Do "Babies in the Womb" Hate Kale?
|
| 0
kommentarer
fredag, september 30, 2022
torsdag, september 29, 2022
onsdag, september 28, 2022
mandag, september 26, 2022
søndag, september 25, 2022
Metal Søndag 25. september
Metal Crusaders, 2017
U.S. power metal har lenge vært en obskur stil fra de glemte avkrokene av 80-tallsmetal og har lenge som navnet antyder vært assosiert med Amerika. Men gjennom årene har metalheads fra hele verden oppdaget band som Manilla Road og Omen, og som et resultat har nye band dukket opp som holder stilen i livet fra alle tenkelige land der heavy metal og tidlig power metal er verdsatt. Spanske Kramp er et slikt band som kjører på med episke galopperende riff av den ekte old school heavy metal sorten. Det er sverd og magi hele veien på den nesten 18 minutter lange EP-en Wield Revenge, med en litt rå lydkvalitet som gir musikken den følelsen av at man hører på noe obskurt fra 1984. Vokalist Mina Walkure har den rette stemmen for denne type musikk. Hun fremfører vokalen med lite skrik og skrål, og presser stemmen sparsomt, slik at når hun går for de høyere notene, så er det på akkurat de rette stedene.
Wield Revenge er et kort og godt stykke ekte heavy metal. Ingenting altfor originalt, men alt er gjort riktig og stemningen er magisk. Det er en kort EP og dermed en perfekt oppvarming for albumet Kramp skulle gi ut noen år senere. Er du ute etter et band som holder ekte metal i livet, så er Kramp det rette bandet å sjekke ut, og denne EP-en er absolutt en utgivelse du ikke burde hoppe over før du sjekker ut debuten.
------------------------------------------------------------------------------
Plague 9 er et australsk thrashband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
For noen uker siden, så skrev jeg om debuten til Piledriver. Dessverre døde frontmannen Gord "Piledriver" Kirchin den 22. september av lungekreft. Han ble 60 år gammel og canadisk metal er fattigere nå som han er død.
Nå over til metal musikkvideoer.
Helloween cover.
|
| 0
kommentarer
lørdag, september 24, 2022
fredag, september 23, 2022
torsdag, september 22, 2022
"Real" Klingon Bat'leth Fighting - Let's TEST its Effectiveness!/Future vs. Past: Can a Bat'leth Defeat a Longsword?
|
| 0
kommentarer
onsdag, september 21, 2022
tirsdag, september 20, 2022
mandag, september 19, 2022
søndag, september 18, 2022
Metal Søndag 18. september
Selvfinansiert, 2016
New York er kjent for sine brutale og intense death metalband, med noen av de mer kjente på den mer tekniske siden av ting. Et slikt band er Crator som ble dannet i 2012. De er ikke et band bestående av amatører som bare dukket opp en dag, men er et prosjekt fylt med veteraner fra den brutale og tekniske scenen. John Longstreth fra Origin, Dim Mak, Skinless, Angelcorpse og en hel rekke andre band på trommer, Jason Keyser fra Origin og Skinless på vokal, og bassist Colin Marston som er i altfor mange band til å nevne. Den eneste i bandet som ikke har altfor mange imponerende band på sin resumé er gitarist Jeff Leifer. Når jeg sier teknisk death metal og man ser at to av bandmedlemmene er med i Origion, så er det lett å tro at dette kommer til å være kliniske saker, men Crator er langt mer skitten i sounden og har nesten en black metalkvalitet i hvordan alt høres ut. Det er teknisk, brutalt og atonalt, men klinisk er det siste ordet jeg ville ha brukt for å beskrive dette albumet. Intens er et langt bedre ord og mye av det som gjør dette tekniske er samspillet mellom bass og gitar. Det skjer hele tiden noe interessant med det instrumentelle, så bassen er så mye mer enn bare et rytmisk instrument slik det ofte er i så mange andre band. Med den raske trommingen, så kjører Crator på med lynrask og presis death metal som river i øregangene.
Crator er nok mer et sideprosjekt enn et fulltidsband, så hvorvidt det kommer noen gang en oppfølger til The Ones Who Create : The Ones Who Destroy er veldig usikkert. Crator er et prosjekt jeg håper blir til noe mer enn bare et album siden dette er en intensitet altfor få tekniske death metalband klarer å skape siden de ofte går for å vise hvor teknisk de kan spille fremfor å skrive gode låter. Jeg trenger forfriskende band som Crator for å påminne meg hvor bra denne stilen av death metal kan være.
