That Time the World Almost Ended
|
| 0
kommentarer
mandag, desember 31, 2018
søndag, desember 30, 2018
Metal Søndag 30. desember
Selvfinansiert, 2012
En rekke obskure band har kommet ut av den franske doom metalscenen i de siste årene, og Marble Chariot er et av disse bandene. Marble Chariot går for tradisjonell doom med den depressive følelsen spilt med et sakte tempo. Sånn sett er det ingenting man ikke har hørt før fra sjangeren, og riffene deres er heller ikke de sterkeste jeg har hørt. De kunne godt ha hatt en til gitarist eller noe for å bygge opp musikken mer enn de gjør på denne utgivelsen. Når det er sagt, så er det ingen tvil om at de får til trist og seigpint musikk. Den råe gitaren sammen med bassen høres kul nok ut for en tidlig EP som dette, og jeg liker vokalen. Den er ren og pen, men får frem den håpløse og melankolske følelsen de går for. Det er nesten en følelse av grunge rock bak det hele, spesielt den første låta og korteste av de tre som er på The Burden Is so Heavy.... Den er på seks minutter og mest catchy, mens de to andre er 10 minutter og langet mer seigpina.
The Burden Is so Heavy... er en dyster EP på litt under en halvtime. Ikke det beste sjangeren har å by på, men det fungerer bra nok til at man kjenne at depresjonen setter seg inn over sinnet. Det som er virkelig trist er at Marble Chariot hadde klart og tydelig så mye rom til å vokse og bli til noe. De kunne ha vært med på å gi den franske scenen mer oppmerksomhet. Dessverre splittet de opp i 2015 og vi får nok neppe høre noe album fra dem. Heldigvis kan man fortsatt høre dem på deres Bandcamp.
-----------------------------------------------------
Aerith er et amerikansk melodiøs death metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Abnormality - Mechanisms of Omniscience
Aetherian - The Rain
The Gates of Slumber - Death March
|
| 0
kommentarer
torsdag, desember 27, 2018
onsdag, desember 26, 2018
mandag, desember 24, 2018
søndag, desember 23, 2018
Metal Søndag 23. desember
Osmose Productions, 1999
Blizzard Beasts markerte et lite stilskifte for Immortal. Det var fortsatt rettfrem black metal med deres unike preg, bare med noen små hint av thrash og death metal. Oppfølgeren At the Heart of Winter dropper death metalelementene, men beholder thrash metalelementene. Blizzard Beast markerte stilskiftet, At the Heart of Winter markerte at den nye sounden hadde kommet for å bli. Demonaz er redusert til låtskriver etter seneskaden, mens Abbath står for alle gitarer og bass, med Horgh på trommer. Dette forble den nye banddynamikken helt frem til de skilte lag med Abbath. Musikken på At the Heart of Winter er fantastisk. Denne lille dosen med thrash gir riffene mer energi og gir musikken et mer teknisk preg enn de tidligere albumene hadde. Dette er et album full av raske og intense riff. Noen av det beste bandet noen gang har spilt inn. De klarer å være melodiske og episke uten å miste noe tyngde. Lydproduksjon var jo et problem på det forrige albumet, men her klarer de å få til en både rå og blytung gitar samtidig som at de har en ganske klar lydproduksjon. At the Heart of Winter er det perfekte eksemplet på at man kan ha disse elementene og være catchy samtidig som at man høres ut som ekte black metal.
At the Heart of Winter er det siste Immortal albumet som er ansett som en klassiker i dag. Det er selvsagt de som missliker At the Heart of Winter siden de kun liker de rene black metalalbumene til Immortal, men de er i en minoritet. Med tanke på at alle låtene ligger i overkant av seks minutter, men aldri føles kjedelig, så vil jeg våge å si dette er et utrolig bra skrevet og gjennomført album. Energien forsvinner aldri og det føles intenst fra start til slutt. Dette er musikk som gjør at man føler seg som en mørkes fyrste som står stoisk i den iskalde snøstormen og stirrer ned på en verden hvor alt liv har frosset i hjel. At the Heart of Winter er grim, frossen og alt det et klassisk Immortal album skal være.
-------------------------------------------------------------
Mortals Path er et tysk death metalband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Lääz Rockit - In the Name of the Father and the Gun
Saint Vitus - I Bleed Black
100000 Tonnen Kruppstahl - Schlachter 1 ma 1
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 22, 2018
fredag, desember 21, 2018
torsdag, desember 20, 2018
onsdag, desember 19, 2018
tirsdag, desember 18, 2018
mandag, desember 17, 2018
Inside The Country Where You Can Buy A Black Man For $400
Slavery is thriving in Libya, where thousands of black Africans hoping to get to Europe instead find themselves bought and sold, forced to work for nothing, and facing torture at the hands of their owners.
