søndag, juli 26, 2015

Metal Søndag 26. juli



Peaceville Records, 1992

My Dying Bride er ikke det første death doombandet, men de er et av de viktigste. Da As the Flowers Withers kom ut i 1992, så åpnet det en hel ny verden i metal for mange. Det var death metal, men spilt sakte og fylt med ekstrem depresjon. Riffene og gitartonen har den brutaliteten man forventer fra death metal, men fylt med melankoli, samt at de er betydelig mer sakte og seige. Det er en mer ren death metalsound enn de senere albumene som gikk for en mer gotisk stil. Atmosfæren i musikken er kvelende og håpløs. Av og til går musikken inn i raske og knusende death metalpartier, men de er ingen avbrekk fra depresjonen. I tillegg til de tradisjonelle instrumentene man forventer fra metal, så er det my bruk av felespill. Det er virkelig triste melodier som går perfekt sammen med riffene. Vokalen er typisk death metal growling. Det er ingen ren vokal som på de senere albumene, men det fungerer veldig fint siden dette er My Dying Bride med death metaldelen av musikken deres skrudd opp på max.

Dette albumet er veldig bra og et viktig del av tidlig death doom. Det er en klassiker en hver fan av sjangeren burde skaffe seg. Er du typen som ikke liker den mer gotiske og melodiøse sounden til de senere albumene og synes death doom skal ha et klart fokus på death metalsiden av sjangeren, så vil du bli positivt overrasket over dette albumet. Det er ikke en like stor klassiker som oppfølgeren Turn Loose the Swans (som jeg skrev en klønete anmeldelse av i 2006), men fortsatt en klassiker og et album som kan gjøre en depressiv kveld enda mørkere og tristere samtidig som at det gir deg lyst til å headbange.

------------------------------------------------------

Arakk er et dansk funeral doom band med en demo ute. Dere kan høre demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, juli 19, 2015

Metal Søndag 19. juli


Maggot, 1989

Brasilianske band spilte en rolle i utviklingen av ekstrem metal på 80-tallet. De dyttet thrash til nye, råe og brutale nivåer som banet veien for tidlig death og black metal. Sextrash kom til for sent med noen seriøs utgivelse til at de hadde noen stor innvirkning, men de er fortsatt en del av den klassiske brasilianske death/black/thrash scenen. XXX er kanskje bare en 8 minutter lang EP, men det er en jævlig bra EP med rå og sleazy thrash fylt med voldelig og pervers sadisme. Trommene er en fin blanding av rask thrashtromming og kaotiske blast beats. Vokalen er hes og rå growling. Riffene er rå som faen. Det er skikkelig old school brasiliansk thrash med andre ord.

Dette er en veldig kort EP som jeg ser for meg er vanskelig å spore opp i dag, men den kommer som bonusspor på nyere utgivelser av Sexual Carnage fra 1990. 8 minutter er kanskje ikke lang tid, men det er 8 minutter med alkoholisert ondskap som en hver fan av old school ekstrem metal burde høre på.

------------------------------------------------

C-4 er et polsk grindcore band med to selvfinansierte EP-er ute. Dere kan høre disse EP-ene her og her.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, juli 17, 2015

Atheist Debates - Slavery and bad apologetics...


Read More...

torsdag, juli 16, 2015

Atheist Debates - The Bible Doesn't Say That!


Read More...

onsdag, juli 15, 2015

Quick D: Where Did the Ball Go?


Read More...

mandag, juli 13, 2015

Lord of the (Cosmic) Ringpiece (WDPLaSS 21)


Read More...

søndag, juli 12, 2015

Metal Søndag 12. juni



Stoner og doom er to sjangre som går perfekt sammen, og få kombinerer dem bedre enn britiske Orange Goblin. Dette er et band som klart og tydelig har vokst på en solid diett med proto-metal, tidlig doom og 60- og 70-tallshard rock. Det oser av tykk og tung hasjrøyk, psychedelic rock og blues i gitarene. Riffene er tunge, seige og ikke minst catchy som faen. Det er umulig å ikke bli revet med av musikken. Hele verden forsvinner og blir til vibrasjoner som går gjennom tid og rom. Man er i et annet kosmos fylt med psykedeliske syreplaneter, sorte hull og pulserende stjerner. Vokalen til Ben Ward er perfekt til musikken. Den er fylt med rå maskulin kraft og energi, og det er tydelig han har røyket mye og drukket masse Whiskey for å få den stemmen.

