foran fjernsynsskjermen ikke nødvendigvis har økt de siste årene, svarer flere enn tidligere at de ser på ”whatever’s on”. Ett problem med dette er – slik vi kan lese om hos Benjamin Radford - at kvaliteten på ”whatever’s on” typisk stinker, og som alle vet: Garbage in – garbage out. I en medievirkelighet hvor objektivitet*, kontekst og kritisk analyse glimrer med sitt fravær, finnes det intet annet kriterium for å avgjøre hvem som har rett enn hvem som roper høyest.

* For ordens skyld: å behandle ethvert syn som likeverdig uansett hvor dårlig det er begrunnet har like lite med "objektivitet" å gjøre som å dømme uavgjort etter en fotballkamp som endte 10-0.

Det dypere problemet er imidlertid at skjermmedier som TV og video kun tilbyr passive former for informasjon: bildene fra skjermen og lyden fra høytalerne kommer til deg uten at du selv trenger å utføre det aktivt oppsøkende og fortolkende mentale arbeidet som følger helt naturlig av å lese en bok. Den som har vent seg til å forvente konstant underholdning og visuell stimuli samt å finne fasiten på alle spørsmål på internett, mister raskt tålmodigheten med kompliserte resonnementer, ideer det tar tid å sette seg inn i eller teorier som det kreves mye forkunnskap og mentalt arbeid å for forstå. I vår utålmodighet krever vi at enhver forklaring skal ”komme til poenget” før vi i det hele tatt har fått på plass nok bakgrunnskunnskap til å fatte det. I takt med at distraksjonsnivået øker, blir også langtidshukommelsen stadig kortere med det resultat at mange fortsetter å falle for de samme gamle grunnløse påstandene hver gang de dukker opp uansett hvor ofte de har blitt tilbakevist i fortiden. Det har gått så langt at man nå også får kjøpt pseudo-pedagogiske videoer beregnet på spedbarn som angivelig skal gjøre barna smartere. Resultatet er at barn læres opp til å forvente passiv underholdning før de i det hele tatt har lært å snakke eller gå.

Det er bare så alt for lettvint å utrope oss selv (for dette gjelder ikke bare amerikanere) til uskyldige ofre for andres løgner og legge alt ansvar for miseren på politikere eller massemedia. Å nevne problemet med sitt rette navn ville trolig kreve mer mot enn vi kan håpe på fra noen politiker med ambisjoner om å bli valgt:
The problem isn't just that you were lied to. The real problem is that we, as a people, have become too lazy to learn what we need to know to make sound public decisions. The problem is that two thirds of us can't find Iraq on a map, and many members of Congress don't know a Shiite from a Sunni. The problem is that the public doesn't know enough or care enough about culture to be outraged when a United States secretary of defense, informed that some of the oldest artifacts of Western civilization are being looted from a Baghdad museum on our watch, says dismissively, 'Stuff happens.' The problem is that most of us don't bother to read newspapers or even watch the news on television. Our own ignorance is our worst enemy.

Read More...

torsdag, november 20, 2008

The Monty Python Channel on YouTube

Read More...

Sånn det er

Read More...

onsdag, november 19, 2008

Great Pyramid Mystery Solved?

Tja, jeg har nå alltid trodd på trebukker selv. En bok jeg har i fra Det Beste viser en slik lang rampe, tror boken heter Slik gjorde de det.

Read More...

Sjelen i steinen

”Min sjel er i denne steinen”, lyder inskripsjonen på en nyoppdaget gravstein fra Tyrkia. Dette er første sikre tegn på at folk i området trodde at sjelen forlot kroppen.

Link

Read More...

Albino girl killed for body parts

A six-year-old albino girl in Burundi has been found dead with her head and limbs removed, in the latest killing linked to ritual medicine.

Link

Read More...

tirsdag, november 18, 2008

Laibach - Geburt Einer Nation

Read More...

Attractive Girls Union Refuses To Enter Into Talks With Mike Greenman


Attractive Girls Union Refuses To Enter Into Talks With Mike Greenman

Å så morsomt!

Read More...

mandag, november 17, 2008

Blue Stripe - The Life and Times of a Harkonnen Florist

A beginning is a very delicate time. Know then, that it is the year 10191. The planet Giedi Prime is ruled by Baron Vladimir Harkonnen, an obese lunatic that looks like he's been frying in a skillet for half an hour.

His two nephews are always lurking nearby. One of them, appropriately named The Beast Rabban, is a towering halfwit that eats raw meat and bites women's faces for pleasure. Feyd-Rautha is the other, and he is a prancing idiot savant prone to walking around nearly naked and covered in grease. The House mentat is a sniveling human snake with giant eyebrows.

The rest of us live together with them as one big happy family in the immense and sunless cities of Giedi Prime. We're just breathing polluted air and wishing we were somewhere else.

My therapist told me to be less negative and I told him I had cancer. I don't really have cancer it was just a spontaneous reaction. Based on the rash in my lung I think it was phosgene. I react very poorly to that. Allergies.

Link

Read More...

søndag, november 16, 2008

Metal Søndag 16. november


Windir - Sóknardalr
Head Not Found, 1997

Er du typen som hører på viking metal og/eller melodiøs black metal er det nesten garantert at du er en Windir fan. Windir er sognamål for kriger og all lyrikken på dette albumet er skrevet på denne dialekten.
Siden dette er melodiøst black metal så blir det brukt keyboard, men heldigvis er Windir et av de bandene som vet bedre enn å la dem dominere lydbildet. Jeg tror de fleste fans av ekte grim og mørk black metal har Windir på listen over melodiøse band som er ok å høre på og fremdeles beholde kvlt status.
Riffene er gode og fylt med en gammelnorsk og hedensk stemning som skaper fantastiske indre bilder av norske vinternetter blant skog og fjell. Dette er riff man kan la seg rive med av i flere timer og man ender ofte opp med at man faktisk ønsker at låtene virkelig var så lange.
Det Windir kanskje er mest kjent for er vokalisten Terje "Valfar" Bakken som frøys i hjel i 2004 på vei til familiehytten på Fagereggi. Vokalen til Valfar er virkelig god og jeg tror at selv de som ikke hører så mye på black metal kan høre at det er en unik kvalitet med den.
Dette albumet og resten av deres diskografi er alt en fan av viking og melodiøs black metal kan ønske seg.

