torsdag, mai 05, 2016

inFact: Vinyl vs Digital


Read More...

inFact: Do Pit Bulls Attack?


Read More...

søndag, mai 01, 2016

Metal Søndag 1. mai




Fantômas var et av de første bandene jeg skrev om da jeg startet med Metal Søndag i 2006. Jeg ville skrive om noe veldig annerledes fra typisk metal, og jeg kan ikke tenke meg noe særlig mer annerledes enn Fantômas. Fantômas er et av Mike Patton mange prosjekter og uten tvil noe av det mest eksperimentelle og sære han har vært involvert i. Musikken går langt forbi det vi kaller progressiv og dypt inn i det vi kaller avantgarde. Det er 30 spor på Fantômas (også kjent som Amenaza Al Mundo på grunn av coveret), og med noen få unntak, så er alle sporene rundt 1 minutt lange. Låtstrukturen føles kaotisk der den hopper frem og tilbake mellom raske og harde partier og rolige, men ofte creepy atmosfæriske partier. Det kan høres ut som man hører tilfeldige bruddstykker med musikk limt sammen etter å ha blitt blandet sammen i en hurtigmikser, men det er en viss logikk bak galskapen. Det er i det minste aldri kjedelig å høre selv om man ikke forstår musikken. Vokalen består av Mike Patton som babler. Det er ingen ord, bare lyder han lager med stemmen. Det er ikke bare Mike Patton som roper og babler over ulyder. Trevor Dunn som var Patton sitt tidligere band, Mr. Bungle, er på bass. Og i tillegg er det også metallegendene Buzz Osborne fra Melvins på gitar og tidligere Slayer trommis Dave Lombardo på (du gjettet riktig) trommer.

Fantômas er et unikt og fantastisk band og album en hver fan av avantgarde burde sjekke ut. Det er lett å avvise dem som noen som bare lager tilfeldige lyder uten mål og mening, men jeg hører mye genial musikk i deres tilsynelatende kaotiske eksperimenter. Det er nesten ingenting som minner om låtstruktur, men det er ikke mangel på interessante riff og fantastisk tromming.

----------------------------------------------------------

Siblings of Hatred er et thrash band fra Siri Lanka med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Kenny Wagner er død. Han var kanskje ikke noe kjent person i metal, men han var trommis i Sixty Watt Shaman, Super Heavy Goat Ass og Halfway to Gone. Det siste bandet han var involvert i var A Thousand Knives of Fire. Jeg ser for meg at Sixty Watt Shaman er det eneste bandet enkelte stonerfans har hørt om, men det er uansett tragisk.


Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, april 30, 2016

Quick D: Mirror Ball


Read More...

søndag, april 24, 2016

Metal Søndag 24. april



Tidlig 90-tallet var en gullalder for råtten og ond death metal, og nyere band som Trenchrot er her for til bringe tilbake den sounden. Det er ingenting moderne på Necronomic Warfare, bare ren old school death metal. Albumet består av 8 spor spilt inn for albumet og de neste 3 sporene er hentet direkte fra demoen de gav ut året før. Lydproduksjonen på demosporene er såpass lik de låtene som er spilt inn for albumet, at man nesten ikke legger merke til det. Som nevnt, så er det snakk om old school death metal. Ikke noe tull med overdrevende tekniske riff eller tromming med andre ord. Musikken er veldig rett frem death metal der brutaliteten kommer fra den råe energien i riffene, trommingen og den hese vokalen. Musikken har tydelig røtter i både amerikansk og europeisk death metal, og vi finner alt i fra rask brutalitet til mer seige og undertrykkende doomaktige partier. Det er alt det man måtte ønske fra et album som fokuserer på den rene og klassiske death metalsounden.

Hadde Necronomic Warfare kommet ut i 1991, så hadde det vært en av de store klassikerne. I stedet kom det ut i 2014 og er dermed sett på som et veldig bra retroalbum fremfor noen klassiker. Personlig, så synes jeg at vi burde ignorere årstallet dette albumet kom ut og heller fokusere på at det er fantastisk death metal fra start til slutt. Det er null svake låter og det er et album jeg kommer til å høre på livet ut.

------------------------------------------------------

A Thousand Dead er et amerikansk progressiv metal band med 3 demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Sørafrikanskfødte Aleah fra det finsk/svenske doombandet Trees of Eternity døde av kreft den 18. april. Trees of Eternity var et veldig lovende band som bare gav ut en demo i 2013, som kan høres her. De var demoband for Metal Søndag fra den 20. mars. Det ble spilt inn et album som ikke ble utgitt.  Hun er også kjent som gjestevokalist for Amorphis og Swallow the Sun. Hun hadde en fantastisk stemme for denne type musikk, og hun vil bli savnet av de av oss som hadde store forventninger for Trees of Eternity. Hun vil bli husket.



