The American Bombing of Trondheim, Norway
|
| 0
kommentarer
mandag, august 31, 2026
søndag, august 30, 2026
Metal Søndag 30. august
Earache Records, 1991
Det er ingen tvil om at Morbid Angel er et av death metalsjangerens viktigste band og Altars of Madness fra 1989 er en av sjangerens store klassikere som banet veien for sjangeren utover 90-tallet. Morbid Angel som band var dannet allerede i 1984 og hadde mange av låtene skrevet for debuten lenge før den kom ut. Ikke bare det, de hadde spilt inn låtene som et album allerede i 1986. Abominations of Desolation er albumet som kunne ha forandret sjangerens historie radikalt om det hadde kommet ut som planlagt samme året som det ble spilt inn. Musikken er kanskje ikke like intens og like nær moderne death metal som musikken på Altar of Madness, men det er ingen tvil om at dette er tidlig death metal og man kan høre mye av det som skulle definere sounden til Morbid Angel her. Det er fortsatt veldig mye thrash i sounden og det er veldig tydelig at er Slayer en stor inspirasjon, men den hese vokalen er nær nok growling og brutaliteten er der til at dette kvalifiserer som death metal. Så hvorfor ble ikke Abominations of Desolation gitt ut? Trey Azagthoth misslikte det, og det var mye uenigheter mellom han og Mike Browning, som sto for både trommer og vokal. Nok uenigheter til at Mike Browning forlot bandet og dannet det ikoniske, men ikke like kjente bandet Nocturnus.
Når det er sagt, så er jeg glad Abominations of Desolation ikke ble utgitt før 1991 og at vi istedet fikk Altar of Madness i 1989. Det er ingen tvil om at Altar of Madness er et mye bedre album med langt mer brutalitet og energi, og ikke minst mye bedre instrumentering. Jeg liker sloppy tromming og det fungerer her, det er bare så mye tammere enn hva som kom senere. Man kan spekulere på hvordan dette albumet kunne ha inspirert en bølge av death metal mye tidligere hvis det hadde kommet ut i 1986, musikklandskapet kunne ha sett veldig anderledes ut i dag. Men som nevnt, er jeg glad vi fikk en mye bedre debut noen år senere. Abominations of Desolation er uansett en veldig kul kuriositet som til slutt ble utgitt slik vi kan høre den i dag. Det er en selvfølge at dette er et album som er verdt å sjekke ut hvis du digger Morbid Angel og old school death metal.
---------------------------------------------------------------------------
Rotting in the Chapel er et amerikansk death metalband som har gitt ut fire demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 29, 2026
fredag, august 28, 2026
torsdag, august 27, 2026
onsdag, august 26, 2026
tirsdag, august 25, 2026
mandag, august 24, 2026
søndag, august 23, 2026
Metal Søndag 23. august
Metalodic Records, 2011
Hvem er Sylvain Rouvière? Ikke vet jeg. Han er en fransk fyr som kan synge, spille gitar og keyboards, og gjennom en lang rekke gjestemusikere spilte inn et album i 2011. Er gjestemusikerne spesielt kjente? Egentlig ikke med mindre du er veldig opptatt av power metal. Sylvain Rouvière er ikke noen med bakgrunn i noen band, han er bare noen som kjenner folk og gikk inn for å spille inn dette albumet. Musikalsk er det snakk om melodiøs heavy metal som er tydelig inspirert av AOR. Jeg skal ikke si at det ligger på grensen mellom heavy metal og hard rock siden det er for mye power metal, men hvis man hadde kuttet ut de tyngste låtene og roe ned gitarene i resten av låtene, så hadde dette blitt til et godt gammeldags AOR album fra 80-tallet.