Sóknardalr kan ta noen gjennomlytninger før det sitter som støpt. Jeg syntes det var en smule kjedelig første gang jeg hørte på dette albumet, men nå er jeg betatt av de fantastiske melodiene og stemningen som man finner på Sóknardalr.

-----------------------

Eklyps er et fransk folk metal band som har gitt ut noen demoer og en selvfinansiert EP. De er ganske kule og jeg anbefaler dere å sjekke dem ut på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Swallow the Sun - Descending Winters

GoatPenis - The Future Of Mankind

Madder Mortem - My Name Is Silence

Read More...

Products (and toys) from the future

Read More...

lørdag, november 15, 2008

Biodynamics in the Wine Bottle

Is supernaturalism becoming the new worldwide fad in winemaking? Here is an examination of the biodynamic phenomenon, its origins, and its purported efficacy.

Link

Read More...

fredag, november 14, 2008

Media Mythmakers - how journalists, activists and advertisers mislead us



Benjamin Radford skulle være et kjent navn for de fleste skeptikere. Han er en sentral skikkelse i Committee for Skeptical Inquiry, redaktør for Skeptical Inquirer Magazine og en ledende etterforsker av påstått paranormale fenomener sammen med sin venn og kollega Joe Nickell. I Media Mythmakers retter han et kritisk blikk mot den største mytesprederen av dem alle: massemedia.

Første del tar for seg villedende eller meningsløse utsagn fra annonser og reklame. Hvordan skal man f.eks. forstå en frase som "100% vegetable juice" når et kjapt blikk på listen over ingredienser avslører at produktet inneholder en hel del mer enn juice? Representanten som Radford snakket med hos produsentens kundeservice kunne ikke si stort annet enn at den delen av produktet som var ren juice var 100 % juice (duh!), og lurte på om han ønsket å returnere produktet. Radford forsikret at han ikke hadde noe å utsette på produktet, men kun ønsket å vite hva frasen skulle bety. Den forfjamsede servicerepresentanten måtte til slutt innrømme at reklameavdelingen neppe hadde regnet med at noen kom til å spørre.

Nå skal man riktig nok være mer enn lovlig naiv for å ta alt reklamen sier for god fisk, og eksemplet over er tross alt harmløst nok. Verre er det at skillet mellom reklame, underholdning og journalistikk blir stadig mer utvannet, slik ord som "infomercials" og "infotainment" vitner om. Ikke bare er annonser ofte laget for å likne til forveksling på nyhetsreportasjer, men reportasjer og betalte infomercials forekommer ofte side om side uten å gi noe hint om hva som er hva. En publikasjon kalt Journal of Longevity rapporterer om de siste gjennombruddene på helsefronten i form av artikler skrevet av forfattere med M.D. etter navnet. Hver artikkel ender imidlertid med å vise til et bestillingsskjema bakerst i bladet for verdiløse kosttilskudd fra Gero Vita Laboratories. Et annet triks er å kamuflere reklamen som informasjon fra offentlige myndigheter. For eksempel en bedrift som går under det offisielt lydende navnet The United States Trademark Protection Agency spesialiserer seg på å sende ut det som likner et offentlig registreringsskjema til bedrifter. Leser man det som står med liten skrift, viser det seg imidlertid raskt at det kun er snakk om et bestillingsskjema for en kommersiell tjeneste.

Ikke bare blir skillet mellom nyhetsstoff og reklame stadig mer diffust og flytende: En minst like viktig kilde til forvrengning er at nyhetene selv i stadig større grad fremstår som et kommersielt produkt laget for å selge. Dette merkes allerede på hvilke temaer som tas opp, og fører til uforholdsmessig sterkt fokus på sensasjonsstoff som genererer mye hete uten å kaste mye lys over noe. For eksempel står kriminalitet for nærmere 30% av alle amerikanske nyhetsreportasjer selv om dette ikke står i noe rimelig forhold til problemets faktiske omfang. Ingenting selger bedre enn spill på følelser, og kanskje spesielt frykt - et tema som går igjen gjennom hele boken. Radford tar også for seg hvordan mediene gjør god butikk på tragedier som 11. september samt på å gjøre døde kjendiser som prinsesse Diana og John F. Kennedy Jr. til martyrer.

Minst like ille er det at komplekse og viktige temaer dekkes på en simplistisk og fordummende måte, uten å sette historiene i noen større kontekst og uten kritisk analyse av noe slag. Et eksempel på dette er tendensen til å sette helt urelaterte interesser opp mot hverandre: "Mens politikerne bruker milliarder på ny opera, må Thorstein på 96 år sove i gangen fordi sykehuset mangler midler. Siv Jensen: "Dette må regjeringen svare for"." I en komplisert verden hvor det meste er et spørsmål om prioritering, avveining og kompromisser mellom ulike interesser, vil det alltid være mulig å grave frem et offer og vinkle det hele som nok et eksempel på systemets overkjøring av individet. Og "offeret" skal ha sympatien enten problemet er reelt eller ikke slik vi bl.a. har sett i forbindelse med mye av mediedekningen omkring el-overfølsomhet. Å fokusere på enkeltpersoners følelser er lettvint, umiddelbart fengende og krever ingen granskning av fakta. Problemet forsterkes ytterligere av at ethvert tema helst skal komprimeres ned til minst mulig tid for å tekkes publikums (antatt) stadig kortere oppmerksomhetsspenn.

Kommersielle interesser påvirker journalistikken også på en mer indirekte måte ved at mediene unnlater å ta opp kritikk av eiere og annonsører. Andre temaer sensureres av frykt for søksmål, som da 60 Minutes-redaksjonen unnlot å inkludere et vitnesbyrd fra en tidligere ansatt forsker hos tobakkgiganten Brown and Williamson som kunne bevitne hvordan tobakkselskapene bevisst forsket på å gjøre sigarettene så avhengighetsskapende som mulig.

