tirsdag, juli 31, 2018

What Is The 12 Tribes Cult?

Read More...

søndag, juli 29, 2018

Metal Søndag 29. juli


Accept - Eat the Heat
Epic Records/RCA, 1989

Etter at Udo Dirkschneider fikk sparken i 1987, så måtte Accept se etter en ny vokalist. De valgte amerikaneren David Reece. De satte i gang med å spille inn Eat the Heat året etterpå og i 1989 gav de ut det første Accept albumet med en annen vokalist enn Udo. Stemmen til David har noen likheter med stemmen til Udo når han skriker, men man legger merke til en stor forskjell når han synger rent. Og med tanke på at dette er et veldig kommersielt album, så synger han rent nesten hele tiden. Men når han setter i gang skrikene, så kan man høre hvorfor Accept valgte han som deres nye vokalist. Han har en mer hard rockvokal enn det vi er vant med fra Udo, så det den passer bedre til den mer kommersielle stilen bandet skiftet til rundt denne tiden. Eat the Heat høres knapt ut som Accept, og det er ingen tvil om at dette er det mest kommersielle de noen gang har vært. Det er også i mange fans ører deres eneste dårlige album. Jeg vil ikke gå så langt siden jeg liker kommersiell hard rock, men jeg forstår skuffelsen mange fan følte da Eat the Heat kom ut. Eat the Heat solgte dårlig og få møtte opp på konsertene da Accept turnerte i USA. Men til tross av dette, så finner jeg ting å like med dette albumet.

Det er ingen låter jeg ser på som favoritter her, men det er ingen tvil om at hvis du digger den kommersielle 80-tallssounden, så høres dette ganske fett ut. Det er puddelrock fra start til slutt, så hvis du ignorer at dette er skal liksom være Accept, så er det faktisk ikke så ille. Det er kanskje et elendig heavy metalalbum, men det er et mer enn bra nok kommersielt hard rockalbum. Hvis du ikke er en fan av den type musikk, så unngå Eat the Heat som pesten. Men digger du musikk som oser av hårspray og svett spandex, så er dette absolutt et album som er verdt å sjekke ut. Det er også verdt å nevne av CD-utgaven har to ekstra spor som ikke er på vinylutgaven, men jeg tviler på at selv den mest dedikerte Accept fan ikke gidder å spore opp vinylutgaven. Dette er et album du enten kommer til å digge eller hate, og det handler til syvende og sist om hvor mye puddel du tollerer i din musikk.

-------------------------------------------------------------

Light Dweller er et amerikansk death metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

På den 27. juli døde en av den amerikanske undergrunnens største helter, Mark “The Shark” Shelton. Han var vokalist og gitarist i Manilla Road, et av de viktigste bandene i utviklingen av U.S. power metal. Den amerikanske formen for power metal fra 80-tallet er kanskje obskur for de som ikke er så opptatt av ren og ekte episk heavy metal, men Manilla Road har alltid vært et av de største navnene i den stilen. Så mange av albumene deres er sett på som klassikere i dag. Deres musikk oset av noe antikt og magisk som for mange er selveste definisjonen på metal.

Mark Shelton fikk hjertestans like etter bandet hadde spilt på Headbangers Open Air i Tyskland i natt. Han døde i ambulansen. Han ble 60 år gammel, og selv om det ikke akkurat er noen ung alder, så hadde han fremdeles mye å gi som musiker og låtskriver. Hans sære nasale stemme kommer alltid til å bli savnet.

Nå over til metal musikkvideoer.

Napalm Ted - Burnt Arm

Pretty Maids - Mother of All Lies

Deadspace - Birth

Read More...

lørdag, juli 28, 2018

Great Medical Discoveries: Dorothy Hodgkin and the Structure of Penicillin

Read More...

Why was Dorothy Hodgkin's research revolutionary?

Read More...

Why Produce Used to Suck

Read More...

fredag, juli 27, 2018

How can you change someone's mind? (hint: facts aren't always enough) - Hugo Mercier

Read More...

onsdag, juli 25, 2018

Why Monarchies disappeared



Read More...

Dangerous Posts in Essential Oils Facebook

Read More...

The Physics of Caramel: How To Make a Caramelized Sugar Cube

Read More...

The breathtaking courage of Harriet Tubman - Janell Hobson

Read More...

tirsdag, juli 24, 2018

How And Why The News Is Sensationalised

Read More...

The New Anatomy: Crash Course History of Science #15

Read More...

mandag, juli 23, 2018

HuffPost Discredits Its Own Arguments for Islam

Read More...

