søndag, april 30, 2023

Metal Søndag 30. april


Etter to album som har velfortjent klassikerstatus, så skulle man tro at de danske thrasherene i Artillery hadde brukt opp alle de gode riffene og ikke hadde så mye mer å by på. Men utrolig nok, i 1990, på slutten av thrashsjangerens gullalder, så gav de ut deres største mesterverk, By Inheritance. By Inheritance er det mest tekniske og kreative Artillery noen gang har vært. Hver låt er stappfull av riff etter riff, alle fantastiske. Hver gang man tror låtene når sitt klimaks, så dukker det opp nye tøffe riff eller en gitarsolo som tar låtene til enda høyere nivåer. Hver låt har så mye som forgår i dem, hver låt har så mange gode riff at de kunne ha fylt hele album. Intensiteten er på høynivå hele veien og med mer energi enn en atombombeeksplosjon. Og til tross av at det er så mange riff og ting som foregår i låtstrukturene, så føles aldri musikken på By Inheritance kaotisk eller at det er for mye gitarjukking eller unødvendig kluss. Det aspektet som kanskje er minst teknisk er trommingen. Den er veldig rettfrem og det er man forventer å høre på et thrashalbum. Den har uansett sitt særpreg og at den ikke er så teknisk er faktisk en bra ting siden den lar gitarharmoniene og riffene komme frem enda mer i lydbildet. Og selvsagt er Flemming Rönsdorf sin vokal på plass akkurat som på de to forrige albumene. Stemmen hans er perfekt til musikken.

En låt som stikker litt ut er coveret av Razamanaz av Nazareth, en av 70-tallets tøffeste hard rocklåter. Det er noen som vil si det er den svakeste låta på By Inheritance, men det er en veldig solid coverlåt som thrasher opp en allerede beinhard låt og gir den nytt liv, noe som en god coverlåt skal gjøre. By Inheritance er et album jeg har sett blitt referert til som et perfekt album i mange anmeldelser. Jo mer jeg hører på dette albumet, jo mer innser jeg at de anmeldelsene har rett. By Inheritance er uten tvil et av thrashsjangerens beste album.

------------------------------------------------------------------------------------

Razorblade Messiah er et nederlandsk thrashband som har gitt ut to selvfinansierte EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, april 29, 2023

How we can detect pretty much anything - Hélène Morlon and Anna Papadopoulou

Read More...

The Energy Vault is a Dumb Idea, Here's Why

Read More...

fredag, april 28, 2023

True Facts: Killer Parasitic Zombie Fungi

Read More...

RFK, Jr. is a Disgusting Anti-Vaxxer

Read More...

you will become what you hate about yourself

Read More...

Can you outsmart the slippery slope fallacy? - Elizabeth Cox

Read More...

torsdag, april 27, 2023

WW2 - Germany vs Poland, 1939

Read More...

The secret society of the Great Dismal Swamp - Dan Sayers

Read More...

The Witch Trials of J.K. Rowling | ContraPoints / Contrapoints Returns (And She's Very Mad At Me)

Read More...

DeSantis's Anti-Vaxx Surgeon General Commits Scientific Fraud

Read More...

tirsdag, april 25, 2023

Elon Musk's "$10,000 Home" Is A Complete Lie

Read More...

The Real Science of Narcissism and Baby Boomers

Read More...

mandag, april 24, 2023

DEBATE Matt Dillahunty Vs Hussein | Is Islam True? | Podcast

Read More...

Why It's Impossible To Win a Nuclear War

Read More...

Ring Kissing

Read More...

Why didn't the USA invade North Vietnam? (Short Animated Documentary)

Read More...

søndag, april 23, 2023

Metal Søndag 23. april


Death doom er en sjanger som ikke bare kan være melodisk, men kan spilles betydelig flere hakk raskere enn det krypende sakte tempoet sjangeren er kjent for. Phobos Monolith er et band som tar tydelig inspirasjon fra den melankolske siden av svensk melodiøs death metal. Til tross av den åpenlyse svenske inspirasjonen, så er dette et band bestående av tre mexicanere og en amerikaner. When the Light Will Fade består av fem låter fordelt på 20 minutter, altså en EP. Fem låter som er triste, men alt annet enn slappe. Med å ta så mye inspirasjon fra melodiøs death metal og holde oppe tempoet, så mangler låtene det sakte tempoet som for mange definerer doomsjangeren, men den dystre stemningen er uten tvil doom. Det dukker opp piano/keyboards her og der som ikke er en stor del av lydbildet. Når de dukker opp, så er det akkurat på de rette stedene til å løfte opp musikken til nye sorgfulle nivåer. Den dype growlingen og den tøffe riffingen gjør at dette er noe som er lett å like for en hver fan av melodiøs death metal uavhengig om de liker doom eller ikke, så When the Light Will Fade fungerer som en slags bro mellom sjangrene.