En mindre innlysende, men minst like viktig effekt er at temaene som dominerer nyhetsbildet i stor grad påvirker hva folk oppfatter som viktige og aktuelle temaer i vår tid: "Det må være viktig siden det er på nyhetene". Som eksempel viser Radford til mediedekningen av skyteepisoder i amerikanske skoler som lett kan skape et inntrykk av at problemet er langt mer utbredt enn hva som faktisk er tilfelle, og at volden i skolene er helt ute av kontroll. Slike episoder er imidlertid først og fremst oppsiktsvekkende på grunn av hvor sjeldne de er. Faktum er, paradoksalt nok, at de minst typiske hendelsene har størst sannsynlighet for å ende som nyheter, og dermed størst sannsynlighet for bli oppfattet som typiske. Ikke bare bidrar dette til at innbilte eller marginale problemer blåses opp til apokalyptiske proporsjoner, men reelle problemer havner ofte helt i skyggen. Et tilbakevendende tema i boken er da også hvordan mediene ofte bidrar til å selge simplistiske og ubrukelige svar på komplekse problemer som kun skaper en illusjon av at noe blir gjort.

Selvsagt er også politiske og ideologiske agendaer en evig kilde til forvrengning - nok til å fylle en egen blogg eller ti - samtidig som ethvert ubeleilig faktum automatisk kan avvises som uttrykk for motpartens ideologiske agenda. Nok et problem, som vi bl.a. kjenner fra debatten omkring evolusjon vs. kreasjonisme, er tendensen til å tillegge ethvert syn - uansett hvor dårlig begrunnet - like mye vekt som den vitenskaplige konsensus under påskudd av å skulle gi en "balansert" fremstilling og "presentere begge sider av saken". På grunn av dette misforståtte objektivitetsidealet som setter likhetstegn mellom objektivitet og nøytralitet, har det paradoksalt nok blitt så godt som umulig å forsøke å rapportere - så objektivt som mulig - hvor bevisene faktisk peker uten å bli beskyldt for å mangle objektivitet.

Et fenomen som har tatt av med digitale medier som internett og sms er antallet tjenester som skal gi publikum en illusjon av deltakelse og innflytelse. Hvilken innsikt forventes det at folk flest skal bidra med ved å klikke på "ja" eller "nei " til et spørsmål som: "Is breast milk best for babies?" Åpne diskusjonsfora på nettet har i stor grad fungert som et kloakkrør for meninger og kommentarer som kun fortjener å ties i hjel, og innringerkommentarene på slutten av debattprogrammer som Holmgang (eller var det Tabloid? Jeg kvittet meg med TVen for godt for over to år siden, så jeg vet ikke lenger...) er bare pinlige. Andre initiativer er velmente, men misforståtte og verdiløse. Etter 11. september sirkulerte det f.eks. et kjedebrev med oppfordring om å sende takkekort og gaver til politi og brannvesen i New York. Resultatet var at disse måtte kaste bort tid og ressurser på logistikkproblemer på grunn av alt for mye post som ingen trengte. En underskriftskampanje for å stoppe steiningen av en nigeriansk kvinne utga seg feilaktig for å komme fra Amnesty, og bygget på en rekke gale opplysninger. I følge Amnesty selv risikerer slike initiativer å øke risikoen for dem de er ment å hjelpe, og i følge kvinnens egne forsvarere gjorde aksjonen trolig mer skade enn nytte.

Mange har fremhevet fordelene med digital teknologi som gjør det lettere enn noen gang å dele eller oppsøke informasjon. Dette er imidlertid et tveegget sverd. Teknologi som gjør det lettere å spre god informasjon, gjør det også lettere å spre dårlig informasjon. At informasjonen er lett tilgjengelig hjelper heller ikke hvis ingen oppsøker den. Vi har alle en tendens til å oppsøke kilder som tror og mener det samme som oss selv, og nettet gjør det lettere enn noen gang å utelukkende oppsøke informasjon som bekrefter vårt eget syn.

I visse tilfeller er problemet ikke bare tendensiøs og simplistisk presentasjon, men blank løgn. Den guatemalske kvinnen Rigoberta Menchu vant internasjonalt ry som talsperson for undertrykte folk og ble tildelt Nobels fredspris for 1992 tildels basert på hennes egen selvbiografi. Antropologen David Stoll fant noen av påstandene suspekte, og begynte å gå boken nærmere etter i sømmene. Ved nærmere undersøkelser viste store deler av Menchus "sanne" historie seg å være ren fiksjon. Merkelig nok ble svindelen for en stor del ignorert som irrelevant eller sågar unnskyldt med at det var for et høyere gode. (I følge Christopher Hitchens var dette også tilfelle for Mor Theresas vedkommende). Det er noe som heter at sannheten alltid er krigens første offer. Mange husker sikkert den sjokkerende historien til en kuwaitisk tenåringsjente om hvordan irakiske soldater gikk inn i en fødeavdeling i Kuwait, rev de nyfødte barna ut av kuvøsene og etterlot dem på gulvet for å dø. Historien ble brukt som påskudd for invasjonen av Irak i 1990, men det hele var en løgn. Den unge kvinnen var datter av den amerikanske ambassadøren, og hadde ikke en gang vært i Kuwait. Vi kan med andre ord ikke uten videre tro alt vi hører om folk enten de er fredsprisvinnere eller krigsforbrytere. Hvis boken har noen overordnet konklusjon, er det at vi selv ikke må ha så fordømt lett for å la oss blende av følelser. Siste ord går til Radford selv:
The roots of the problem may lie in the way the media operates, the way we view and understand the nature of news, and the way we react to it. But the deeper and more resilient issue is within ourselves. It's the question of how we train ourselves to not respond on cue, reaching for our wallets whenever someone offers us simple solutions and tragic stories. It's a skill, like any other, and it requires practice. If the simple solution or tragic story still seems good after rational reflection, then by all means we should give the money or support the cause.

