LIBERALS ARE NOT THE SAME AS REPUBLICANS FOR F*CK SAKE | Innuendo Studios Reaction
|
| 0
kommentarer
torsdag, august 31, 2023
onsdag, august 30, 2023
tirsdag, august 29, 2023
mandag, august 28, 2023
Why didn't the western powers support the Christian Taiping Rebels? (Short Animated Documentary)
|
| 0
kommentarer
søndag, august 27, 2023
Metal Søndag 27. august
5Gegen5000 Records, 2008
Da jeg kjøpte begge albumene til Under the Pledge of Secrecy, så sjekket jeg ikke ut EP-en de gav ut først. Det er noe jeg har fikset siden jeg skrev anmeldelsen til debuten. The Convoluted Line fra 2008 er en 18 minutter lang EP som fungerer som en smakebit av hva Under the Pledge of Secrecy kom til å høres ut på deres album. De hadde allerede en god miks av deathcore, grindcore og mathcore her, men jeg vil si at dette er mer på mathcoresiden av ting. Det er veldig teknisk og aggressiv musikk som dytter grensen til å høres nesten kaotisk ut. Med unntak av siste sporet som er mer rolig og atmosfærisk, så kjører de på med full trykk hele veien. Faktisk så minner dette meg om det legendariske mathcorebandet The Dillinger Escape Plan. Ikke bare på er et musikalsk nivå, men platecoveret til The Convoluted Line minner veldig om platecoverne til de to første The Dillinger Escape Plan albumene. The Convoluted Line er ikke så metallisk som albumene. Med andre ord noe mer teknisk og intens hardcore enn det som egentlig kan beskrives som metal. Ikke at det er en dårlig ting. Digger du tekniske og brutale saker uansett sjanger, så er dette absolutt en EP som er verdt å skaffe seg.
Det er ikke så mye mer å si som jeg ikke allerede sa da jeg skrev om debuten. Det er riktignok ikke noe hint av jazz slik som det var på debuten, men ellers er begge utgivelsene ganske like. Har du hørt og digget noe av det Under the Pledge of Secrecy har spilt inn på albumene, så burde du absolutt sjekke ut EP-en som de startet med.
------------------------------------------------------------------------------------
Slug Gore er et italiensk grindcoreband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 26, 2023
fredag, august 25, 2023
torsdag, august 24, 2023
onsdag, august 23, 2023
The Syndicalism of Edouard Berth | Disciple of Georges Sorel | French Revolutionary Socialist
|
| 0
kommentarer
tirsdag, august 22, 2023
mandag, august 21, 2023
søndag, august 20, 2023
Metal Søndag 20. august
Earache Records, 2006
Etter å ha gitt tre album som mange anser som bandets svakeste, så var The Stench of Redemption fra 2006 ansett som Deicide sitt store comeback. The Stench of Redemption var albumet som viste at de var i stand til å lage låter som rivaliserte de tidlige klassiske albumene i kvalitet. The Stench of Redemption har fortsatt det samme sataniske og anti-kristne death metalsounden som alle de tidligere albumene, og det er fortsatt brutale saker, men det er en nyere og freshere sound med to nye gitarister. Mye av den klassiske sounden var takket være brødrene Eric Hoffman og Brian Hoffman, de ble sparket ut av bandet i 2004, og erstattet med tidligere Cannibal Corpse gitarist Jack Owen og Ralph Santolla, som av alle ting kom fra det melodiøse heavy metalbandet Millenium. Sistnevnte gitarist hadde absolutt en mer teknisk og melodiøs stil enn hva Deicide er kjent for, og som et resultat, har dette albumet langt mer melodiøse gitarharmonier og gitarsoloer enn hva som var vanlig på tidligere album. Og til tross av det, så tar det ikke noe i fra den brutaliteten og ondskapen som er en såpass stor del av Deicide sitt lydbildet.