What If You Detonated a Nuclear Bomb In The Marianas Trench? (Science not Fantasy)

Read More...

søndag, juli 22, 2018

Metal Søndag 22. juli

Lagerstein - All for Rum & Rum for All
Selvfinansiert, 2016

Det andre Lagerstein albumet fortsetter der det forrige sluttet. Piratene forsetter på sin jakt etter mer alkohol og det er mer rom som skal drikkes. Forskjellen fra denne gangen er at vokalisten og kapteinen på det forrige album, Ultralord, faller over bord og drukner etter han danset en irsk folkedans på dekket etter å ha drukket for mye irsk Whiskey. Den nye vokalisten og kapteinen er Captain Gregaaarrr. Han har ikke en så røff stemme som Ultralord. Det er en mer ren vokal som passer veldig fint med power metalriffene og den episke bruken av keyboard. For til tross av at dette er det album med fokus på drikking og humor, så har selveste musikken en fin stemming av eventyr. Det store eventyret denne gangen er at de finner et skattekart til en legendarisk øy med en magisk kilde med rom som er evig. De begynner å lete over hele verden for å finne øya, og selvsagt er det masse driking hele veien.

Utenom en annen vokalist, så er det lite som skiller All for Rum & Rum for All fra debuten. Dette er selvsagt ikke en dårlig ting siden begge album er god underholdning. Jeg vil si at låtene på dette albumet er et lite hakk bedre. I likhet med debuten, så kan lyrikkheftet foldes ut som et skattekart med alle låtene representert som øyer. Og i likhet med debuten, så kan du høre hele albumet gratis på deres Bandcamp, samt kjøpe begge album på CD. Digger du alkoholisert folk metal, så har du all grunn til å kjøpe begge albumene.

-----------------------------------------------------------------

Gennotype er et spansk melodiøs death metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Demonic Death Judge - Heavy Chase

King Parrot - Epileptic Butcher

Skitliv - Skandinavisk misantropi

Read More...

fredag, juli 20, 2018

Shunning and the Elder's Handbook - Jehovahs Witnesses

Read More...

A day in the life of an ancient Egyptian doctor - Elizabeth Cox

Read More...

onsdag, juli 18, 2018

The Evolution of Science Fiction (Feat. Lindsay Ellis) | It's Lit!

Read More...

History vs. Augustus - Peta Greenfield & Alex Gendler

Read More...

tirsdag, juli 17, 2018

The Scientific Methods: Crash Course History of Science #14

Read More...

søndag, juli 15, 2018

Metal Søndag 15. juli

Sleep - Volume One
Tupelo Recording Company, 1991

Sleep er uten tvil et av de mest ikoniske bandene innenfor både stoner og doom. Deres seige riff og lange trippy låter var med på å definere stoner som en egen sjanger på 90-tallet. De er omtrent like viktig for utviklingen av stoner som Kyuss, og i likhet med Kyuss, så er debutalbumet deres litt anderledes enn de langt mer kjente og klassiske albumene som kom ut senere. Volume One er betydelig mer rå, aggressiv og med klare hint av hardcore. Det er fortsatt seig og sakte musikk, men med den hese og ropende vokalen, så er dette mer sludge metal enn stoner metal. På toppen av det hele, så er det deler av enkelte låter hvor de skrur opp tempoet og lar hardcoreinspirasjonen komme tydelig frem. Men til tross av disse ulikhetene fra de mer ikoniske albumene de kom til å gi ut senere, så er dette fortsatt et Sleep album. Det er tungt som faen, og det er nok hint av klassisk doom i mange av riffene slik at fans av stoner og doomsjangeren kan digge dette. Og digger du sludge, så burde du absolutt sjekke ut Volume One siden dette kan anses som et av de aller første sludge metalalbumene.

Man kan lure på hvordan stonersjangeren hadde sett ut i dag om Sleep hadde fortsatt med denne sounden, men jeg er glad for stilskiftet. Det er en bra ting at de droppet hardcore elementene og begynte i stedet å tilbe Black Sabbath. Sleep fungerer best når de spiller lange trippy låter som handler om hasjrøykende karavaner og hellige fjell. Volume One er ikke en klassiker på lik linje med de senere albumene, men ønsker du å høre en sint versjon av Sleep og hvordan de startet, så er det ingen grunn til å hoppe over dette albumet. Ja, de senere albumene er bedre, men dette er fortsatt et stykke med solid metal.

----------------------------------------------------------

Stallion's Mane er et canadisk heavy metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Heathen Beast - Drowning of the Elephant God 

Quiet Riot - Love's a Bitch

Hellish Outcast - Your God Will Bleed

Read More...

lørdag, juli 14, 2018

The West | ContraPoints

Read More...

fredag, juli 13, 2018

What Is The Church Of Nazarene?

Read More...

How exactly does binary code work? - José Américo N L F de Freitas

Read More...

torsdag, juli 12, 2018

"Brilliant" plans to win WWII: Soviet plan to win the war in 1942

Read More...

tirsdag, juli 10, 2018

What is the coldest thing in the world? - Lina Marieth Hoyos

Read More...