Read More...

torsdag, november 13, 2008

U.S. police fear post-Obama Ku Klux Klan recruitment drive after woman is 'shot dead when she asked to leave initiation ritual'

Police fear race hate groups are stepping up recruitment over the Internet in the wake of Barack Obama’s U.S. election triumph.

The warning came after a woman was shot and killed during a Ku Klux Klan initiation ritual in America’s deep south.

Eight people have been arrested after the victim was allegedly killed when she said she no longer wanted to go through with the twisted ceremony and asked to go home.

Link

Read More...

test

test

Read More...

onsdag, november 12, 2008

Armenian and Greek Monks Fighting in Jerusalem 11/09/08



Er det noen de kristne virkelig hater er det andre kristne. Mer info om denne saken her.

Read More...

tirsdag, november 11, 2008

The Canon - A Whirligig Tour of the Beautiful Basics of Science



Etter å ha hørt forskere jamre seg over massenes vitenskaplige analfabetisme og generelt bedrøvelige kunnskapsnivå i over 20 år bestemte den anerkjente vitenskapsreporteren Natalie Angier seg omsider for å ta dem på ordet og spørre forskere innen alle hovedgrener av naturvitenskapen helt konkret hva de skulle ønske mannen i gata visste om deres eget forskningsfelt spesielt og vitenskaplig tenkning generelt. Kort sagt: hva må man vite om vitenskap for å kvalifisere som en informert legperson og ikke en komplett idiot?:
Scientists have long whinnied about rampant scientific illiteracy and the rareness of critical thinking and the need for a more scientifically sophisticated citizenry. Fair enough. But what would it take to rid people of this dread condition, this pox populi ignoramus, and replace it with the healthy glow of erudition? What would a nonscientist need to know to qualify as scientifically seasoned? If you, Dr. Know, had to name a half-dozen things that you wish everybody knew about your field, the six big, bold canonical concepts that even today bowl you over with their beauty, what would they be? Or if you're the type of professor who still on occasion teaches undergraduate courses for those soft-shelled specimens known as "nonmajors," what are the essential ideas that you hope your students will distill from the introductory class, and even retain for more than a few femtoseconds after finals? What does it mean to think scientifically? What would it take for a nonscientist to impress you at a cocktail party, to awaken in you the sensation that, hmm, this person is not a buffoon?
Slik alle som har noen erfaring med undervisning kan skrive under på, er det én ting å forstå noe selv, og noe helt annet å gjøre det forståelig for andre. Begreper som for en selv virker så elementære at de er selvforklarende, kan for andre representere en alvorlig hindring på veien mot forståelse (hva betyr det for eksempel at en partikkel har "ladning"?). Det er også en vesentlig forskjell mellom å ha lært noe i teorien, og å kunne relatere det til den konkrete virkeligheten rundt oss. Kanskje den største utfordringen er å formidle en grunnleggende forståelse uten å overforenkle så mye at all substans blir borte i prosessen. I The Canon tar Angier utfordringen på strak arm væpnet med intelligens, et bredt utvalg av kreative metaforer (det som Daniel Dennett kaller "intuition pump") og en god dose humor.

Boken starter med en introduksjon i vitenskaplig tenkning generelt, foruten kapitler om sannsynlighet og skala. De øvrige kapitlene er dedikert til de mest grunnleggende konseptene innen alle hovedretninger av naturvitenskapen: fysikk, kjemi, evolusjonær biologi, molekylær biologi, geologi og astronomi. Hver enkelt av disse grenene omfatter selvsagt langt mer informasjon enn noen bok kan formidle – nok til at flere av verdens smarteste personer kan dedikere sine liv til å studere ett lite sub-fenomen uten å få med seg på langt nær alt som er å vite om saken. Hvis du ikke er en ekspert fra før, vil du heller ikke bli det av å lese The Canon, men det er heller ikke meningen. For interesserte legpersoner som meg er boken derimot et meget godt sammendrag. Følgende er mitt sammendrag av sammendraget:

Fysikken handler om hvilke grunnleggende bestanddeler som utgjør vårt univers samt kreftene som virker mellom disse. Vi vet for eksempel at alle kjente stoffer er oppbygd av atomer, og alle atomer består av de samme elementære byggesteinene: En kjerne av positivt ladede protoner og nøytrale nøytroner omgitt av en sky av negativt ladede elektroner. Antallet protoner i kjernen bestemmer atomets kjemiske grunnstoff, og er som regel identisk med antallet elektroner i skyen rundt, med det resultat at atomet som helhet fremstår som nøytralt.

Ellers koker alle kjente krefter ned til kun fire: Tyngdekraften får alle ting med masse til å tiltrekke hverandre. Selv om tyngdekraften virker mektig for den som skal flytte et piano, er dette den svakeste av alle kjente naturkrefter. Hver gang du løfter en kaffekopp, overvinner du enkelt den samlede tyngdekraften til en hel planet. Den elektromagnetiske kraften får like ladninger til å frastøte hverandre og motsatte ladninger til å tiltrekke hverandre. Dette ville fått de positivt ladede protonene i atomkjernen til å flykte skrikende i hver sin retning hvis det ikke var for den sterke kjernekraften som binder atomkjernen sammen. Slik navnet antyder, er dette den sterkeste av alle kjente naturkrefter, men virker kun over ekstremt korte avstander. Den svake kjernekraften behandles kun overfladisk, men den forårsaker i hvert fall radioaktiv nedbryting av stoffer.

Atomet selv består så godt som utelukkende av tomrom: At jeg føler tastaturet mot fingertuppene mens jeg skriver dette - i stedet for at fingrene går rett igjennom tastaturet - skyldes at elektronene i fingertuppene og elektronene i tastaturet frastøter hverandre. Faktisk er alle våre sanser - på et fundamentalt nivå - basert på elektromagnetisme:
Sight: the electromagnetic waves that we call light waves convey their message by interacting with the electrons in the atoms of our retina. Hearing: atoms of air press against the atoms of our auditory canal, and the consequent skirmishing among electrons is interpreted by the brain as Bach's sonata for oboe and harpsichord. Taste and smell: food atoms poke their electrons against the atoms of the taste buds on our tongue and of the olfactory receptors in our nose, and the specific pattern of taste and smell receptors thus chafed informs the brain, Roast chicken.