When the Light Will Fade er en utrolig vakker, men kanskje for kort utgivelse. Jeg tar heller en kort EP med høy kvalitet over et album som er for langt, så det er ikke en stor svakhet. Er man godt kjent med melodiøs death doom, så byr ikke Phobos Monolith på så fryktelig mye nytt og revolusjonerende. Det trengs ikke siden de gjør en slik fantastisk jobb med å spille noe som er utrolig catchy og energisk og som samtidig er bekmørkt og deprimerende. When the Light Will Fade er kanskje ikke en klassiker, men det er en EP som fortjener mange runder i platespilleren.

--------------------------------------------------------------------------

Dewmore er et gresk groove metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

fredag, april 21, 2023

We MUST Be Critical of Rebekah Jones, "Censored" Florida COVID "Scientist"

Read More...

tirsdag, april 18, 2023

Elon Musk & Matt Taibbi Attack the Science of Misinformation

Read More...

Is Star Trek's Prime Directive Useless?

Read More...

Ukrainian Counteroffensive: Expectations and Realities | feat. @LazerPig

Read More...

mandag, april 17, 2023

Did The Ancient Romans Work Out?

Read More...

søndag, april 16, 2023

Metal Søndag 16. april


Etter to album med absolutt lavmål slam death metal av den mest idiotiske sorten med elendig lydproduksjon og utrolig stygge platecovere, så kan man jo lure om de ble noe bedre på deres tredje album, Driving My Fist Through Her Chest fra 2009. Heldigvis ikke. Platecoveret er et hakk bedre tegnet enn de to forrige, men musikken er fortsatt de primitive ulydene laget av huleboere som gjør meg til en fan av de to forrige albumene. Det er jo nettopp denne lave kvaliteten som gjør at Artery Eruption er kongene av hjernedød slam. Lydproduksjonen er skikkelig ræva og gitarene drukner helt under lyden av bassen og trommene, vokalen er en helt uforståelig growling og det er fint lite som minner om teknisk spill i de utrolige primitive riffene. Men det er jo alt dette som gjør Artery Eruption så genial i sin stupiditet. Det er få death metalband som klarer å skape en slik direkte morbid og grotesk stemning. Om de hadde droppet de overdrevende låttitlene med fokus på være så ekle som overhodet mulig og gitt dem mer seriøse titler, så garanterer jeg at det hadde vært folk der ute som hadde hyllet dette albumet som en atmosfærisk death metalklassiker. Men jeg er glad for at de ikke gjorde det. Artery Eruption handler om å være ekkel og stygg, ikke om å ha klasse, og de får til med å være skikkelig ekle og stygge på Driving My Fist Through Her Chest.

Dette er et album først og fremst for de som liker den virkelig grusomme siden av brutal death metal. Om man er ny til hele slam death metalkonseptet, så er det kanskje bedre å starte med album som er mer velspilt og har bedre lydproduksjon enn Driving My Fist Through Her Chest. Men er man ute etter noe virkelig stygt og fornærmende, som strider imot all god smak, så er Driving My Fist Through Her Chest det perfekte albumet.

--------------------------------------------------------------------------

Katepheia er et russisk black metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, april 15, 2023

Thought Slime's Takes Get Even More Insane

Read More...

fredag, april 14, 2023

TikTok Thinks Their ADHD Meds Don't Contain Adderall

Read More...

Starfleet Lawyer

Read More...

No, Putin Can't Be Reasoned With. DEBATE

Read More...

Entomologists Hate This Word

Read More...

torsdag, april 13, 2023

Why Clip Art Was Everywhere... Until It Wasn't

Read More...

onsdag, april 12, 2023

How Many Cops Are Domestic Abusers? | Renegade Cut

Read More...

War in South-East Ukraine February 2022 - March 2023

Read More...

tirsdag, april 11, 2023

How Do Star Trek's Holodecks Work?

Read More...

Munger Hall: A Billionaire's Bizarre Social Experiment

Read More...

Why Aliens Might Already Be On Their Way To Us

Read More...

Italy has Banned the Mammoth Meatball :(

Read More...