Nå over til metal musikkvideoer.

Chuck Berry cover



Read More...

søndag, april 17, 2016

Metal Søndag 17. april




Birth A.D. er den klassiske typen crossover thrashband vi trenger mer av i dag. Rask, sint, alle låtene er fulle av tøffe riff og de viser fingeren til alle de som fortjener det. I åpningssporet Mission Statement, så kommer det tydelig frem at de ikke er enda et retro-thrashband og at de tar avstand fra hele trenden. Ingen hjernedøde låter om øl, festing og moshing med andre ord. Bare rent hat rettet imot alle idiotene som fortjener å bli utryddet. Et hat som kommer tydelig frem i låter som Bring Back the Draft, Short Bus Society og selvsagt Kill Everybody. Det er ingen nåde i verken lyrikken eller musikken. Musikalsk er det den klassiske crossoversounden der thrash og hardcore møtes, men mye mer fresh enn de typiske retrobandene de tar avstand i fra. Trommingen er en fin miks av typisk thrashtromming, d-beats og blast beats. Riffene er selvsagt lynraske og aggressive. Vokalen har den gamle thrash og hardcore punkfølelsen der den er sint, men samtidig tydelig slik at man kan høre lyrikken. Det er alt det man måtte ønske seg fra crossover.

Dette er for meg et av de bedre thrashalbumene som har kommet ut i det siste. Det er hat og sinne hele veien, masse raske riff og man føler behovet for å knuse trynet på noen når man hører på I Blame You. Birth A.D. er et fantastisk band og jeg håper de gir ut et nytt album snart.

---------------------------------------------

With Burning Contempt er et amerikansk death/black/thrash band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, april 16, 2016

"China" doesn't exist. | Etymosemanticology


Read More...

søndag, april 10, 2016

Metal Søndag 10. april




Når man snakker om klassiske NWOBHM band, så er det garantert at Angel Witch blir nevnt. De startet som Lucifer i 1976, før de ble til Angel Witch i 1978. Etter et par demoer, en single og en EP, så gav de ut dette selvtitulerte albumet i 1980, som var med å sette britisk heavy metal på kartet. De nådde aldri samme kommersielle suksess som Iron Maiden eller Saxon, men alle som var dedikerte metalheads den gang viste hvem de var. Det er tydelig at sounden på dette albumet har røtter i den mørke sounden til Black Sabbath, bare betydelig mer melodiøs og catchy. Riffene er ganske tekniske til tider og har den gamle gitartonen jeg liker metal fra denne tiden. De kunne og burde kanskje ha vært litt tyngre, men utover det, så høres det magisk ut for meg. Utover de geniale riffene, så har dette albumet en fantastisk atmosfære som går perfekt sammen med den ofte okkulte lyrikken. Musikalsk sett var de langt foran mange andre metalband som gav ut album i 1980, som fortsatt spilte hard rock med litt ekstra tøffe riff og tromming. Angel Witch er for meg et av de albumene som virkelig var med på å definere heavy metal som en egen sjanger.

Dette albumet har jævlig bra gitarer og bass. Trommer og vokal er ikke like genial, men mer enn bra nok til at dette er et klassisk album en hver dedikert fan av klassisk heavy metal burde være kjent med. Det er en fantastisk blanding av sounden til de tunge bandene fra 70-tallet og den rene heavy metalsounden som tok form på 80-tallet. Det er en masse energi i musikken, samt dybde som gjør at man kan høre på albumet om igjen og om igjen uten å gå lei. Angel Witch er en av de viktigste grunnene til at NWOBHM vil alltid bli husket som en gullalder i heavy metal.

----------------------------------------------------------

Dark Ritual er et amerikansk doom band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

mandag, april 04, 2016

The Panama Papers: Victims of Offshore



http://panamapapers.sueddeutsche.de/en/

Read More...

søndag, april 03, 2016

Metal Søndag 3. april




Chronosphere er nok et retro-thrashband som holder den gamle 80-tallssounden i livet. De er kanskje ikke spesielt originale i den forstand, og folk som er møkk lei av retro-thrash trenden kommer neppe til å bli imponerte, men jeg liker det. De er et gresk band, men i motsetning til de fleste andre greske retro-thrashband som går for den klassiske råe og brutale tyske sounden, så går Chronosphere for en mye mer amerikansk sound, der klassisk Metallica og Testament er hovedinspirasjonen. Bandets styrke ligger i gitarene, der det kjøres på med jævlig kule riff og gitarsoloer. Det er mange låter på albumet som garantert vil få lytteren til å headbange.