Kjemien på sin side handler om å danne eller bryte elektromagnetiske bindinger for å skape ulike typer molekyler. Kovalente bindinger - det vi vanligvis forbinder med kjemiske bindinger - fungerer ved at to eller flere atomer deler elektroner for å fylle opp sine ytterste elektronskall. Atomer som mangler et elektron for å oppnå et fullt ytre skall, kan av og stjele dette fra et annet atom som kun har ett elektron i sitt ytterste skall. Førstnevnte atom får dermed et overskudd av elektroner (og følgelig negativ ladning) mens sistnevnte får et underskudd (altså positiv ladning). Siden motsatte ladninger tiltrekker hverandre, danner disse en kraftig binding - kjent som en ionebinding - som vi bl.a. finner i alminnelig bordsalt. Krystallstrukturen skyldes at molekylene kun tiltrekker hverandre i den ene enden (dvs. enden med motsatt ladning) og frastøter hverandre i den andre, med det resultat at molekylene automatisk arrangeres i et regelmessig, repeterende mønster. Metallbindinger kjennetegnes ved at elektroner deles av mange atomer samtidig og forklarer bl.a. metallers strømledende egenskaper.

Andre typer bindinger er langt svakere, slik som hydrogenbindinger: Hvis vi tenker oss vannmolekylet som et Mikke-Mus-hode hvor selve hodet er et oksygenatom og ørene er hydrogenatomer, så legger oksygen-hodet beslag på de felles elektronene en uforholdsmessig stor del av tiden med det resultat at hodet får en svak negativ, og ørene en svak positiv ladning. Dette er nok til å få vann til å danne dråper eller forårsake overflatespenning. Den svakeste formen for bindinger er kjent som Van der Waal-bindinger, og oppstår ved at elektronene i et atom søker over mot en side av elektronskyen for å komme seg lengst mulig vekk fra elektronene i et nabo-atom. Dette gjør atomet meget svakt polarisert, men nok til f.eks. å binde sammen flakene av grafitt i en blyant.

I kapitlet om evolusjonær biologi kommer det til å handle mye om bevisene for at evolusjonslæren er mer enn en ”teori” i den folkelige betydningen av ordet, samt hvorfor intelligent design er en bløff. Dette er forståelig i en bok som primært er skrevet for et amerikansk publikum. Jeg kunne likevel ikke helt la være å irritere meg over de obligatoriske forsikringene om at det ikke er noen konflikt mellom evolusjon og religiøs tro, spesielt ettersom en profilert ateist som Angier selv åpenbart ikke står helt inne for et slikt syn.

Men uansett lykkes kapitlet godt i å vise hvor mange uavhengige bevisrekker som alle peker mot et felles genetisk opphav for alt liv: Allerede før Darwins tid var det klart for biologer at arter kunne klassifiseres i grupper og undergrupper etter graden av likhet på en måte som til forveksling liknet et slektstre, f.eks. at hvaler og delfiner hørte hjemme blant pattedyr, mens likhetene med fisker var av mer overfladisk art. Virveldyr oppviser f.eks. mange av de samme knoklene på de samme stedene, men bøyd og strukket i ulike former for å tilpasses ulike funksjoner, nærmest som variasjoner over samme "grunntema". Vi ser også at arter som avviker sterkt fra hverandre i fullt utviklet form, likner hverandre til forveksling tidlig i fosterutviklingen. Fossilrekken viser entydig at fossilene blir gradvis mer primitive, samt mer forskjellige fra nålevende arter, jo dypere vi leter, og likhetene på protein og molekylnivå - inkludert defekter i vårt DNA som vi deler med sjimpansene - vitner om biologisk slektskap like definitivt som noen farskapstest. Det er heller ikke riktig at vi aldri observerer evolusjon i sanntid: Vi observerer evolusjon hver gang bakterier utvikler resistens mot antibiotika og hver gang et insektmiddel slutter å virke.

Darwins innsikt var at ikke alle individer av samme art stiller like sterkt i kampen for å overleve. I vill tilstand dør de fleste individer før de får sjansen til å reprodusere seg, mens de få som lykkes viderefører de samme egenskapene som hjalp dem å lykkes til avkommet. Prosessen er kjent som naturlig utvalg, og forklarer hvordan nye arter utvikler seg over tid: Tilfeldige mutasjoner fører til genetisk variasjon. De genetiske kodene som resulterer i de best utrustede individene vil lettere – og derfor oftere – gå i arv enn andre, og akkumuleres derfor i populasjonen over tid, mens konkurrerende gener fortrenges og blir borte. Over veldig lang tid akkumuleres så store genetiske endringer at vi kan snakke om en ny art.

Molekylær biologi handler om maskineriet inne i en celle. Eukariotiske celler, som danner basisen for flercellede organismer, kjennetegnes ved en kjerne som rommer cellens genetiske kode. Mellom kjernen og cellens ytre membran finner vi cytoplasmaen som omgir cellens "indre organer", deriblant kjemiske energifabrikker kalt mitokondrier som opprinnelig har vært selvstendige organismer, og fremdeles har sitt eget DNA. De fleste celler er for små til å se med det blotte øye, men noen er også digre. Faktisk er et strutse-egg - eller i det minste plommen i et strutseegg - en enkelt celle!

Med noen ganske få unntak inneholder alle våre celler et fullstendig sett med instruksjoner for å bygge den ferdige personen, kodet i DNA. DNA-molekylet likner en "spiraltrapp" hvor hvert "trappetrinn"* består av et bestemt par av kjemiske forbindelser kalt baser. I alt finnes det fire slike baser kjent som Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin - som regel forkortet til A, T, G og C, og hver base har sin komplementære motpart: A opptrer alltid i kombinasjon med T, og G i kombinasjon med D. Basene kan forstås som "bokstavene" i den genetiske koden og rekkefølgen de forekommer i utgjør "ordene". Når cellen skal dele seg, splittes DNA-molekylet på midten nærmest som en glidelås, og hver halvdel fungerer som mal for en fullstendig ny kopi av det opprinnelige molekylet.

