søndag, november 28, 2021

Metal Søndag 28. november

Selvfinansiert, 2016

卸甲, eller xiè jiǎ skrevet i litt lettere bokstaver å lese, er et black metalband fra Hong Kong. Ikke det letteste stedet å være et black metalband med tanke på hvordan den kinesiske regjering prøver å fucke med folks rettigheter og ødelegge mest mulig for de som bor i Hong Kong. Men vi er her for å snakke om musikken, og 卸甲 spiller skikkelig hard black metal der de kjører på med blast beats. Jeg har også sett death metal i sjangerbeskrivelsen, og jeg kan høre litt av det når de senker tempoet til mer seige og tunge partier, men jeg vil si at dette er først og fremst black metal. Den hese vokalen og de raske riffene ganske enkelt skriker ekte black metal. Det er god variasjon i riffene og bruket av tempo som gjør at dette er hakket mer teknisk en mye annen black metal, som gjerne pleier å være mer primitiv og monoton. Av og til dukker det opp kinesiske folkeinstrumenter som gir musikken en annen atmosfære, men musikken stopper aldri å være bekmørk.

皇者令 (Orders of the King) er et bra album, ikke bare fordi det er eksotisk og anderledes, men fordi det er såpass velspilt, hardt og brutal, med et tykk atmosfære. Jeg kan ikke forstå lyrikken om kinesisk historie og legender, men jeg kan fange opp den stemningen de skaper og nyte de riffene de spiller. Dette er et stykke black metal som er verdt å høre på for en hver som ønsker å utforske metal fra ikkevestlige land. Heldigvis trenger du ikke å dra helt til Hong Kong for å få tak i en kopi siden de selger CDen på Bandcamp, hvor du kan også streame hele albumet gratis.

--------------------------------------------------------------------

Bloody Skies er et albansk lo-fi melodiøst death/black metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, november 27, 2021

Why Does Rick and Morty Feel Different?

Read More...

How "Practicing Gratitude" can be Toxic!

Read More...

Study: How Conservative Think Tanks are Destroying the Planet

Read More...

torsdag, november 25, 2021

Why did so many countries get involved in the Boxer Rebellion? (Short Animated Documentary)

Read More...

tirsdag, november 23, 2021

10 Years In Prison For Her Name

Read More...

What Is Nothing?

Read More...

Did the USSR have a 'Blue Scare'? (Short Animated Documentary)

Read More...

The Philosophy of the Unabomber

Read More...

The World's Most Famous Teapot: The Utah Teapot

Read More...

THE SCARIEST PHILOSOPHER OF ALL TIME

Read More...

Ancient Aliens: A Response

Read More...

The Eternals comics are also bad... | NerdSync

Read More...

mandag, november 22, 2021

UPDATE! Mr. Beast's #TeamSeas Fans are VERY Angry I Criticized Ocean Cleanup

Read More...

søndag, november 21, 2021

Metal Søndag 21. november

The Armor of Ire er et av de albumene du bare trenger å ta en titt på platecoveret for å vite om det er bra. Den muskuløse krigeren med sverd, den nesten nakne kvinnen holder seg fast til hans ben og det episke fantasy landskapet i bakgrunnen skriker ekte heavy metal fra 80-tallet. Det eneste som ikke stemmer er at The Armor of Ire kom ut i 2016, ikke 1986. Bandet som spilte inn dette fantastiske albumet heter Eternal Champion og er fra Texas. De er et av de bandene som forstår hva som fikk heavy metal til å fungere så bra som det gjorde på 80-tallet og gjør en fantastisk jobb med å gjenskape den episke sounden til de U.S. power metalbandene de så tydelig er inspirert av. Musikalsk, så holder de seg til en mer midttempo sound med den klassiske riffingen som føles så episk og bare drar deg inn i den magiske verdenen man ser på platecoveret. Det er den galopperende følelsen der du kjenner vinden i ansiktet mens du hører på. Trommene høres fantastisk også ut. Ikke bare fordi de er velspilte, men også fordi tonen er riktig og har det rette punchet for den litt fjerne følelsen lydproduksjonen har. Lydproduksjonen gir musikken en virkelig antikk følelse som passer musikken perfekt. Og på toppen av det hele, så svever vokalen til Jason Tarpey. Han har en veldig ren stemme uten noe rusk, men går ikke for den overdreven lyse vokalen mange andre metalvokalister ville ha gått for i denne stilen.