Det er egentlig ikke så mye mer jeg ønsker å si om dette albumet annet at hvis man liker gammel Metallica og Testament, så vil man like dette. Det er absolutt et album for de av oss som aldri kan få nok thrash her i livet, men den viktigste grunnen jeg skriver om dette albumet er for å få det ut av veien slik at jeg kan skrive om det langt mer geniale albumet de gav ut to år etter Envirusment. Dette er et jævlig bra album, men oppfølgeren er enda bedre.

------------------------------------------------

Devital er et japansk death metal band som har gitt ut en demo. Dere kan høre hele demoen på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

torsdag, mars 31, 2016

Quick D: Flying Girl


Read More...

søndag, mars 27, 2016

Metal Søndag 27. mars




Når man tenker på tidlig britisk grindcore, så tenker man først og fremst på Napalm Death og Carcass, men det er et tredje band som er nesten like viktig som de to nevnte bandene. De ble dannet i Ipswich i 1985 under navnet Raw Noise før de skiftet navn samme år til Extreme Noise Terror. De var en del av den britiske punk og hardcorescenen den gang, og det kommer tydelig frem i dette albumet. Musikalsk sett er det snakk om rå og rask crust punk som er inspirert av Discharge og Amebix. Det er omtrent null hint av metal i musikken utover at de er inspirert av crossover og det er et langt stykke i fra den mer death metalbaserte sounden de skulle utvikle på de senere albumene. Men til tross av mangel på metal, så er det ingen tvil om at musikken er brutal og tung. Det er to vokalister som spyr ut venstreradikal hat rettet imot både regjering og finansverdenen. Det er selvsagt låter om hvordan kjøtt er mord, politiet er fascistiske bøller, jorden ødelegges av forurensing og alt det man forventer fra band fra crust siden av punk. Det er virkelig sint musikk hele veien både lyrisk og gjennom den råe bruken av raske riff og tromming.

Er dette like genial og nyskapende som det Napalm Death og Carcass gjorde på slutten av 80-tallet? Nei, men det er fortsatt jævlig bra musikk som har inspirert utallige crustcore og rene grindcoreband siden det kom ut i 1989. Dessuten er det nesten en selvfølge at hvis man liker ren old school grindcore, så liker man dette albumet. Det er sloppy og primitiv musikk med mye energi, aggresjon og hat. Med andre ord, alt det rå og sint punk, hardcore og grindcore skal være.

-------------------------------------------------------

The Old Garden Geranium er et italiensk melodiøst death metal band med en selvfinansiert EP ute. dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

søndag, mars 20, 2016

Metal Søndag 20. mars




Sort Vokter var et prosjekt mellom de to norske black metallegendene Ildjarn og Nidhogg, samt to ukjente musikere med artistnavnene Tvigygre og Heiinghund. Det er omtrent ingen info om de to sistnevnte utover at de spilte på dette albumet. Musikalsk sett er Folkloric Necro Metal veldig likt andre samarbeid mellom Ildjarn og Nidhogg i den grad det en miks av ekstremt primitiv black metal og elektronisk ambient. Alle trommene er gjort med trommemaskin og lydproduksjonen på gitaren og bassen er veldig lo-fi og rå. Gitartonen er fuzzy og riffene er ekstremt primitive og repeterende. Man kan føle at råskapen i dem blir mer og mer intens når man lar seg fange opp av den iskalde atmosfæren på dette albumet. Det er med andre ord alt det ekte black metal skal være. På toppen av det hele er det stemningsfulle ambientdeler som er med på å bygge opp på den allerede tykke atmosfæren.

Folkloric Necro Metal er det perfekte black metalalbumet. Det er fylt med en creepy, mørk og hypnotiserende stemning, musikken er rå, stygg, frastøtende og minimalistisk, og det er garantert at de som ikke hører på rå lo-fi black metal vil klare å forstå, sette seg inn i eller i det hele tatt vil like musikken. Det er akkurat det black metal skal være. Musikk som er kun for en sær elite. Råskap, ondskap og antihumanistisk. Dette albumet er en av de viktigste grunnene til at 1996 var et så sterkt år for black metal.

