søndag, januar 29, 2017

Metal Søndag 29. januar



Selvfinansiert, 2005

Dette er første gang jeg skriver om demobandet jeg vanligvis presenter før musikkvideoen. Vanligvis så skriver jeg om et album og demobandet er noe urelatert, og i alle tilfeller, så har jeg funnet demobandet online. Mercy of Devil er unntaket siden jeg fant denne selvfinansierte EP-en på en platemesse for mange år siden. Den har aldri vært noen fantastisk EP, men jeg har alltid ønsket å skrive om den uansett. Mercy of Devil er et obskurt thrashband fra Italia, som ble dannet i 2004, gav ut denne EP-en året etterpå og så ble splittet opp. Musikken er rå og lo-fi thrash som drar tydelig inspirasjon fra Sodom og den første bølgen av black metal. Vokalen er hes og råtten, riffene og trommene er rå og nesten litt sloppy, produksjonen er elendig og det er de vanlig satanistiske perversjonene man kan forvente fra et slikt band. Det er nok av band som gjør denne sounden mye bedre, men det er ingenting i veien med måten disse italienerne gjør de på.

Bandet er splittet opp og det er ren tilfeldighet at jeg fant det på en platemesse, så jeg ser for meg at det vil være nesten umulig å finne en kopi i dag. Det er ikke det største tapet for en platesamler å ikke være i stand til å spore opp denne utgivelsen, men det er litt kult om man kan finne en kopi. For selv om det er nok av band som gjør lo-fi og rå thrash bedre, så er dette bra nok for når man er i det rette humøret for noe primitivt, skittent og stygt. Langt i fra noen en klassiker, men fremdeles underholdende, og det er ofte alt man kan håpe for når det kommer til slike band.

-------------------------------------------------------

Mercy of Devil er et italiensk thrash band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Geoff Nicholls døde i går, den 28., av kreft. Han ble 68 år gammel. Han var gitarist og keyboardspiller for det klassiske NOWBHM bandet Quartz. Han var også keyboardspiller på alle Black Sabbath albumene gjennom 80- og 90-tallet, og mer eller mindre fast bandmedlem da de spilte inn Cross Purposes fra 1994, der han sto for både keyboards og rytmegitar. Han var med på en hele rekke store klassikere og hans død er et tap for metal.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

onsdag, januar 25, 2017

Everyone's a Little Bit Racist Sometimes (Response to ArmouredSkeptic) | ContraPoints

Read More...

søndag, januar 22, 2017

Metal Søndag 22. februar



Det er nok av retro-thrashband der ute, men det er få så som gjør det så riktig som Chronosphere gjør det på deres andre album, Embracing Oblivion. Fra første låt, så kjenner man trangen til å headbange. Man blir truffet av riffene, energien og aggresjonen med en gang og adrenalinet begynner å pumpe i årene. Det er skikkelig lynraskt og hardt. Det er alt det god gammeldags thrash skal være, men samtidig til å være skikkelig thrash, så føles det veldig fresh . Til tross av at de er et gresk band, så er sounden amerikansk. I likhet med debuten, så er det tydelig at gammel Metallica og Testament er hovedinspirasjonen. Vokalen er samme stilen og låtene er smekkfulle av kule riff, bare tusen ganger bedre enn hva begge av to gamle bandene har klart å gi ut siden deres glansdager. Hver låt har riff etter riff, som alle høres fantastiske ut. Det er mer riff i hver låt enn mange band spiller i løpet av en hel karriere. Det er akkurat slik thrash skal være.

Selv om du er lei av retro-thrash og føler ingen av disse nyere bandene har å noe by på som ble gjort bedre på 80-tallet, så sjekk ut Embracing Oblivion. Du kommer til å knekke nakken på grunn av intens headbanging før du er halvveis gjennom albumet. Det er ingen svake låter, det er rettfrem ekte thrash uten å føles klisjé og det på samme nivå som flere av klassikerne fra 80-tallet. Ja, det er riktig, det når det samme nivået som noen av beste albumene der ute. Er du etter noe som er veldig old school og fresh samtidig, så skaff deg dette albumet. Debuten var kul nok, men dette er en fremtidig klassiker.

-----------------------------------------------------------

Scolex er et amerikansk death metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres ReverbNation.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

tirsdag, januar 17, 2017

Cicret Bracelet UPDATE

Read More...

søndag, januar 15, 2017

Metal Søndag 15. januar




Beastcraft spiller ren og rå helnorsk black metal med alle de rette klisjéene på plass. På baksiden av CD-coveret er det sorthvit bilder av Alastor Nefas og Sorath Northgrove med liksminke, nagler og korset snudd opp ned, og det er null tvil om at de spiller black metal. De to står for all musikken og jeg vil våge å tro det meste av arbeidet med å spille inn og få platene trykket opp. Musikken er som forventet rå, grim og iskald. Det er de raske isende riffene som skaper en atmosfære av ren ondskap og satanisme. Det er raske låter fylt med hat og aggresjon, og det er mer middtempo låter som oser av en mørk og dyster stemning. Trommene kjører på med blast beats og lydproduksjonen er lo-fi og råtten. Til syvende og sist, så høres det ut som klassisk Darkthrone. Rettere sagt, det høres ut som Under a Funeral Moon fra 1993 av Darkthrone. Til og med vokalen er i den samme hese og onde stilen. Er det en negativ ting at de er så like det bandet og albumet som tydeligvis er hovedinspirasjonen deres? Nei, ikke i det hele tatt. Darkthrone kommer aldri til å gi ut et album som høres ut som Under a Funeral Moon, så det er kult å få høre noe såpass bra i akkurat den samme stilen. Er det mangel på black metalband som prøver å høres ut som Darkthrone? Nei, men få gjør det så bra som Beastcraft på dette albumet. Det er energisk, barbarisk og har akkurat den rette stemningen. Dette er et band som forstår hva de gjør, og de gjør det riktig.