The New Astronomy: Crash Course History of Science #13

Read More...

mandag, juli 09, 2018

The Destruction of History? - A Response to Dave Rubin and Others

Read More...

søndag, juli 08, 2018

Metal Søndag 8. juli

Infestdead - JesuSatan
Invasion Records, 1999

Etter en fantastisk EP og et fantastisk album, så skulle JesuSatan bli det siste Infestdead albumet. Mens de forrige utgivelsene hørtes ut som en svensk versjon av Deicide, så har JesuSatan en mer generell amerikansk sound. Det er litt mer groove i mange av riffene og det høres generelt litt anderledes ut, men det høres fortsatt ut som Infestdead. I tillegg er det klare hint av black metal på den nest siste låta Antichristian Song #37, og ganske overraskende, så avslutter de albumet med en Deep Purple cover. Jeg ser for meg at noen vil si at de små forandringene er nok til at de ikke liker dette albumet like mye som det forrige, men for meg er dette minst like bra som det de har gitt ut tidligere. Det er brutalt, man kan kjenne hatet rettet imot kristendommen og det er lett å headbange til. Det er nok av catchy og underholdende biter av musikken blant all brutaliteten slik at det aldri føles for monotont. Det er bare tøft fra start til slutt.

Det er synd at Dan Swanö og Drette ikke holdt dette prosjektet gående, men med tanke på hvor mange andre death metalband de har spilt i og fortsatt er involvert i, så er det en selvfølge at enkelte prosjekter er dømt til å gå under. JesuSatan er en fin avslutning på Infestdead. Det er ingenting som skuffer eller noen negative ting jeg vil si. Det høres mindre ut som Deicide som EP-en og debuten gjorde, men til gjengjeld, så høres JesuSatan mer ut som Infestdead.

------------------------------------------------------------------

Maniac Abductor er et finsk thrashband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Brett Hoffmann, som var tidligere vokalist i det kjente amerikanske death metalbandet Malevolent Creation døde av kreft i går. Han ble 51 år gammel. Han er kun kjent fra dette en bandet, men med tanke på hvor stor og viktig Malevolent Creation er for noen death metalfans, så er dette et stort tap for sjangeren.

Nå over til metal musikkvideoer.

Hellias - Beat of Flame

Dementia 13 - There Are Those Who Kill Violently

Rudra - Hymns from the Blazing Chariot

Read More...

fredag, juli 06, 2018

3 Mormons Defend Their Cult

Read More...

Jordan Peterson's Useless Truth

Read More...

torsdag, juli 05, 2018

Why don’t poisonous animals poison themselves? - Rebecca D. Tarvin

Read More...

onsdag, juli 04, 2018

Atheist Debates - Defining religions

Read More...

Outsiders: How To Adapt H.P. Lovecraft In the 21st Century

Read More...

Are there universal expressions of emotion? - Sophie Zadeh

Read More...

tirsdag, juli 03, 2018

The Scientific Revolution: Crash Course History of Science #12

Read More...

Atheist Debates - Why isn't this easier?

Read More...

Atheist Debates - A nicer Pope?

Read More...

mandag, juli 02, 2018

True Facts : Carnivorous Plants

Read More...

Plastic Pollution: How Humans are Turning the World into Plastic

Read More...

The Snowflake Generation? A Response to Thoughty2

Read More...

søndag, juli 01, 2018

Metal Søndag 1. juli

Blood Duster - Yeest
Dr. Jim's Records, 1996

I 1993 gav det australske grindcorebandet Blood Duster ut Fisting the Dead. 19 minutter med rask og stygg grindcore fylt med blod, tarmer og alt det som gjør denne type musikk så fantastisk. Det skulle gå hele tre år før de gav ut denne EP-en som en oppfølger. Den er enda kortere med sine knappe 12 minutter og musikken er ikke lengre like rask, men de er fortsatt like tunge og ekle som de var på den første EP-en. Yeest har en mer midttempo struktur til låtene og death metalelementene er langt mer tydelig. Det er fortsatt grindcore, bare at musikken er mer groovy og seig.

Som nevnt i min anmeldelse av Fisting the Dead, så er denne EP-en med som bonusspor på alle nyere utgaver. Sammen med en hel haug med andre kule spor, så får man nesten en hel time med brutalitet. Selv om dette er en anmeldelse av Yeest, så er det 2008 utgaven av Fisting the Dead du burde skaffe deg siden det er praktisk talt umulig å finne en kopi av Yeest som ikke koster en formue.

--------------------------------------------------------------------------

Tides of Emptiness er et amerikansk black metalband som har gitt ut 2 demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Stefan Pettersson døde den 28. juni. I en alder av 46 år gammel. Han er kanskje mest kjent som vokalist i Usurpress, men jeg husker han best fra black metal parodibandet Sportlov. En annen vokalist som døde samme dag er John Stewart, kjent fra det amerikanske kultbandet Slauter Xstroyes, som var et av de første power metalbandene i USA. Begge er ikke blant de meste kjente sangerne der ute, men det er fortsatt et stort tap for metal i mine øyne.

Nå over til metal musikkvideoer.

Toxicrose - We All Fall Down

Within Destruction - Plague of Immortality

Bruce Dickinson - All The Young Dudes

Read More...