The Armor of Ire er et album som ganske enkelt gjør heavy metal riktig. Eternal Champion gjør ikke akkurat noe revolusjonerende her, men de har skapt sin egen sound som ikke låner altfor mye fra bandene de tar inspirasjon i fra. The Armor of Ire er ikke noe spesielt langt album med sine 34 minutter, men det er altid bedre med et album som er litt for kort enn et som er litt for langt. The Armor of Ire er absolutt et fantastisk album om du elsker ekte heavy metal og U.S. power metal.

-----------------------------------------------------------------------

Last Retch er et canadisk death metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, november 20, 2021

Why does Lesotho Exist? (Short Animated Documentary)

Read More...

torsdag, november 18, 2021

WaPo Advertises a "Maternity Ranch" (fka a Magdalene Laundry)

Read More...

should you commit ego death?

Read More...

Millennials, Boomers, and the Maybe Unnecessary Generation War - SOME MORE NEWS

Read More...

NFTs: Nasty F*cking Things (The Jimquisition)

Read More...

onsdag, november 17, 2021

No Nut November: Can You Increase Testosterone & Perform Better in Sports?

Read More...

tirsdag, november 16, 2021

Why did Sweden and Norway Break Up? (Short Animated Documentary)

Read More...

mandag, november 15, 2021

Travis Scott/Astroworld Tragedy: The Science & the Conspiracies

Read More...

The Wim Hof method makes us SUPER-HUMANS?! | The Cringe Corner ft. CurioVids

Read More...

søndag, november 14, 2021

Metal Søndag 14. november



Church of Misery er et japansk doomband som spiller skikkelig blytunge og seige riff som tar direkte inspirasjon fra Black Sabbath. Gitartonen er av den tunge fuzzy typen som gjør at de også kan plasseres i stonersjangeren. Sånn sett er de enda et stoner doomband som gjør de standard tingene man forventer fra sjangeren. Det som gjør at Church of Misery står noen hakk over det meste av stoner doom er ganske enkelt at de gjør alle klisjéene mye bedre enn de fleste andre band i denne stilen. De forstår hvordan de skal sette sammen sakte og seige riff som groover og rocker hardt, riff som virkelig griper lytteren. Riffene høres virkelig ut som noe fra et gammelt Black Sabbath album, bare med et høyere nivå av aggresjon og intensitet som Black Sabbath aldri helt nådde opp til. Det er en aggresjon og intensitet som passer til bandets lyrikk, som handler om seriemordere. På platecoveret kan vi se John Wayne Gacy, også kjent som klovnen Pogo, som voldtok og drepte 33 gutter. Nesten hver låt er dedikert til en kjent amerikansk seriemorder, med unntak av Peter Sutcliffe, som var brite og kjent som The Yorkshire Ripper. Den instrumentale låta Green River har ingen navn på noen seriemorder i tittelen slik som de andre, men navnet er en tydelig referanse til Gary Ridgway, som drepte 71 kvinner og dumpet likene i Green River i staten Washington. Den eneste låta som ikke handler om seriemordere er coveret av Cities on Flame with Rock and Roll, en gammel Blue Öyster Cult låt fra deres selvtitulerte debutalbum fra 1972.

Tittelen Master of Brutality er en selvsagt referanse til Black Sabbath albumet Master of Reality, og det er nettopp Master of Reality som er det Black Sabbath albumet jeg vil sammenligne Master of Brutality med når det kommer til rå tyngde. Elsker du doom, stoner og Black Sabbath, og ønsker noe skikkelig tungt i den stilen, så er dette det perfekte albumet å høre på. Hvert riff og hvert trommeslag slår ned hardt i lydlandskapet. Alt bare høres så riktig ut. Jeg vil gå så langt som å si at dette er en doomklassiker. Digger du skikkelig doom, så er Church of Misery det rette bandet for deg og deres debutalbum, Master of Brutality, er det perfekte albumet å starte med.