Hvis jeg skal sammenligne dette med noe mer kjent, så vil jeg si at mye av musikken har likheter med Dio. Det er sikkert en lang liste med melodiøs heavy metal og power metal jeg kunne sammenligne Sylvain Rouvière's Kaktus Project med, men det er flere låter her som får meg til å tenke Dio. Så tenk Dio med mer keyboards og en mer AOR sound, og du har en god idé hvordan Superstition høres ut som et album. Minus vokalen så klart. Sylvain Rouvière er mer enn en god nok vokalist, samme kan man selvsagt si om gjestevokalistene, men jeg kan ikke forstå hvorfor han trodde det var en god idé å avslutte albumet med en cover av Bohemian Rhapsody av Queen. Det er en låt som kun Freddie Mercury kunne synge, og selv om det ikke er et direkte dårlig cover, så er det heller ikke noe som når originalen. Uten om det, så er Superstition absolutt et obskurt stykke med melodiøs metal enhver fan av melodiøs rock og metal burde sjekke ut. Digger du måten AOR begynte å dukke opp i power metal og heavy metal på 2000-tallet, så er dette et av de albumene du burde spore opp.
------------------------------------------------------------------------
Eusapia er amerikansk black metalband med tre demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer
|
| 0
kommentarer
fredag, august 21, 2026
torsdag, august 20, 2026
onsdag, august 19, 2026
tirsdag, august 18, 2026
mandag, august 17, 2026
søndag, august 16, 2026
Metal Søndag 16. august
Avant Records, 1992
Buckethead er et navn som burde være kjent for de fleste som liker sær og eksperimentell musikk. Han er gitargeniet med den hvite maska og en KFC kyllingbøtte som hatt, og han har gitt ut nesten tusen album, Pike serien av album er på over 800 når jeg skrivet denne anmeldelsen. Så det er mange Buckethead album der ute man kan høre på, så man kan nesten like godt starte med det første. Bucketheadland fra 1992 er hvor hans lange diskografi starter og hvor man kan høre mange av de musikalske konseptene som dukker opp på senere album, og ikke minst mytosen rundt Buckethead som en karakter. Over en time med rar musikk fordelt over to CD-er, med mesteparten av musikken på den første disken og en håndfull av remixer på den andre disken. Musikken er miks av ting som kan beskrives som eksperimentell rock og metal i for det meste veldig korte låter som knapt strekker seg imot to minutter. Det er selvsagt en liten håndfull lengre låter, inkludert en på hele åtte minutter. Mellom og i låtene som består av sært og atmosfærisk gitarspill er det mye snakking fra karakterer som jeg antar er spilt for det meste av Buckethead. Det er et vagt plot om fornyelseparken albumet er titulert etter og kjemperoboter, samt andre ting.
Så er dette det beste albumet å starte med siden det er det første? Jeg vet ikke. Det var ikke mitt første, det var oppfølgeren som jeg hørte på ganske så ofte i flere år før jeg fikk tak i dette albumet, og jeg vil si at oppfølgeren gjorde mange av disse konseptene bedre. For meg er dette et veldig bra album siden jeg liker ulyder og musikk som høres ut som det er fra en mentalt ustabil person, men jeg ser mange negative anmeldelser online som gir Bucketheadland langt lavere poeng sum enn det fortjener. Det er absolutt et album for en særing som meg. Selv om Buckethead er amerikansk, så ble Bucketheadland gitt ut av det japanske plateselskapet Avant Records i 1992 og har ikke blitt reutgitt siden den gang. Det vil fort koste deg minst en tusenlapp å skaffe deg dette album i dag. Jeg var heldig nok til å få dette albumet som gave, men med tanke på at jeg elsker slik sær musikk, så tror jeg at jeg ville ha vært villig til å betale den prisen for et slikt kult og underholdende album som Bucketheadland.