Link
|
| 0
kommentarer
søndag, desember 16, 2018
Metal Søndag 16. desember
Cold Meat Industry, 1995
Det tredje (fjerde om man tar med demoen) Mortiis albumet fortsetter den magiske reisen gjennom mørke skoger, dystre fjell og hjemsøkte gravhauger. En reise gjennom den følelsen man fikk da man leste Ringenes Herre for første gang eller da man satte seg dypt inne den magiske verden i et rollespill. En reise gjennom nostalgien til da fantasy, mytologi og eventyr betydde noe for deg. Keiser av en dimensjon ukjent består av to låter som begge er omtrent 25 minutter lange. Reisene til grotter og ødemarker og det selvtitulerte andresporet høres akkurat ut som det man burde forvente fra klassisk Mortiis. Sakte, dystre, men samtidig oppløftende og vakre lydlandskaper skapt gjennom enkel ambient. Den primitive og billige syntheziserlyden er på plass. Det er noe utrolig dramatisk og episk med den, noe som burde nesten være umulig å få til når alt høres ut som det er fra et gammel dataspill, men det er kanskje derfor det fungerer så effektivt som det gjør. Det gir lydlandskapet teksturer som gjør at det føles gammelt og mørkt.
Keiser av en dimensjon ukjent er det mest komplekse albumet av de klassiske Mortiis albumene. Det er fortsatt primitive kvaliteter, men det skjer mye i musikken med lag av melodier og bruk av sang i bakgrunnen. Atmosfæren er tykk og dette er kanskje det albumet hvor man kan virkelig føle at han gikk inn for å skape et mesterverk. Og han klarte det. Dette er et lydlandskap man kan drømme seg bort i og utforske en verden full av magi. Man kan se for seg ruinene av gamle slott og enda eldre templer stikke ut av et tykte teppe av tåke. Man kan se for seg skoger, fjell og sletter som ikke er utforsket. Dype fangehull fulle av skapninger og monster. Skattekamre fylt med fortrollende gjenstander. Dette er musikk som fanger opp essensen av fantasien og nostalgien vi har for noe antikk som kun eksisterer i drømmer. Noen vil kalle musikken på dette og andre Mortiis album for dark ambient eller darkwave, men den eneste rette sjangerbeskrivelsen for meg vil altid være dungeon synth.
---------------------------------------------------------
Grindfeld er et amerikansk grindcoreband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Flotsam and Jetsam - Suffer the Masses
Voyager - Seasons of Age
Thor - We Live to Rock
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 15, 2018
fredag, desember 14, 2018
A Wild Canadian Lynx And A Cameraman Develop An Amazing Relationship | Wild Canadian Year
|
| 0
kommentarer
torsdag, desember 13, 2018
onsdag, desember 12, 2018
tirsdag, desember 11, 2018
mandag, desember 10, 2018
søndag, desember 09, 2018
Metal Søndag 9. desember
Unspeakable Axe Records, 2014
Er det en type speed metal som aldri kommer til å dø ute så er det den råe rock ’n’ roll typen hvor rask heavy metal møter punk rock. Band som høres akkurat ut som Motörhead med andre ord. Selveste bandnavnet Overcharge minner jo litt tittelen på det klassiske Motörhead albumet Overkill. De brennende hodeskallene på Accelerate minner også litt om den eksploderende hodeskallen på coveret til Overkill. Bare legg til noen støttenner på hodeskallene på Accelerate og vi har et platecover for et Motörhead album. Men at Overcharge er klart og tydelig inspirert av sine idoler er ikke på noen måte en negative ting. Denne type rask og rå rock ’n’ roll er noe vi kan aldri få nok av her i denne verden. Det er ingen trege låter på Accelerate, bare ren speed metal hvor lynrask heavy metal og aggressiv punk rock kolliderer knallhardt sammen med hverandre. Vokalen er som forventet hes. Veldig hes sammenlignet med stemmen til Lemmy, så den er på det punktet at jeg vil si at den er nesten på et mer ekstrem metal nivå. Ellers, så er musikken akkurat som du forventer at den skal høres ut basert på de få beskrivelsene jeg ga her.