----------------------------------------------------------------------------

Never Reborn er et amerikansk thrashband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, november 13, 2021

Is Elon Musk the SMARTEST MAN OF ALL TIME?!

Read More...

The Stagnation of Philosophy

Read More...

Response to BBC transphobia

Read More...

fredag, november 12, 2021

Rebutting Genesis Apologetics - reality of “ape-men”

Read More...

Vaporizing a hot dog in acid

Read More...

"Genius" Quarterback Aaron Rodgers Tries to Fight Covid with Sugar Water & Dewormer Paste

Read More...

torsdag, november 11, 2021

Here's why American candy is fruit flavored

Read More...

tirsdag, november 09, 2021

Jimmy Dore's Anti-Vaccine Lies

Read More...

Why didn't the Tsar Flee Russia During the Russian Revolution? (Short Animated Documentary)

Read More...

Are Shoplifters Shutting Down Businesses in San Francisco?

Read More...

søndag, november 07, 2021

Metal Søndag 7. november

Selvfinansiert, 2014

Det er vanskelig å snakke om symfonisk metal med kvinnelig vokalist uten å nevne et ganske så kjent finsk band mange enten elsker eller hater. Men jeg skal la være siden Revontulet er fra Russland og har sin egen greie som ikke kan helt sammenlignes med mange andre kjente band i denne stilen. På overflaten er det som forventet melodiøs metal med et symfonisk element, men de tyr ikke til keyboards eller andre digitale triks, men tar i bruk et lite orkester med fiolin, cello og fløyte. De går heller ikke for en stor eller bombastisk sound, men med en mer vakker og romantisk følelse bak musikken. Metaldelene er mer rolig melodiøs heavy metal enn den typiske power metalsounden mange andre band går for. Alt er veldig bra produsert og ingen av de forskjellige musikalske elementene er i veien for hverandre. Det er en ganske ren lydproduksjon som passer denne stilen perfekt. Men like viktig som det instrumentale, så er stemmen til Alexandra Revontulet som skapt for denne type musikk. Hun har klassisk trening og veldig god kontroll på stemmen. Altfor mange kvinnelig vokalister mangler kraft og dybde, men Alexandra Revontulet har det, noe som gjør at hennes synging er så mye mer enn bare høye noter med liten variasjon.

Dette er veldig vakker og feminin musikk som nesten føles for rolig og myk til å være metal, men riffene og tyngden er på plass. Det er en selvfølge at du vil neppe like Hear Me av Revontulet hvis du ikke liker noen av de mer kjente symfoniske bandene med kvinnelig vokalist, men er du åpen for denne type musikk, så er det mye på Hear Me som imponerer. Revontulet besto av Alexandra Revontulet og trommis Sergey Zorg, med alle andre på albumet som gjestemusikere. I 2019 skiftet de navn til Alexandrite og har nå er fullt band med fast gitarist og bassist. Med tanke på hvor bra Hear Me er, så kan jeg bare vente i spenning på hva de vil gi ut under Alexandrite.

-----------------------------------------------------------------------------

Mother of Graves er et amerikansk death doomband som har gitt ut tre demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, november 06, 2021

The Grift Economy: Everything is a scam, always.

Read More...

fredag, november 05, 2021

Shakira, The Bystander Effect & a Subway Assault

Read More...

tirsdag, november 02, 2021

Toxicologist Answers Poison Questions From Twitter | Tech Support | WIRED

Read More...

This Cell Makes You Immune Against Every Disease

Read More...

How do antidepressants work? - Neil R. Jeyasingam

Read More...

BASED Indigenous Activist Comes On To Talk About Professor Flowers Debate, Landback, & More!

Read More...