-----------------------------------------------

Trees of Eternity er et svensk/finsk doom band med en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mars 13, 2016

Metal Søndag 13. mars




Jeg har nevnt tidligere at jeg assosierer melodiøs death metal mer med Finnland enn med Sverige. En del av de mest kjente bandene er kanskje svenske, men er du opptatt av stilen, så kjenner du nesten garantert til Wintersun fra Helsinki i Finland. Wintersun startet som et sideprosjekt for Jari Mäenpää mens han fortsatt var i Ensiferum. Det er han som står for alle instrumenter og vokal unntatt trommene. Det som gjør at Wintersun til et unikt prosjekt musikalsk sett er den episke og symfoniske driven i musikken. Jari kalte det for "Extreme Majestic Technical Epic Melodic Metal", noe som er selvsagt en tullete og pretensiøs sjangerbeskrivelse, men ikke så langt unna sannheten. Låtene er fylt med lynraske riff og majestetiske keyboards som er virkelig solide. Dette er et av de albumene hvor en masse keyboards i lydbildet fungerer perfekt. Det minner litt on Ensiferum, bare med betydelig mindre folkemusikkelementer og med en egen stemning. Det er også store doser med power metal sammen med de melodiøse death metalelementene, noe som bygger opp på den bombastiske sounden. Alt på dette albumet fungerer i mine ører og det innholder alt det en fan av denne stilen ønsker å høre.

Det er mange som elsker dette albumet, og nok av de som hater det og mener det alt for overvurdert. Mye av hatet er rettet imot irriterende fan boys som blåser dette albumet opp i skyene og prøver å fremstille det som et perfekt album, så det er naturlig at noen føler behov for å hate det på det grunnlaget. For meg, så er dette ganske enkelt et bra melodiøst death metalalbum med power metal og symfoniske elementer. Det er en fin blanding av raske riff og mer rolige atmosfæriske låter som minner meg om iskald natur. Jeg bryr meg ikke om drama rundt Jari eller noe annet enn musikken når jeg snakker om Wintersun. Liker du episk melodiøs metal og kanskje Ensiferum, så er sjansene store for at du liker dette albumet.

-----------------------------------------------

Mera er et britisk elektronisk metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.


(Billy Ocean cover)


Read More...

søndag, mars 06, 2016

Metal Søndag 6. mars




Thaclthi er et ganske nytt italiensk band som spiller en eller annen form for death doom. Det er et av de bandene som ikke kan plasseres i noen sjanger, men death doom er nærmest. Man finner ikke bare elementer av doom og death metal i musikken, men også hint av både black metal og shoegaze. Det er fire spor fordelt på nesten en time, og albumet starter med en seks minutter lang ambient intro som oser av mørke og okkultisme, for å så åpne neste spor med en vegg av støy laget av instrumentene. Det er klart og tydelig at de ikke er her for å spille hyggelig musikk. Når støyen går over til riff, så er det skikkelig tunge og seige doomriff med en sterk ettersmak av brutal og dyster death metal. Det er langt i fra den typiske monotone death doomsounden. Musikken her har en veldig annerledes og nesten kaotisk låtstruktur med en type stemning man forventer fra black metal. De er ikke redd å øke tempoet på både trommene og gitarene, noe som gjør at de 15 minuttene låta varer er aldri kjedelige. Neste låt er 20 minutter lang og hvor den forskrudde atmosfære virkelig kommer frem. Musikken er trippy og aggressiv på en og samme gang, og føles som en reise gjennom et indre Helvete i et ødelagt sinn. Det er brutalt og hypnotiserende, og gitarene går inn i et blytung dronene lydlandskap midt i låta som er fantastisk. Dette er alt det eksperimentell doom skal handle om. Siste låta er et cover av en av låtene fra det klassiske finske death doombandet Unholy. En ganske bra coverlåt, men ikke langt nært så interessant som resten av albumet.

Dette er tung og sær musikk for de av oss som synes at mørke og ubehag kan være vakkert. Det er på ingen måter et enkelt album å sette seg inn i. Det er først og fremst musikk for de av oss som liker ekstrem doom med mye bråk. Det er få skikkelig riff for fans av mer tradisjonell doom og death metal å sette tenne i, og gitarene brukes mer for å skape lydlandskaper enn å spille noe som i det hele tatt kan minne om å være catchy. Men har du sansen for smerte, destruksjon og hat, så er dette er jævlig bra album. CD-en er tilgjengelig på Bigcartel.com og kassetten (+ stream) er tilgjengelig på bandets Bandcamp.

----------------------------------------------------

Serpenthia er et finsk black metal band som har gitt ut 7 demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...