* Takk til Bill Bryson for den analogien.

Foruten å lage kopier av seg selv, er hovedfunksjonen til DNA-molekylet å kode proteiner. Og proteiner er langt mer enn hamburger: Det er de som omsetter den genetiske koden i praksis og holder cellens vitale funksjoner i gang. En enkelt celle kan inneholde så mye som 50 000 ulike typer proteiner, alle med sine helt spesielle funksjoner. De fleste er ensymer som kontrollerer cellens kjemiske prosesser. Andre utgjør cellens "skjelett", og gir cellen dens struktur. Alle proteiner er laget ved å kobinere de samme 20 aminosyrene i forskjellige rekkefølger, mens et proteins spesifikke funksjon. følger av dets form Når et nytt protein skal produseres, må DNA-molekylet atter splittes for å avdekke den genetiske oppskriften for det aktuelle proteinet. Andre proteiner lager deretter en kopi av oppskriften i RNA som deretter transporteres ut av cellekjernen til en av cellens mange proteinfabrikker kjent som ribosomer.

Geologien handler om jordens oppbygning og kreftene som er med å forme den. Jordens indre kjerne er ca. på størrelse med månen, og består hovedsaklig av jern og nikkel. På tross av en temperatur nær solens overflatetemperatur, holder den indre kjernen seg solid på grunn av det enorme trykket. Den ytre kjernen er ca. på størrelse med Mars og flytende. Strømninger i denne flytende massen genererer jordens magnetfelt som får kompassnålen til å peke mot nord og beskytter oss mot farlige solvinder. Over den ytre kjernen ligger jordens mantel, hovedsaklig bestående av silisium, oksygen og div. metaller. I motsetning til det mange (inkludert meg) alltid har trodd, består mesteparten av mantelen ikke av flytende lava, men solid eller ekstremt seigtflytende stein. Selve jordskorpen utgjør bare en halv prosent av jordens masse og en prosent av dens volum.

Som de fleste sikkert vet fra før, er jordskorpen og den øvre mantelen delt opp i såkalte tektoniske plater som er i kontinuerlig bevegelse. Drivkraften bak denne aktiviteten er varme fra jordens indre som forsøker å flykte ut i rommet. Mesteparten av dette er restvarme fra jordens fødsel for ca. 4,55 milliarder år siden, mens resten kommer fra radioaktive stoffer som brytes ned. Varmen fra jordens kjerne varmer opp steinmassene i den nedre mantelen slik at disse utvider seg og blir lettere med det resultat at de begynner å stige. Etter hvert som trykket reduseres, blir steinen også mer flytende og beveger seg enda lettere. Men idet massen fortsetter å stige avgir den varme til de kjøligere omgivelsene rundt helt til steinen trekker seg sammen og begynner å synke igjen.

Noe av denne massen trenger gjennom jordskorpen i form av magma, og forårsaker vulkaner. En del av magmaen trenger gjennom sprekker i havbunnen, og fortrenger eldre havbunn som til slutt tvinges ned i mantelen igjen via såkalte subduksjonssoner. Slik "resirkuleres" havbunnen fortløpende, slik at denne over alt fremstår som vesentlig yngre enn kontinentene. Fordi kontinentalplatene hovedsaklig består av lettere materialer, flyter de for det meste oppå subduksjonssonene. Bevegelser i kontinentalplatene forårsaker kontinentaldrift, mens jordskjelv skyldes plutselig frigjøring av oppbygd spenning mellom to plater som ligger og gnisser mot hverandre. Når en kontinentalplate dukker under en annen og ned i mantelen, løftes den andre også oppover, hvilket gir opphav til fjellkjeder som Himalaya.

I kapitlet om astronomi kan vi lese at hele vårt univers oppstod fra et virtuelt intet for ca. 13,7 milliarder år siden i en hendelse kjent som the Big Bang. Vi har lett for å tenke på universets fødsel som en kolossal eksplosjon i rommet, skjønt det ville vært mer korrekt å si at rommet selv begynte å eksistere og utvide seg med ufattelig hastighet, slik det fremdeles utvider seg i dag. Umiddelbart etter the Big Bang var universet i totalt kaos, alt var ren energi og ekstremt varmt. På så godt som ingen tid hadde tyngdekraft, sterk kjernekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme skilt seg til separate krefter, og kort tid etter begynte energi å "stivne" til de kjente elementærpartiklene og danne atomer.

Mesteparten av all kjent materie i universet består av det enkleste atomet, kjent som hydrogenatomet, med ett proton i kjernen og ett elektron i bane rundt. I tillegg til alt hydrogen i universet ble en viss mengde helium og små mengder lithium og beryllium skapt i selve Big Bang, mens alle andre grunnstoffer er skapt ved å smelte sammen atomer i en prosess kalt fusjon som foregår inne i stjerner hvor trykket og temperaturen er sterke nok til å overvinne elektromagnetismen og bringe protonene tett nok sammen til at den sterke kjernekraften kan gjøre seg gjeldene. Når dette skjer, frigjøres store mengder energi som er kilden til stjernens lys og varme. De tyngste stoffene skapes når en supermassiv stjerne eksploderer i en av de mest dramatiske hendelser i universet, kjent som en supernova.

Stjernene selv oppstår ved at tyngdekraften får enorme skyer av gass til å trekke seg sammen til roterende skiver. I sentrum av skiven øker trykket og temperaturen til hydrogen begynner å fusjonere til helium, og stjernen begynner å lyse. Dette er nøyaktig den samme prosessen som foregår når en hydrogenbombe eksploderer, og ville sprengt stjernen i filler på et øyeblikk hvis det ikke var for den enorme tyngdekraften som virker motsatt vei. Planeter og asteroider dannes av det som blir til overs av den opprinnelige skiven. Merk for øvrig at selv om universet er mørkt, er så godt som alt vi vet om det lært ved å studere lys.

