søndag, januar 25, 2015

Metal Søndag 25. januar



Summoning er et ganske kjent navn for fans av episk atmosfærisk black metal som er basert på bøkene til J.R.R. Tolkien. Med andre ord ikke et så fryktelig kjent band, men har du litt peiling på black metal, så vet du hvem de er. De er mest kjent for sine ambient lydlandskaper bygget opp av monotone riff, keyboards og trommemaskin. Men dette var ikke hvordan de startet. Lugburz er deres debut og det første og siste albumet med en faktisk trommis i stedet for en trommemaskin. I stedet for en monoton marsj beat, så er trommene mye nærmere typisk black metal trommer. Det er heldigvis ikke overdreven bruk av blast beats, men de er betydelig raskere og mer intens enn det fans assosierer med de senere klassiske Summoning albumene. Riffene er også betydelig raskere og mindre monotone. De er ikke så ulike hva man forventer fra klassisk Burzum, og sammen med den skrikende vokalen, så føles det nesten som at man faktisk hører på gammel Burzum til tider. Dette er med andre ord veldig annerledes fra de senere albumene.

Jeg ser for meg at folk som aldri har hørt Summoning burde kanskje høre på noen av de senere albumene før de hører på Lugburz. Dette albumet representerer ikke den unike sounden de skulle utvikle etter at de kvittet seg med trommisen og erstattet han med en trommemaskin. Når det er sagt, så er dette et veldig solid album som de fleste fans av old school black metal vil like. Det er ingen klassiker, men bra nok til at det er verdt å skaffe seg. Men ønsker du å forstå hvorfor Summoning alltid må nevnes når det er snakk om østerisk og atmosfærisk black metal, så må du se til oppfølgerne til Lugburz.

-----------------------------------------------------

Accursed Spawn er et canadisk death metal band som har gitt ut 4 demoer/EP-er. Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, januar 24, 2015

Atheist Debates - Appeals to Faith


Read More...

torsdag, januar 22, 2015

Why Science PWNS God


Read More...

søndag, januar 18, 2015

Metal Søndag 18. januar


EMI, 1986

Det er ikke lett å forklare hvorfor alle albumene Iron Maiden gav ut på 80-tallet er klassikere. De bare er det. Somewhere in Time er hvor de for første gang brukte synth, og det fungerte fantastisk. De mistet ikke noe av tyngden eller energien, men fikk i stedet et enda mer episk lydbildet. Det var selvsagt noen heavy metalpurister som klaget på bruken av synth når dette albumet kom ut, men så godt som alle fans av ekte heavy metal ser på dette albumet som en klassiker i dag. Og det var ikke mangel på de som så på det som en fremtidig klassiker da det kom ut. Dette albumet griper deg det øyeblikket man setter det på og holder oppmerksomheten gående frem til slutten, hvor man med en gang setter albumet på igjen. Åpningssporet har en klar og tydelig følelse av tidlig power metal og er åpenlyst hvorfor alle i den sjangeren tilber Iron Maiden. Det er flere låter som oser av tidlig power metal, men alle låtene skriker med den ekte Iron Maiden følelsen all de klassiske albumene har. Alt er så perfekt på dette albumet. Stemmen til Bruce Dickinson er i topp form, trommene til Nicko McBrain er fantastiske, bassen Steve Harris kommer frem i lydbildet og skaper den ekte Iron Maiden sounden ingen har helt klart å kopiere, og gitarspillet til Adrian Smith og Dave Murray skaper magi.

Det er null negative ting å si om dette albumet. Bruken av synth er ekstrem minimal, men legger så utrolig mye til lydbildet. Hele albumet er episk, og føles faktisk dypt og emosjonelt tilfredsstillende.  Det er gåsehud fra start til slutt uansett hvor mange ganger jeg har hørt på Somewhere in Time. Det er nesten umulig for meg å virkelig sette ord på hvor fantastisk det er.


-----------------------------------------------------

Klikk på bildet for større.