Dette er et perfekt album for når man ønsker den rette old school satanismen tidlig andrebølges black metal hadde. Det er støyende og fylt med den okkulte mystisismen de gamle bandene og albumene hadde. Beastcraft er kanskje bare enda et band som spiller rettfrem black metal uten mål om å være nyskapende, men når man gjør alt riktig, så er originalitet det siste man bryr seg om. Det som betyr noe er at man kan sette på Into the Burning Pit of Hell og føle vintermørket og det onde trenge på. Dette er alt det klassisk norsk black metal skal være.

---------------------------------------------------

Durvaság er et canadisk thrash band som har gitt ut 4 demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Saint Vitus cover.



Read More...

lørdag, januar 14, 2017

The surprising reason you feel awful when you're sick - Marco A. Sotomayor

Read More...

onsdag, januar 11, 2017

The greatest Anti Islam Speech Ever - Douglas Murray

Read More...

søndag, januar 08, 2017

Metal Søndag 8. januar



Hører man på mye progressiv metal og power metal, så er det nesten en selvfølge at man vet hvem Jørn Lande er, og man har kanskje hørt om eller på solobandet hans. Mens det første soloalbumet til Jørn Lande var en hyllest til hans AOR og 70-tallsrockrøtter, så er oppfølgeren Worldchanger betydelig mer metal. Albumet åpner med et solid stykke midttempo heavy metal i form av Tungur Knivur. Det er en catchy og melodiøs låt med riff man kan headbange til. Dette setter standarden for resten av albumet, som er det ene kvalitetsstykket med heavy metal etter den andre. Det er noen mer myke låter her og der, men for det meste, så er det hard og tung musikk som er standarden. Det er den typen metal som hadde slått igjennom på 80-tallet, men samtidig, så er den tidløs nok til at det ikke føles datert. Når det kommer til både det instrumentale og vokalen til Jørn, så er det mye som minner om Dio. Det er litt av den samme stemningen, og man kan høre at Jørn sine stemme har mange likhetstrekk med Ronnie James Dio. Når det er sagt, så høres Jorn først og fremst ut som Jorn.

En interessant ting med dette albumet er at Mayhem trommis Hellhammer spiller trommene. Det er umulig å høre at det er han siden han ikke får spille blast beats eller kjøre på med sin egen stil, men det er ingen tvil om at trommingen er ekstremt solid. Worldchanger er et album enhver fan av melodiøs metal burde sjekke ut. Det er gode riff, bra tromming og stemmen til Jørn Lande passer musikken perfekt. Musikken er fylt med en masse følelser og har den dramatiske følelsen denne typen musikk skal ha. Digger man melodiøs hard rock fra 70- og 80-tallet, og selvsagt heavy metal, så er det en selvfølge at man skal skaffe seg dette albumet.

-----------------------------------------------------------

DiscoPowerBoxxx er et østerisk thrash band som har gitt ut 3 demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres ReverbNation.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, januar 07, 2017

How Meteorology Disproves Noah's Flood

Read More...

onsdag, januar 04, 2017

Skiing Ostriches DEBUNK (Featuring the YouTube Algorithm)

Read More...

Adam Savage – Mythbusters Finale AMA

Read More...

mandag, januar 02, 2017

Homophobic Idiot Wants To Kill All Homosexuals

Read More...

søndag, januar 01, 2017

Metal Søndag 1. januar



Det er nok av band og album, som man enten digger eller hater. Ofte er dette band med en veldig spesiell sound eller image, men God Among Insects sitt tilfelle, så hater mange dem fordi de ganske enkelt synes de suger. Jeg er ikke en av de som synes at de suger, ellers ville jeg ikke ha skrevet om dem. God Among Insects er nok et kortlevd svensk death metalband bestående av veteraner fra den svenske ekstrem metalscenen. Tomas Elofsson fra Sanctification på bass, Tobben Gustafsson fra Vomitory på trommer, Lord K. Philipson fra The Project Hate MCMXCIX på gitar og Emperor Magus Caligula fra Dark Funeral og Hypocrisy på vokal. Første grunnen til at det er en del som ikke liker dette bandet er selvsagt vokalen. Det er alltid det første folk klager på når de misliker et band. Det er en type growling som høres litt sær ut, kanskje fordi den ikke nødvendigvis høres så brutal ut som man forventer fra sjangeren og det er kanskje bruk av pitch shift som gjør at den høres litt kunstig ut, men jeg synes det er med på å gi musikken særpreg. En annen ting er selvsagt det instrumentale. Igjen, så er det ting i musikken som setter et særpreg ikke alle liker, som den stygge gitartonen og den litt hule lyden trommene har. Riffene er ikke de mest kompliserte og det er ikke den mest originale tolkningen av death metalkonseptet der ute, men det fungerer.

Det er et album jeg har spilt ganske ofte gjennom årene. Det er veldig rett frem death metal, som er tung, brutal og råtten, og det er ofte alt death metal trenger å være. Det er 35 minutter med den dosen death metal jeg trenger daglig. Er du for opptatt av at death metal skal være teknisk eller skal være superoriginal, og du har lav toleranse for at det låter litt surt og stygt, så er det en selvfølge at du vil hate World Wide Death. Men forstår du at death metal skal være litt rått og jævlig, så er dette absolutt et band og album som er verdt å sjekke ut.

-----------------------------------------------------

Darkness Profanum er et mexicansk black metal band som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...