Dette er det perfekte stoneralbumet. Det rocker skikkelig hardt og er blytungt. De tar i bruk sakte og psykedeliske riff, men drar dem aldri så langt ut at de rekker å bli kjedelige eller slitsomme å høre på. Det skjer noe i musikken hele tiden og lydlandskapet er stappfulle av fantastiske riff. Mange vil se på 90-tallet som stonersjangerens gullalder og album som Frequencies from Planet Ten grunnet til nettopp det.

-----------------------------------------------------------

Ekpyrosis er et italiensk death metal band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres ReverbNation.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, juli 10, 2015

Atheist Debates - Interview: Dr. Robert M. Price


Read More...

Fractally Wrong (WDPLaSS 20)


Read More...

torsdag, juli 09, 2015

Chakras Again (WDPLaSS 19)


Read More...

søndag, juli 05, 2015

Metal Søndag 5. juli




Combat, 1986

Remnants of War var Helstar sitt andre album og uten tvil et av deres beste. Dette albumet er alt det man kan ønske fra klassisk U.S. power metal. Riff etter riff i hver eneste låt som er tøffe som faen. Musikalsk er det fortsatt speed metal, men det er tydelig at de har latt seg bli litt påvirket av thrash. Til tross av at det er litt thrash i riffene, så er dette 100 % ekte og ren metal av den tidlige amerikanske sorten. Vokalen til James Rivera er fortsatt fylt med kraft, men bruker ikke høy pitch skrik i tide og utide like ofte som på debuten. De gangene han bruker falsettvokal, så det mer kontrollert. Dette betyr ikke at han er mer rolig nå, men mer med konsentrert kraft. Trommene er skarpe og bombastiske, så sammen med riffene skaper de den ekte gamle power metal sounden. Episk, mektig og med baller. Remnants of War er alt det ekte power metal skal være.

Er du en fan av gammel speed metal og USPM, så er sjansene store for at du allerede har dette albumet i platehylla. De av dere som er nykommere når det kommer til ren speed, tidlig power metal og USPM, så er dette et obligatorisk album dere må skaffe dere snarest mulig. Jeg vil gå så langt som å si at dette er et obligatorisk album for fans av tradisjonell heavy metal og thrash også. Før tyskerne tok over sjangeren, så var det dette som var power metal.

---------------------------------------------

Le Complot des Lépreux er et fransk black metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en deres på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

tirsdag, juni 30, 2015

Charlie Charlie Poetry Challenge


Read More...

søndag, juni 28, 2015

Metal Søndag 28. juni




Motörhead trenger ingen introduksjon. De har holdet det gående siden 1975 og har gitt ut kvalitetsalbum etter kvalitetsalbum i alle disse årene, og på toppen av det hele, så kommer det ut et nytt album i år som sikkert også kommer til å være et kvalitetsalbum. Iron Fist er alt det er man forventer fra Motörhead. Rask og hard rock ‘n’ roll av den metalliske sorten. Iron Fist var det siste albumet med Fast Eddie Clarke på gitar, så det er det siste Motörhead albumet med den gitarsounden de hadde gjennom alle albumene fra 70-tallet. Nå er selvsagt alle albumene deres rock ‘n’ roll som bare faen, men det er tydelig mye god gammeldags rock i de låtene som ikke er så raske og røffe. Det er ingen tvil om at åpnings og tittelsporet Iron Fist er rett frem ren metal, men mye av dette albumet går for en mer rocke sound. Men når låter som tittelsporet og Speedfreak setter i gang, så er det ingen tvil om at man hører på den proto-speed metalsounden som banet veien for speed metal og tidlig ekstrem metal.

Dette er en nok en klassiker fra Motörhead. Lemmy hater hvordan dette albumet høres ut på grunn av produksjonen og at han ikke gjorde sitt beste da han spilte det inn. Han misliker også sterkt at han lot Fast Eddie Clarke produsere det. Albumet er kanskje søppel i Lemmys ører, men de fleste fans av dette bandet vil være enig at Iron Fist er en klassiker. Det høres ut som klassisk Motörhead og mange av disse låtene er i dag klassikere som fortsatt dukker opp på settlistene til Motörhead.