-----------------------------------------------------

A Scar for the Wicked er et canadisk deathcore band med 2 demoer/EP-er ute. Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, januar 11, 2015

Metal Søndag 11. januar



I 1992 skjedde det utenkelige. Tankard tilsynelatende sluttet å drikke og gav ut album som het Stone Cold Sober. Lyrikken er for det mest om mer seriøse ting i stedet for om fyll og øl, og heller mer om seriøse sosialpolitiske ting. Hadde bandet virkelig sluttet å drikke? Selvsagt ikke, men de følte for å være et mer seriøst thrashband enn bare handle om fyll. Noen fans misliker dette og andre 90-talls album fra Tankard, men det er ingen tvil om at riffene er solide og at de holdt thrash i livet når så mange andre thrashband skiftet stil på 90-tallet. Dette betyr ikke at det er seriøst hele veien. Tittelsporet handler om at de drikker vitaminvann og tomatjuice i stedet for øl og Whiskey nå for å gå ned i vekt og Blood, Guts & Rock'n'Roll gjør narr av lyrikken til death metalband. Riffene her er tekniske og jeg har null forståelse hvorfor noen som kaller seg en thrasher skulle mislike dette albumet. Hver låt er fylt opp med riff etter riff som ruler hardt. Den ene låten som står ut som noe som kanskje ikke skulle ha vært med på albumet er Centerfold, som er en cover av The J. Geils Band låta med samme navn. Den passer kanskje ikke in på albumet, men den er så catchy og fantastisk morsom å høre på at den overgår originalen. Jeg klager i alle fall ikke på at de tok den med.

Liker du thrash og gode riff, så liker du dette albumet. Det er teknisk, energisk og fortsatt perfekt å drikke øl til selv om de prøver å være mer enn et band som handler om øl. Dette er låter for intens headbanging og moshing selv om musikken er mer moden enn noen gang før. Når man hører de riffene sammen med trommene, så kjenner man det gjennom hele kroppen. Dette er skikkelig thrash.


------------------------------------------------

Kannabinõid er et estlandsk stoner/doom band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Fanvideo.

Read More...

søndag, januar 04, 2015

Metal Søndag 4. januar



Power metal med ekstrem metalvokal er en ekstremt sjelden vare. Jeg skrev om Children of Bodom for ikke så mange uker siden som startet denne stilen. Den tok aldri av og de endte opp med å bli mer en innflytelse på melodiøs death metal enn på power metal. Men det er minst et til power metalband der ute som gjorde det samme som Children of Bodom gjorde, og selvsagt er de finske. Menace and Prayer er ikke så ulik mye av det som var vanlig for melodiøs death metal fra tidlig 2000-tallet og det er på det andre albumet hvor de kjører på med power metal hele veien, men det er en stor nok dose power metal i musikken til at den teller som et power metalalbum i mine ører. Vokalen er som i mange melodiøse death metalband en høy pitch growling som knapt kan kalles growling, og i likhet med så mange melodiøse death metalband, så har musikken ingenting med death metal å gjøre. Her er den ekstra melodiøs og fylt opp med keyboards hele veien. Hadde det vært ren falsettvokal, så hadde ingen reagert på om jeg kalte den for power metal. Trommene og riffene er der, så hvorfor late som om det er noe annet på grunn av vokalen?

Menace and Prayer er catchy og tøff musikk. Vell, den den er pinglete etter ekstrem metalstandarder, men tøff nok for power metalfans. Det er ingen trege låter, bare raske riff fylt med energi. Det er umulig å sitte stille når man hører på denne type musikk. Dette er musikk for både fans av de mest pinglete melodiøse death metal bandene og finsk power metal.

--------------------------------------------------

Plaguewielder er et luxembourgsk atmosfærisk doom band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

onsdag, desember 31, 2014

Atheist Debates - Interview: David Tamayo


Read More...

mandag, desember 29, 2014

Atheist Debates - Pascal's Wager


Read More...

søndag, desember 28, 2014

Metal Søndag 28. desember



Jeg satser på at alle som liker NWOBHM og speed metal er godt kjent med Raven. De var en gigantisk inspirasjon for tidlig thrash metal. Deres energiske og hyperaktive riff kan bare beskrives som fantastiske. De bare kjører på uten å stoppe opp for noe eller noen. Med noe små unntak her og der, så har musikken deres vært solid hele veien og flere av albumene deres er klassikere. Vanligvis liker jeg å starte med å skrive om det første albumet, men her skal vi starte med deres aller første utgivelse, singelen Don’t Need Your Money. Side A er tittelsporet og side B er Wiped Out. Begge er fantastiske låter. I stedet for å lese en masse ord om tidlig speed metal og greier, så kan dere heller høre på singelen her. Ta frem en øl og skru opp lyden til max.