---------------------------------------------------------------------
Bloody Unicorn er et italiensk melodiøs death metalband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
David Andersson, gitarist kjent fra Soilwork, The Night Flight Orchestra og Mean Streak døde den 14. september i en alder av bare 47 år. Jeg har ingen personlig forhold til noen av de bandene, men jeg vet at Soilwork er et viktig band for mange og det er altid et tap når noen som han dør.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, september 17, 2022
fredag, september 16, 2022
torsdag, september 15, 2022
onsdag, september 14, 2022
tirsdag, september 13, 2022
mandag, september 12, 2022
søndag, september 11, 2022
Metal Søndag 11. september
Metal Blade Records, 2001
Det er ingen andre navn i dansk metal som er større og mer legendarisk enn King Diamond. Mercyful Fate og hans soloband er to band som har hatt enorm innflytelse på så mange andre band og hele metalsjangre. Men som alle andre legender, så måtte han starte et sted. Mellom 1974 til 1976, så var han i et band som het Brainstorm, for så å bli med i et band som het Black Rose mellom 1979 til 1981. Dette kapitlet i King Diamonds historie var lenge antatt som noe vi aldri ville få innsikt i siden ingen av bandene gav ut noe og eksisterte kun som liveband. Musikken til Brainstorm kommer nok alltid til å være fortapt, men Black Rose hadde spilt inn en rehearsal som King Diamond hadde sittet på i alle disse årene, og i 2001 ble den endelig utgitt. 20 Years Ago: A Night of Rehearsal er en hel time med musikk, musikk som er virkelig bra. Ikke på samme nivå som Mercyful Fate, men fortsatt skikkelig solid heavy metal som dundrer i vei med tøffe riff. Siden dette var spilt inn i 1980, så ligger musikken veldig på hard rocksiden av sjangeren, med en tydelig ettersmak av 70-tallsrock. Det er ingen tvil om at Deep Purple og Uriah Heep er hovedinspirasjonen, spesielt med bruken av Moog, noe som gir musikken et preg av prog rock. Alle låtene er skikkelig solide med en god miks av tidlig heavy metal og hard rock. Vokalen til King Diamond er ikke helt der enda, falsett dukker opp her og der, men ikke langt nær så ofte og på det nivået han er kjent for i dag. Når det er sagt, så er det ingen tvil om at det er King Diamond vi hører her. Med en såpass ikonisk stemme, så hadde jeg hørt at det var han selv om jeg ikke hadde vist om Black Rose og noen hadde spilt dette for meg uten å fortelle meg at det var han.
Det er en rehearsal, så lyden har en rå kvalitet, men det gir så mye mer sjarm enn hva en profesjonell studioinnspilling ville ha gitt musikken. Og man kan høre bandmedlemmene stemme instrumentene og snakke sammen mellom låtene. Det gir en følelse av nesten å være der. King Diamond var den eneste i Black Rose som gikk videre til andre band og til en karriere. Resten av bandmedlemmene gjorde ikke noe ut av seg etter at Black Rose splittet opp. Hvem vet hvordan metal hadde sett ut i dag om Black Rose hadde fått platekontrakt og fortsatte som bandet King Diamond frontet. Hadde de gått ned de samme mørke veiene som Mercyful Fate gjorde? Hadde de bare vært enda et rockeband dømt til obskuritet? Uansett hvordan ting kunne ha vært, så var det kanskje for det beste at King Diamond gikk videre til bandet Brats, som ledet han til å danne Mercyful Fate senere. Men jeg er uansett veldig glad for at denne innspillingen med Black Rose overlevde.
----------------------------------------------------------------------------------------
Slow Machine er et amerikansk doomband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, september 10, 2022
fredag, september 09, 2022
torsdag, september 08, 2022
Why did Japan refuse Poland's declaration of war in WW2? (Short Animated Documentary)
|
| 0
kommentarer
onsdag, september 07, 2022
Axolotls: The salamanders that snack on each other (but don't die) - Luis Zambrano
|
| 0
kommentarer
tirsdag, september 06, 2022
mandag, september 05, 2022
søndag, september 04, 2022
Metal Søndag 4. september
Cogumelo Records, 1987
Den brasilianske metalundergrunnen på 80-tallet var noe av de råeste og mest ekstreme som eksisterte av metal den gang. To band som banet veien for den bekmørke og brutale sounden som Brazil ble beryktet for var Sepultura og Sarcófago. Sepultura gav ut sitt satanistiske mesterverk av rå black metal, Morbid Visions, i 1986, for så å gå over til en mer renere thrashsound og diverse stiler på senere album. Sarcófago, som gav ut I.N.R.I. året etter ble alt annet enn renere med årene og holdt det støyende hele veien til de splittet opp i 2000. I.N.R.I. er et stykke med barbarisk black metal som ikke bare var ekstrem for 1987, men som er like brutal som så mye de black metal og death metalutgivelsene som tok inspirasjon fra dette albumet. Sarcófago var et av de aller første metalbandene til å ta i bruk av blast beats, noe som gjør at I.N.R.I. er ofte sett på som like mye et stykke moderne black metal som en del av den første bølgen av black metal. Sarcófago er et minst like viktig mellomledd mellom den første og andre bølgen av black metal som Bathory og Mayhem var. Når folk snakker om brasiliansk thrash og tidlig ekstrem metal, hvordan alt er så rått, brutalt og instrumentering er sloppy og primitiv, så er det nettopp dette albumet de tenker på. Det høres nesten ut som tidlig war metal, og med den forskrudde lyrikk skrevet på dårlig engelsk, så føles musikken virkelig ondskapsfull ut.
Så mye black metal som kom ut på 90-tallet kan peke til I.N.R.I. som en inspirasjon, både når det kommer til musikken og image. Sarcófago var tidlig ute med liksminke, og bruken av nagler og patronbelte, og det er ingen tvil om at så mange black metalband har kopiert deres stil. Uansett om vi snakker om I.N.R.I. som et thrashalbum, et black metalalbum eller tidlig stykke med death metal, så er det ingen tvil om at det er en klassiker. En hver fan av den mest ekstreme siden av thrash og/eller tidlig ekstrem metal burde være godt kjent med dette albumet. Det er en obligatorisk klassiker.
-------------------------------------------------------------------------
Self Obscurement er et østerriksk black metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, september 02, 2022
Abonner på:
Innlegg (Atom)