Hvis The Canon faller i smak, kan jeg også anbefale A Short History of Nearly Everyting av Bill Bryson som tar for seg mye av det samme og mer. Bryson er ellers mest kjent for sine reisebøker, og legger opp stoffet på en litt annen måte enn Angier, men begge skriver elegant, morsomt og med en smittsom entusiasme for stoffet. Hvis du i tillegg får med deg Carl Sagans klassiske Cosmos-serie, bør du etter hvert ha et ganske brukbart grep på det mest grunnleggende innen vitenskapen.

Read More...

Stop Sylvia Browne

Jeg er selvsagt alt for sent ute men vi skal nå gå her for oppdateringer da den originale siden har blitt kidnappet.

Read More...

mandag, november 10, 2008

Gunnhild Oftedal om el-overfølsomhet

Gunnhild Oftedals foredrag om stråling og el-overfølsomhet for Studentenes Skeptikerlag (NTNU) kan nå streames fra:
http://org.ntnu.no/skeptisk/download/SSL-08-11-04-Oftedal.mp3 (vær obs. på lavt volum de første 12 sekundene).

Video av foredraget kommer etter hvert.

Read More...

søndag, november 09, 2008

Metal Søndag 9. november


Scorpions - Blackout
Polydor, 1982

Dette er kanskje mitt favorittalbum av Scorpions. Dette er definisjonen på catchy 80-talls metal. Etter å ha hørt på dette albumet en gang kommer nesten alle refrengene og riffene til å sitte fast i hodet ditt.
Låtene på Blackout er 50 % kommersiell heavy metal og 50 % kommersiell hard rock, så dette er ikke akkurat det mest brutale du noen gang kommer til å høre. En god del av hard rock materialet er rolige ballader, men de har bestandig gode riff som gjør dem akseptable å høre på.
Sistesporet When the Smoke is Going Down er en av disse balladene, men er faktisk en av de beste låtene på albumet. Klaus Meine synger om hvordan livet på scenen er livet han ønsker å leve, og selv om det kanskje ikke er det dypeste man kan synge om er denne låten overraskende atmosfærisk. Er du en veldig sentimental metalhead som drømmer om hvordan det er å stå på scenen er det ikke umulig at du blir rørt av When the Smoke is Going Down.
Men når det kommer til metal materialet er det tøffe og raske riff hele veien i skikkelig 80-tallsstil. Låter som China White har virkelig tunge riff som kan konkurrere med det meste som kom ut i 1982.

Klaus Meine undergikk halsoperasjon før dette albumet, så det var snakk om å få Don Dokken til å gjøre vokalen, men det ble det ikke noe av og Klaus Meine gjorde all vokalen selv. Det eksisterer demoer med Don Dokken som synger noen av låtene på Blackout, men jeg har ikke hørt dem. Til tross av at han kom rett fra en halsoperasjon klarer Klaus Meine å gi en fantastisk vokalprestasjon på dette albumet.
Er du ute etter underholdene 80-talls metal er dette album du må skaffe deg.

--------------------------------

Wynterborne er et melodiøst death metal band fra USA som har gitt ut en demo. Du kan høre dem på deres Myspace.

Her er metal musikkvideoer.

Goblin Cock - Stumped

Van Canto - Battery
Metallica cover

Blood Freak - Go For The Grossout...
Fanvideo

Read More...

NOVA: Did God Have a Wife?

Read More...

Slåsshansker

- Vi må ta på oss slåsshanskene.

(...) vi må ta av oss slåsshanskene (...)

Alt på ett sted.

Read More...

fredag, november 07, 2008

I am the Product of a McDojo

I went into a training program in good faith. I didn't know much about karate, or even that there were different types of martial arts, but I did know that I wanted to learn how to defend myself.

To someone like me, whose only exposure was through TV and movies, when a school opens and you go to see the instructor, and he looks like what he does is a lot like the things you see on TV, you tend to believe that they really do know what they are doing. When the price seems reasonable and he says "you look like you're in pretty good shape, good enough I can promise you'll be a black belt in 2 years" you get excited, and you sign on the dotted line. When he offers you a 10% discount for paying cash up front, you jump at it. And then you start your classes, knowing that in just 2 years you'll be a black belt and you'll be able to defend yourself.

He was right. In 2 years I did get my black belt. I went through the test with a dozen other people, and we all paid $500 to test, and amazingly enough we all passed. We were downright proud of ourselves and each other for getting through 2 years of sweat with each other, helping each other to learn along the way.

Link

Read More...

My Experience In a Local McDojo

I have decided to write about my experiences in a sub-par Martial Arts studio named American Hapkido Karate. Before going off into detail, I will apologize for any possible grammatical mistakes that I may do in this article. If I do mess up and a certain sentence becomes unreadable because of it, just ask me what I meant and I will explain it to you.


My journey to this martial arts studio is probably the same story as everyone else who gets tricked into joining a McDojo. I was looking for a martial art that would teach me self-defense so I can be able to walk on t3h str33t. I started searching on the internet and I found a martial art named Hapkido. By what I read and what everyone was telling me, Hapkido would be the ultimate martial art to learn. I want to say at this point before I go into the rest of article that this is NOT an attack on Hapkido. I was shown video clips that people sent me of an attacker grabbing someone by the chest just to being thrown to the ground and be incapacitated. I saw a plethora of other videos that followed suit in that and I was more than impressed. I was ready to learn Hapkido. Now, to find a place that teaches it.....

Link

Read More...

Fang Shen Do: Tales From the Inner Circle

Hello all,


Firstly, I'd like to thank everyone who has posted about their past experiences with Fang Shen Do (aka Patenaude's Wing Chun Do) – they were a great read, and I can corroborate much of the allegations made against the “art” and it's founder. This forum is without question the best forum on exposing what Fang Shen Do is really all about... It should have come out years before, but nevertheless, the truth is finally starting to be told.