-------------------------------------------------------

Underling er et amerikansk post-black metal band med to selvfinansierte EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, desember 21, 2014

Metal Søndag 21. desember




Iced Earth trenger ingen introduksjon hvis man er typen som liker amerikansk power metal. Deres bruk av thrash sammen med power metal har gitt dem en unik og episk sound. Mye av musikken deres ligger på grenselandet til å være thrash, noe som gjør dem mye tyngre enn mange andre power metalband, som ofte er for melodiøse for mange metalheads. Burnt Offerings er et av deres mest kjente og mest populære album. Dette kommer selvsagt av at dette albumet er fult av skikkelig kule riff både fans av thrash og power metal kan digge. Musikken er veldig mørk til å være power metal, så det føles skikkelig metal. Samtidig er den episk som faen, spesielt det siste sporet, som er nesten 17 minutter langt. Burnt Offerings er det første med Matt Barlow på vokal. Han er den vokalisten som har vært på flest album av alle vokalistene de har hatt gjennom årene og derfor i mange fans ører stemmen til Iced Earth. Han har en fin mørk stemme fylt med mye følelse uten å høres overdramatisk ut. Som nevnt, så er det snakk om skikkelig riff på dette albumet. Til å være et power/thrash metalband, så kjører de ikke på med så mye speed som man forventer fra de to sjangrene. Det er mange partier som både er spilt midttempo og sakte for å bygge opp den mørke og episke atmosfæren. Dette kan være drepende kjedelig hvis man ikke lar seg fange opp av stemningen, men jeg tviler på at fans av episk metal vil synes dette er et kjedelig album.

Dette albumet kan ta noen gjennomlytninger før det klikker med lytteren, men det er virkelig verdt tiden det tar. Jeg vil si at dette albumet er mer for power metalfans enn det er for fans av thrash, men jeg ser for meg at selv en dedikert thrasher som hater power metal vil finne mye å like med dette Burnt Offerings. Det er en grunn til at dette albumet har klassikerstatus.

--------------------------------------------

Izurus er et polsk teknisk death metal band med en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, desember 20, 2014

Atheist Debates - Interview: Jamila Bey


Read More...

søndag, desember 14, 2014

Metal Søndag 14. desember



Jeg skal være ærlig og innrømme at dette er et av mine absolutt favorittalbum. Det er sloppy, mange av låtene kuttes av på slutten før de er ferdige, tracklisten lister låtene i feil rekkefølge og lydmixen er alt annet enn høykvalitet. Til tross av dette, så er dette er dette en av mine toppfavoritter. Det er kanskje fordi det er så mange feil som gir dette albumet denne perfekte råe stemningen. Låtene er raske som faen. Det kjøres på blast beats og riffene er lynraske. Det føles som en musikalsk snøstorm uten like. Nok en gang, så er det gitaristen Abbath som spiller trommer på dette albumet til tross av at han ikke er noen trommis. Han er en fantastisk gitarist og en sloppy trommis. En perfekt kombinasjon spør du meg. Alle låtene føles så raske og brutale. Han bare kjører på fult med både trommene og gitaren, og det fungerer så perfekt. Demonaz må selvsagt også få en del av æren siden han skrev nesten alle låtene på Battles in the North. Personlig, så synes jeg Immortal er best når det bare er Abbath og Demonaz som står for alle instrumentene.