Selv om jeg liker de tre forrige albumene og synes de er undervurderte, så er det ingen tvil om at The Stench of Redemption er flere mil over dem i kvalitet. Dette er alt det et klassisk Deicide album skal være med intens death metal og Glen Benton som spyr ut sitt uendelig hat for kristendommen. The Stench of Redemption er mer enn bare et comebackalbum til den kvaliteten som Deicide var kjent for, det er en klassiker på samme nivå som deres 90-tallsalbum.
-------------------------------------------------------------------------------------
Descent of Man er et amerikansk death metalband som har gitt ut fire selvfinansierte EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
The Exploited cover.
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 19, 2023
fredag, august 18, 2023
onsdag, august 16, 2023
tirsdag, august 15, 2023
mandag, august 14, 2023
søndag, august 13, 2023
Metal Søndag 13. august
Selvfinansiert, 2015
Encyclia er den første utgivelsen av det italienske black metalbandet laCasta. Teknisk sett er den digitale singelen No Hope, som er en av låtene på denne EP-en, den første utgivelsen, men Encyclia er en mer skikkelig utgivelse i mine øyne. Encyclia er et sekund fra å være 17 minutter lang og det er nesten 17 minutter med veldig moderne black metal som tar tydelig inspirasjon fra hardcore punk. Den ropende vokalen er kanskje det mest åpenlyse hardcore elementet, men det er også hint av det i det instrumentelle. Det er hardtslående og tung black metal som effektivt skaper en atmosfære av ren negativitet og mørke. Dyster og aggressiv hele veien med en veldig god tyngde. Det er en lo-fi kvalitet til lydproduksjonen, men på en måte som ikke tar noe vekk fra de knallharde riffene.
Encyclia er en veldig god start for et interessant band som går inn for å skape mørk musikk. Det er ganske rett frem black metal på overflaten, men ettersmaken av hardcore gjør at det høres mer fresht og unikt ut sammenlignet med de uendelige hordene av andre black metalband. Absolutt en utgivelse som er verdt å spore opp hvis du er en fan av den mørke undergrunnen av italiensk black metal.
--------------------------------------------------------------------------------------
Fínín er et amerikansk enmanns black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre musikken på Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
torsdag, august 10, 2023
tirsdag, august 08, 2023
mandag, august 07, 2023
søndag, august 06, 2023
Metal Søndag 6. august
Astrohenge - II
Eyesofsound, 2011
Året rett etter deres ganske så interessante selvtitulerte debut, så gav Astrohenge ut oppfølgeren med den ganske så rett frem tittelen II. I likheten med debuten, så er det snakk om instrumentell musikk som er psykedelisk og teknisk. Låtene er den ene riffsalaten etter den andre, men på en måte som gir sammenheng og en fascinerende struktur. Enten det, eller så er det bare at min ADHD diagnose gjør at jeg kan nyte den ekstremt så dynamiske strukturen i større grad enn det normale folk er i stand til. Musikken her har som man burde forvente fra debuten veldig tekniske strukturer med mye som foregår i alle instrumentene. Noe jeg ikke nevnte da jeg skrev om debuten er at det er to gitarister, men ingen bassist. Noe som overrasket meg litt siden det er ingen tvil om at riffene er harde og tunge riff med røtter i sludge metalsjangeren. En annen ting som også dukker opp på II, som jeg heller ikke nevnte da jeg skrev om debuten, var bruken av piano gjennom låtene og hvor effektivt det er som en del av det progressive lydlandskapet.
Likte du debuten eller liker du unik og anderledes instrumental og progressiv musikk, så er det en selvfølge at du burde høre på oppfølgeren. II er en halvtime med intens og eksperimentelt metal, altså ti minutter kortere enn debuten. Men i gjengjeld med en såpass kortere spilletid, så rekker ikke albumet å bli kjedelig. Det er en halvtime med intensitet og det passer meg perfekt.
--------------------------------------------------------------------------------------
Necronomicon ex Mortis er et amerikansk death metalband om har gitt ut fire demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 05, 2023
fredag, august 04, 2023
Why was the USA the first to deal with the Barbary Pirates? (Short Animated Documentary)
|
| 0
kommentarer
torsdag, august 03, 2023
onsdag, august 02, 2023
tirsdag, august 01, 2023
Abonner på:
Innlegg (Atom)