---------------------------------------------------------------------------
Virulence er et amerikansk death metalband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 15, 2026
fredag, august 14, 2026
torsdag, august 13, 2026
onsdag, august 12, 2026
tirsdag, august 11, 2026
mandag, august 10, 2026
søndag, august 09, 2026
Metal Søndag 9. august
Deviate Death, 2004
2000-tallet var en gullalder for idiotisk musikk med lavmålhumor, spesielt innenfor tung og brutal musikk. Burger Grill er det første og eneste albumet av det australske bandet Bowelmouth. I stedet for et lyrikkhefte, så er det en tegneserie hvor kokken på en skikken skitten burger restaurant ser ei heit dame bestille en burger, så han løper på dass for å ronke, tørker opp sædspruten og senere bruker samme filla til rense et burger brød som falt på det skitne golvet. Selv om det ikke er noe lyrikk i heftet, så er all lyrikken tilgjengelig online. Den er akkurat om de ekle emnene man kan tenke seg foregår i en nedslitt og uhygienisk burgersjappe, samt en rekke andre perverse ting rundt kroppvesker og funksjoner. Det er fem ekle humorsketsjer mellom låtene og det er ingen tvil om at de alle har et australske aksang.
Musikalsk er det snakk om death metal med den korte og intense låtstrukturen til grindcore med alle låtene i underkant av to minutter. Siste sporet er ni minutter langt, men det er bare stillhet etter den siste humorsketsjen frem til noen få sekunder på slutten av sporet hvor de gjør narr av konseptet med gjemte bonusspor. Noen vil kanskje beskrive dette som death 'n' roll i måten riffene groover og er catchy, men jeg har sett dette albumet dukke opp i flere nu-metal lister, og jeg kan høre at Bowelmouth har inspirasjoner fra den sjangeren på Burger Grill. Det er et album som fanger opp året 2004 i både krass humor og i den type musikk som ikke tar seg selv seriøst. Musikk som har tydelig røtter i grindcore og death metal, men er litt groovy på en måte som er unik for denne tidsperioden. Burger Grill er den type album som ikke trenger å være noe mesterverk fordi det er god nok underholdning i sin korte spilletid og har den rette idiotiske holdningen som føles så riktig.
---------------------------------------------------------------------
Anima Mortalis er et salvadoransk teknisk death metalband som har gitt ut tre demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, august 07, 2026
torsdag, august 06, 2026
onsdag, august 05, 2026
mandag, august 03, 2026
søndag, august 02, 2026
Metal Søndag 2. august
Tee Pee Records, 2003
Jerusalem fra 1998 er et av tidenes beste og viktigste stoner doomalbum. Nesten en hel time lang låt med krypende sakte blytunge doomriff som oser hasjrøyk som ligger tåketykt over en kosmisk ørken. Det var et album som var perfekt, et album som best kan beskrives som en religiøs opplevelse å høre på. Sleep splittet opp samme året som de gav ut Jerusalem siden det var et helvete å spille inn det albumet på grunn av så mange tekniske ting som knapt fungerte i studio. Sleep var fremdeles oppsplittet i 2003, men behovet for mer av dette albumet var fortsatt der. Bandet var missfornøyd med hvordan Jerusalem hørtes ut, så gjennom Tee Pee Records, så fikk de utgitt en remix, Dopesmoker. Så er dette den ultimate utgaven av Jerusalem? Det er i alle fall en lengre en som strekker seg litt over en time i motsetning til de 52 minuttene originalen varte. Og det er ingen tvil om at det er et lite mer hakk tyngde i gitarene. Er det nok til at dette er den bedre utgaven? Det er vanskelig for meg å si siden min favorittversjon er automatisk den jeg hører på akkurat i øyeblikket.
I tillegg til å være en lengre versjon, så har Dopesmoker bonussporet Sonic Titan, liveopptak av en 11 minutter lang låt som ikke har vært på noe album før. Knallharde saker hvor vi kan høre hvor ekstremt tunge Sleep er når de spiller live. Lydproduksjonen er som forventet ganske rå, men klarer å fange opp hvor mye trykk det er i bassen og gitaren, og hvor intens låta er i sitt veldig sakte tempo. Så hvilket album skal man velge? Jerusalem eller Dopesmoker? Svaret er begge så klart. Når jeg hører på Jerusalem, så hører jeg på Dopesmoker rett etterpå. Og vil jeg høre på Dopesmoker, så setter jeg bestandig på Jerusalem først. Begge er en del av en og samme reise gjennom musikalsk perfeksjon.
-----------------------------------------------------------------------
Illusionless er et nederlandsk death metalband som har gitt ut to selvfinansierte EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