Dette er et vanskelig album å skrive om for meg. Jeg blir helt satt ut hvor genialt det er. Til tross av hvor perfekt dette albumet er, så er det nok av de som hater det. Det er for sloppy for dem eller har feil atmosfære. Disse folkene er idioter og vet ikke hva de snakker om. Dette albumet fungerer nettopp fordi de er så sloppy og atmosfæren er fantastisk. Dette er musikk som er skapt for snøstormer. Hvis du noen gang har vært ute i en snøstorm på dagtid hvor solen gjør all snøen i luften ekstra hvit, så har du kan du prøve å forestille deg den opplevelsen gjort om til musikk. Battles in the North høres akkurat ut som den opplevelsen. Et iskald helvete.

------------------------------------------------

Methodemic er et britisk speed metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, desember 07, 2014

Metal Søndag 7. desember




Infestdead er et band jeg har blitt en stor fan av i det siste. Det er et av de over en million death metalprosjektene Dan Swanö har vært involvert i gjennom årene. Det er et svensk band, men musikalsk høres det akkurat ut som et death metal band fra Florida. Rettere sagt, det høres ut som Deicide, bare bedre enn det mest Deicide har noen gang gitt ut. I stedet for den svenske motorsaggitar sounden, så er det den blytunge Florida sounden med riff som er laget for knuse hodet på lytteren. Killing Christ er den første den utgivelsen deres, og selv om det er en EP på bare 11 minutter, så er det verdt tid og pengene det vil ta å spore den op. Eller bare gjør det gjorde og skaff deg debutalbumet Hellfuck, som har killing Christ som bonusspor. Svenske death metalveteran Dread står for vokalen, og hans growling er akkurat den type growling man assossirer med god gammeldags Florida death metal. Rettere sagt, han høres omtrent ut som Glen Benton fra Deicide.

Dette er satanistisk death metal som handler om å drepe Gud og ødelegge kristendommen (akkurat som i lyrikken til Deicide). Alle låtene er raske og korte, så man rekker ikke å kjede seg og man kan føle hatet og den mørke energien. Er du ute etter et skikkelig rush, så er Killing Christ alt du trenger.

----------------------------------------------------

Multinational Corporations er et pakistansk grindcore band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, desember 05, 2014

14 glorious minutes of religious people getting served by Richard Dawkins


Read More...

søndag, november 30, 2014

Metal Søndag 30. november



Jeg ønsker bare å si at bildet ikke er en dårlig og ødelagt .jpeg-fil jeg bruker som bilde. Bildekvaliteten på platecoveret er nettopp så dårlig på både CD og vinylutgaven jeg har. Odyssey fortsetter den mer kommersielle og melodiøse sounden fra det forrige albumet. Det er tydelig at Malmsteen ønsket å konkurrere med de mer melodiøse puddelrock og AOR-bandene på hitlistene i USA. Det betyr ikke at dette albumet er hard rock hele veien, men forvent noen pinglete låter som Heaven Tonight, som høres ut som om de er skrevet for Bon Jovi eller Winger. Det er fortsatt en del skikkelig melodiøse metallåter fylt med fantastisk gitar shred i ekte Yngwie Malmsteen stil. Han er fortsatt stjernen i sitt eget band, og det er ingen tvil om at han kan spille gitar som bare faen. Når det er sagt, så har han mye konkurranse fra keyboardgeniet Jens Johansson. Dette kom dessverre til å bli det siste studioalbumet med Jens på keyboards. Odyssey er også det første og siste albumet med Joe Lynn Turner på vokal. Han burde være et kjent navn for fans av melodiøs hard rock og heavy metal. Ikke bare fordi han var på dette albumet, men fordi han også sang for Rainbow og Deep Purple.

Det er en del på dette albumet som er mer kommersiell hard rock enn metal, men liker man sånt, så er dette veldig bra hard rock. Uansett hva man måtte synes om det, så er det verdt å sitte gjennom de låtene for å høre skikkelig power metalåter som Rising Force, Riot in the Dungeons og Faster than the Speed of Light. Dette er først og fremst et album for fans av den melodiøse siden av metal. For fans av metal som er veldig teknisk i gitarspillet, men som har den mer tradisjonelle og catchy låtstrukturen gode rocke og metal låter har. Dette er et album ingen fans av skikkelig 80-talls metal burde være uten.

------------------------------------------------

Terra Morta er et amerikansk death metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...