søndag, april 09, 2023

Metal Søndag 9. april



Symfonisk black metal startet mer eller mindre med norske Emperor sitt debutalbum In the Nightside Eclipse fra 1994, men de var ikke de første eller eneste som hadde idéen rundt denne tiden. Britiske Bal-Sagoth ble dannet i 1993 og gav ut en demo samme året som kan ansees som et av de første stykkene med symfonisk black metal. Det skulle ta to år å gi ut et album etter demoen og i 1995 debuterte Bal-Sagoth med albumet A Black Moon Broods over Lemuria. Det var albumet som markerte starten på en hel rekke episke og unike utgivelser fra dem. Er man en fan av stilen, så er Bal-Sagoth et av de mest beryktete bandene der ute med sine ekstremt velkomponerte album som tar fantasy og science fiction konsepter inspirert av Robert E. Howard og H. P. Lovecraft til nye nivåer både musikalsk og med lyrikk som nesten er som små noveller. Bal-Sagoth er ikke et band som holder tilbake med noe og det skal være episk hele veien. A Black Moon Broods over Lemuria var deres første forsøk på et album, et betydelig mer rått stykke med ekstrem metal sammenlignet med oppfølgerne. Det er mer bruk av en dyp death metalgrowling i vokalen enn på senere album og generelt, så høres A Black Moon Broods over Lemuria betydelig mer råere og barbarisk ut. Det er ingen hint av power metal slik som på senere album. Det høres mer ut som typisk symfonisk black metal. Men det er snakk om Bal-Sagoth her, så det er ingenting typisk utenom at man kan plassere dem i black metalsjangeren. Mye av de elementene som gjorde dem til et såpass unikt band er allerede på plass på dette albumet.

A Black Moon Broods over Lemuria står ut fra resten av albumene til Bal-Sagoth med sin råskap og med sine tydelig hint av death metal. Det er uansett et perfekt album å starte med om man ikke har hørt dem før. Albumet har alle de episke elementene som bandet er kjent for, men ikke skrudd opp til de ekstra hakkene slik som på oppfølgerne, så det er et lettere album å fordøye. Det er utrolig velspilt black metal med god bruk av death metal for å gi musikken mer brutalitet og god bruk av keyboards for å gi musikken et symfonisk løft. Stemningen er dirkete magisk og det er et av de albumene som bare blir bedre og bedre jo mer man hører på det. Å høre på A Black Moon Broods over Lemuria er mer enn bare en lytteropplevelse, det er et eventyr i lydformat som tvinger deg inn en grufull verden med de gamle gudene og deres mørke hemmeligheter.

----------------------------------------------------------------------------------------

Deathbed Dichotomy er et progressiv metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

fredag, april 07, 2023

Why didn't the USA annex Cuba after beating Spain? (Short Animated History Documentary)

Read More...

DOES YOUR FLAG FAIL? Grey Grades The State Flags!

Read More...

torsdag, april 06, 2023

"Armageddon" Bart Ehrman + Matt Dillahunty | HOSTility 04.04.23

Read More...

The Truth about Jesus, Easter, Pagans, and Bunnies Laying Eggs

Read More...

onsdag, april 05, 2023

This MLM Influencer may get Someone Killed

Read More...

The Many Scandals of Mario Speedrunning

Read More...

Barrett .50 Cal.

Read More...

tirsdag, april 04, 2023

Can water solve a maze?

Read More...

Atheist Debates - Debate Review - Is Islam True with Perfect Dawah

Read More...

mandag, april 03, 2023

How the US & UK Led to Uganda's New "Kill the Gays" Bill

Read More...

Atheist Debates - Atheism, the Null Hypothesis

Read More...

The HRE Was Actually Holy, Roman and an Empire

Read More...

søndag, april 02, 2023

Metal Søndag 2. april

Selvfinansiert, 2013

Slanderus er et teknisk thrashband fra USA som ligger på den litt mer progressive siden av stilen. Deres første utgivelse, EP-en Pseudo Reality fra 2013 er 24 minutter med kule riff og instrumentering. Siden de spiller teknisk thrash med progressive elementer, så er det mye som forgår i instrumentene hvis man følger med. De er ikke den type thrashband som fokuserer så mye på å spille så fryktelig fort, så låtene holder seg for det meste på et midttempo. Det er langt i fra ekstrem musikk, så dette er ikke for de som er ute etter stereotypisk thrash. Det er bare en gitarist i bandet, så ikke forvent gitarharmonier og den slags. I stedet er det heller mye som forgår mellom gitar og bass riffene. Bassen er ikke noe som er plassert i bakgrunnen slik som i så mange andre band og mye av de tøffe riffene kommer nettopp fra bassen. Det svakeste elementet er vokalen. Vokalisten kan synge, men han er ikke akkurat imponerende. Han går ikke akkurat for noe spesielt, han bare er der for å rope ut lyrikken. Men som sagt, han er ikke dårlig og det er det instrumentelle som gjør Slanderus til et interessant band.

Pseudo Reality var det første steget imot albumet de skulle gi ut i 2022. Det er noe å høre på et band sitt første forsøk på å lage noe og kontraste det med det første albumet mange år senere. De gav ut to til EP-er før de kom så langt. Jeg anbefaler å gå på deres Bandcamp og høre på alt de har gitt ut i kronologiske rekkefølge og kanskje støtte dem med å kjøpe noen av utgivelsene på CD. De er et perfekt band for de som verdsetter thrash som fokuserer mer på god låtskriving og teknikk fremfor øl og speed.

-------------------------------------------------------------------------------------

Plaha er et russisk black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...