Jeg antar at den eneste kritikken jeg kan gi Accelerate er at det er lite variasjon gjennom hele albumet. Det er rask låt etterfulgt av enda en rask låt osv.. Det er den type album man må være i humør for ren energi og anarki hvis man skal høre på det. Med tanke på at jeg er nesten bestandig i humør for det, er dette noe jeg kan sette på når som helst. Dessuten er det ikke akkurat noe langt album når det bare er på 29 minutter. Det er akkurat en passe lengde til at du får det kicket du vil ha og for å bygge opp motet for en kveld med nonstop speed metal, punk og rock ’n’ roll.
---------------------------------------------------------------------------
Grove er et amerikansk funeral doomband som har gitt ut en demo. Dere kan høre en låt av dem på deres SoundClick.
Nå over til metal musikkvideoer.
Lääz Rockit - Fire in the Hole
Forbidden - Step by Step
Axel Rudi Pell - Love's Holding On
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 08, 2018
fredag, desember 07, 2018
torsdag, desember 06, 2018
Leaked Isis documents reveal recruits have poor grasp of Islamic faith
The jihadi employment form asked the recruits, on a scale of one to three, to rate their knowledge of Islam. And the Isis applicants, herded into a hangar somewhere at the Syria-Turkey border, turned out to be overwhelmingly ignorant.
The extremist group could hardly have hoped for better.
At the height of Isis' drive for foot soldiers in 2013 and 2014, typical recruits included the group of Frenchmen who went bar-hopping with their recruiter back home, the recent European convert who now hesitantly describes himself as gay, and two Britons who ordered "The Koran for Dummies" and "Islam for Dummies" from Amazon to prepare for jihad abroad.
Link
|
| 0
kommentarer
onsdag, desember 05, 2018
tirsdag, desember 04, 2018
mandag, desember 03, 2018
søndag, desember 02, 2018
Metal Søndag 2. desember
Nuclear Blast, 2000
De fleste ser på Gorgoroth som et veldig rettfrem og stereotypisk norsk black metalband, men da Incipit Satan kom ut i 2000, så var det tydelig at Gorgoroth var i stand til å eksperimentere. Det er også det første albumet med Gaahl som vokalist. Han dukket riktignok opp på det forrige albumet, men her er han hovedvokalisten. Åpningssporet er typisk norsk black metal, men vi hører noe litt andeledes når det andre sporet setter i gang. Noe langt mer melodiøst og nærmere tradisjonell heavy metal enn det vi er vant med fra Gorgoroth. Tredjesporet, Litani til Satan, gir oss noe skikkelig seigt og mer sakte musikk. Stemningen er tykk og riffene er lette å headbange til. Jeg skal ikke gå igjennom hver låt og beskrive dem. Jeg vil bare påpeke at dette er veldig variert musikk. Nesten alt er godt forankret i black metal så klart, men dette er det albumet hvor Gorgoroth gikk litt bort fra den veldig rett frem stilen de er kjent for. Jeg må nevne When Love Rages Wild in My Heart, som avslutter albumet. Man kan se på tittelen at dette er noe ganske andeledes enn den ondskapen og satanisme de er kjent for. Den er mer basert på rock, og høres nesten litt ut som goth rock fra 80-tallet, bare med mer rivende black metal riff som driver låta fremover.
Med tanke på at dette er et litt anderledes album og det er det første med deres mest beryktete vokalist (hvis man ignorerer åpningssporet på det forrige albumet), så er dette et landemerke i deres diskografi. Det er nok av knallharde, blytunge og brutale låter som er iskalde, rå og grimme, samt ting som er der for å skape variasjon. Jeg foretrekker de tre første albumene, men jeg forstår godt hvorfor det er nok av de som har Incipit Satan som deres favorittalbum. Det er kanskje ikke en av de store norske klassikerne, men det er et album ingen fan av Gorgoroth eller black metal burde hoppe over. Liker du god musikk, så liker du Incipit Satan.
-------------------------------------------------------------
Reave er et amerikansk melodiøs death metalband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Erik Lindmark, gitarist, vokalist og grunnlegger av de legendariske amerikanske death metalbandet Deeds of Flesh døde av multippel sklerose den 29. november. Deeds of Flesh var med på å forme teknisk death metal på 90-tallet og flere av albumene er ansett som klassikere i dag. Det er et stort tap for death metal at en slik god gitarist og låtskriver døde.
Nå over til metal musikkvideoer.
Mercyful Fate - The Uninvited Guest
Antropofagus - Architecture of Lust
Vanadium - Russian Roulette
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 01, 2018
Abonner på:
Innlegg (Atom)