I would like to add my two cents to it – the following is some of my own darker personal experiences with the style and it's founder, Jacques Patenaude. I will not accuse the man of anything outright, but I will recount some of the more controversial experiences I had with the man and “his cult” over the years... I will let the reader draw his or her own conclusions.


I also hope that with me coming forward and telling my anecdotes, others who have had similar experiences with the man will also come forward with their own stories... I feel only the surface of what Fang Shen Do is all about has been scratched, and there's a lot more that needs telling.

Link

Read More...

tirsdag, november 04, 2008

AMO - Astronomer mot orddeling

De siste åra har en helt ny måte å mishandle det norske språket på blitt mer og mer vanlig, nemlig orddeling, eller særskriving som det egentlig heter. Ord som spisestue blir til spise stue, lammelår blir til lamme lår og hostesaft blir til hoste saft. Vi i AMO mener slik språkvandalisme bør bekjempes med alle lovlige midler, siden særskriving kan gjøre en tekst tung å lese, kan føre til misforståelser og er et skritt nærmere en enda sterkere anglifisering av språket vårt.

På denne sida vil vi vise hvor utbredt orddelingstrenden er ved å vise eksempler tatt fra foretaksnavn, avisoverskrifter, reklamer osv. Vi er avhengige av bidrag fra deg, så gi oss eksempler på orddeling eller annen snodig norsk, så skal vi legge dette på nettet så fort som mulig. Send helst utklipp, fotografier eller bilder i elektronisk form (jpg-, bmp-, tif- eller gif-filer), så blir sida mer spennende å lese.

Link

Read More...

mandag, november 03, 2008

Minner om forelesning, tirsdag den 4.

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? - Om tro og viten om el-overfølsomhet og andre helseskader forbundet med elektromagnetiske felt.

Forelesning med Gunnhild Oftedal, førsteamanuensis ved HiST og veileder i biofysikk ved NTNU. Hun er ekspert på elektromagnetiske felt og biologiske effekter.

Arrangementet finner sted i R2 (Realfagbygget, Gløshaugen) kl 19.30, og er som vanlig åpent for alle.
http://org.ntnu.no/skeptisk/program

Read More...

Denon AKDL1 Dedicated Link Cable

Skikkelig god kabel!

I installed one of these cables between my gigabit ethernet switch and my Canon Pixma 6700 color printer. I know it's not a sanctioned use, but I was looking for the ultimate in speed and color fidelity. I'm freaky that way.

The first time I downloaded a picture to the printer over this cable, the bits moved so fast the printer collapsed into a naked singularity, right there in my office.

Please, for the love of God, please, do not use these cables! The very existence of Earth may depend on your decision!


Flere hundre stykker har tatt seg bryet med å legge inn anmeldelser på dette vidunderlige produktet. De har også tagget produktet som cheap, Alpha Centauri, alien etc. Den latterlig lave dollarkursen tatt i betraktning så er nok dette ett veldig godt kjøp for en kvalitetsbevisst stereofil nordmann. Så LØP OG KJØP!!! Billigere blir det sikkert ikke!

Denon does not provide the necessary warning regarding the directionality of the cable. As I write this email, a small black hole is tearing through the space time fabric of my living room, consuming everything in its path (including my former pet Chihuahua, Wolfgang).

Read More...

En dypt alvorlig situasjon

Krisen i Kongo brer om seg og det er nå 2 millioner mennesker på flukt. Regjeringen trår til med 15 millioner kroner for å bøte på. Jeg vet riktignok ikke hvor mye som har blitt bevilget tidligere men jeg har litt vondt for å tro at kroner 7,50 per person vil gjøre allverdens, i hvertfall ikke i ett lengre perspektiv. Fordeler vi det over ti dager så er vi nede i 75 øre per person per dag, 100 dager blir til 7,5 øre per person per dag...

Skulle vært oss som hadde havnet i en slik situasjon, hvor glade hadde vi ikke blitt over å ha motatt to-tre snegler fra Frankrike, ett par oliven i fra Italia og ett halvt pølsebrød fra Tyskland? Jeg begynner så smått å tro at når utenriksministeren sier at situasjonen er dypt alvorlig så er det politisk kode for at vi ikke egentlig har tenkt å gjøre noen ting som helst.

Read More...

søndag, november 02, 2008

Tool - Parabola

Read More...

Metal Søndag 2. November


Suffocation - Effigy of the Forgotten
Roadrunner Records, 1991

Jeg har tidligere skrevet om EP-en Human Waste som Suffocation gav samme året som de gav ut dette albumet. Effigy of the Forgotten er i bunn og grunn albumversjonen av Human Waste. Alle låtene på EP-en er å finne på albumet, men her er de blitt spilt inn på nytt med bedre produksjon (i tillegg til 4 nye låter).
Nå kan man argumentere for at noe av råskapen forsvinner med bedre produksjon, men i dette tilfellet skaper det den rette stemningen som teknisk og brutal death metal skal ha. Man får virkelig et mer klinisk og kynisk lydbilde som denne sjangeren skal ha. Dette er albumet som satte standarden for teknisk death metal.
Det er null rom for sentimentale følelser her, bare kald og klinisk brutalitet. Dette er virkelig hvordan den ekte amerikanske death metal sounden ble til. Det var selvsagt andre amerikanske band som dyttet death metal i denne retningen, men Suffocation er uten tvil blant de viktigste. Hvis du leter etter overgangen fra rå 80-talls death metal til brutal 90-talls death metal må du starte med Suffocation.

Er du en fan av teknisk death metal har du sikkert dette albumet fra før. Hvis du er interessert i death metal uansett type har du null grunner til å unngå Effigy of the Forgotten.

------------------------

Cast Iron er et ekte metal band fra Finland som har gitt ut en selvfinansiert EP. Jeg anbefaler på det sterkeste å sjekke ut deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Throes of Dawn - Vertigo

Speed Kill Hate - Walls of Hate

Vesen - See You in Hell

Read More...

lørdag, november 01, 2008

John Edward Crossing Over Parody

Read More...