--------------------------------------------------------

Iconoclasm er et amerikansk thrash band med 4 demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, juni 21, 2015

Metal Søndag 21. juni



Jeg tror ikke det er noen som hører på metal som ikke allerede er godt kjent med svensk death metal fra tidlig 90-tallet. De fleste er kjent med den mørke motorsagsounden som vi alle assosierer med tidlig svensk death metal, men det var betydelig mer variasjon i den svenske sounden enn det. Afflicted gikk bort i fra den sounden med mer tekniske riff og progressive låtstrukturer med innslag av folkemusikk fra Midtøsten. Lyrikken mer filosofisk og åndelig anlagt enn den typiske lyrikken om vold og Satan. Afflicted var et veldig annerledes band. Selv om det er ingen tvil om at det er skikkelig death metal når man hører på låtene deres med de skikkelige death metalriffene, trommingen og den vokalen, så er det snakk veldig unik og progressiv musikk. Musikken er veldig variert. Det er mer rolige atmosfæriske partier her og der, som varer akkurat lenge nok til at de fungerer før vi blir påminnet om at de er et death metalband. Ingenting på dette albumet føles overflødig. Man får akkurat det man ønsker fra både teknisk og progressiv death metal, som er at de først og fremst spiller genial death metal fremfor å vise hvor teknisk flinke eller hvor eksperimentelle de er. I stedet for å prøve å vise hvor mange noter og avanserte riff de kan spille så rask som mulig, så kommer låtskrivingen først.

Dette er for meg hvordan denne type death metal skal spilles. Det har en unik og mystisk atmosfære som gjør at albumet høres ut som om det kommer fra en annen tid eller verden. Det er selvsagt elementer av old school svensk death metal i musikken i tillegg til de mer prog rock og orientalske elementene, men dette er selvsagt alt annet enn en negativ ting. For meg er dette et av de mest undervurderte albumene fra svensk death metal. Prodigal Sun er et album en hver fan av både death metal og progressiv musikk burde høre på. Som de fleste gode album, så kan det ta noen gjennomlytninger før det klikker, men det er verdt den tiden det tar. For meg er dette en klassiker.

----------------------------------------------------

Apocryfal er et finsk death metal band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem her og her.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, juni 14, 2015

Metal Søndag 14. juni




Her har vi virkelig en obligatorisk klassiker for fans av thrash og crossover. D.R.I. var kanskje det første crossoverbandet og de som gav navn til sjangeren, men Stormtroopers of Death var på mange måter bandet som satte trenden i gang. Speak English or Die er den perfekte kombinasjonen av hardcore punk og thrash. Det hele startet som et sideprosjekt for Anthrax gitaristen Scott Ian. S.O.D. var aldri ment som noe seriøst band og ble det heller ikke. Med Anthrax trommis Charlie Benante og daværende bassist Dan Lilker, så satte de i gang med å spille hardcoreriff med en god dose thrash. De fikk roadien Billy Milano, som var bassist i punkbandet The Psychos til å gjøre vokalen. Resten er historie. Musikken er stappfull av kule riff, både av thrash og hardcorevarianten. Det er virkelig rask og aggressiv musikk. Låtene er i gjennomsnitt 2 minutter eller kortere. Humoren i lyrikken er alt annet enn politisk korrekt med låter som «Kill Yourself» og «Fuck the Middle East». Headbangingen stopper aldri opp når man setter på Speak English or Die.

Dette er et album fylt opp med holdning, aggresjon og humor som mange nyere band har prøvd å gjenskape, men få har fått til. Dette er skikkelig crossover som gjør alt riktig. Låtstrukturene er akkurat som slik som old school hardcore punk skal være, mens riffene thrasher hardt nok til å brekke nakken og knuse skallen på lytteren. Som sagt er dette en obligatorisk klassiker.

---------------------------------------------------------

Damage Source er et tysk thrash band med 3 demoer ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.


Fanvideo.


Read More...