tirsdag, januar 17, 2017

Cicret Bracelet UPDATE

Read More...

søndag, januar 15, 2017

Metal Søndag 15. januar




Beastcraft spiller ren og rå helnorsk black metal med alle de rette klisjéene på plass. På baksiden av CD-coveret er det sorthvit bilder av Alastor Nefas og Sorath Northgrove med liksminke, nagler og korset snudd opp ned, og det er null tvil om at de spiller black metal. De to står for all musikken og jeg vil våge å tro det meste av arbeidet med å spille inn og få platene trykket opp. Musikken er som forventet rå, grim og iskald. Det er de raske isende riffene som skaper en atmosfære av ren ondskap og satanisme. Det er raske låter fylt med hat og aggresjon, og det er mer middtempo låter som oser av en mørk og dyster stemning. Trommene kjører på med blast beats og lydproduksjonen er lo-fi og råtten. Til syvende og sist, så høres det ut som klassisk Darkthrone. Rettere sagt, det høres ut som Under a Funeral Moon fra 1993 av Darkthrone. Til og med vokalen er i den samme hese og onde stilen. Er det en negativ ting at de er så like det bandet og albumet som tydeligvis er hovedinspirasjonen deres? Nei, ikke i det hele tatt. Darkthrone kommer aldri til å gi ut et album som høres ut som Under a Funeral Moon, så det er kult å få høre noe såpass bra i akkurat den samme stilen. Er det mangel på black metalband som prøver å høres ut som Darkthrone? Nei, men få gjør det så bra som Beastcraft på dette albumet. Det er energisk, barbarisk og har akkurat den rette stemningen. Dette er et band som forstår hva de gjør, og de gjør det riktig.

Dette er et perfekt album for når man ønsker den rette old school satanismen tidlig andrebølges black metal hadde. Det er støyende og fylt med den okkulte mystisismen de gamle bandene og albumene hadde. Beastcraft er kanskje bare enda et band som spiller rettfrem black metal uten mål om å være nyskapende, men når man gjør alt riktig, så er originalitet det siste man bryr seg om. Det som betyr noe er at man kan sette på Into the Burning Pit of Hell og føle vintermørket og det onde trenge på. Dette er alt det klassisk norsk black metal skal være.

---------------------------------------------------

Durvaság er et canadisk thrash band som har gitt ut 4 demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Saint Vitus cover.



Read More...

lørdag, januar 14, 2017

The surprising reason you feel awful when you're sick - Marco A. Sotomayor

Read More...

onsdag, januar 11, 2017

The greatest Anti Islam Speech Ever - Douglas Murray

Read More...

søndag, januar 08, 2017

Metal Søndag 8. januar



Hører man på mye progressiv metal og power metal, så er det nesten en selvfølge at man vet hvem Jørn Lande er, og man har kanskje hørt om eller på solobandet hans. Mens det første soloalbumet til Jørn Lande var en hyllest til hans AOR og 70-tallsrockrøtter, så er oppfølgeren Worldchanger betydelig mer metal. Albumet åpner med et solid stykke midttempo heavy metal i form av Tungur Knivur. Det er en catchy og melodiøs låt med riff man kan headbange til. Dette setter standarden for resten av albumet, som er det ene kvalitetsstykket med heavy metal etter den andre. Det er noen mer myke låter her og der, men for det meste, så er det hard og tung musikk som er standarden. Det er den typen metal som hadde slått igjennom på 80-tallet, men samtidig, så er den tidløs nok til at det ikke føles datert. Når det kommer til både det instrumentale og vokalen til Jørn, så er det mye som minner om Dio. Det er litt av den samme stemningen, og man kan høre at Jørn sine stemme har mange likhetstrekk med Ronnie James Dio. Når det er sagt, så høres Jorn først og fremst ut som Jorn.

En interessant ting med dette albumet er at Mayhem trommis Hellhammer spiller trommene. Det er umulig å høre at det er han siden han ikke får spille blast beats eller kjøre på med sin egen stil, men det er ingen tvil om at trommingen er ekstremt solid. Worldchanger er et album enhver fan av melodiøs metal burde sjekke ut. Det er gode riff, bra tromming og stemmen til Jørn Lande passer musikken perfekt. Musikken er fylt med en masse følelser og har den dramatiske følelsen denne typen musikk skal ha. Digger man melodiøs hard rock fra 70- og 80-tallet, og selvsagt heavy metal, så er det en selvfølge at man skal skaffe seg dette albumet.

-----------------------------------------------------------

DiscoPowerBoxxx er et østerisk thrash band som har gitt ut 3 demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres ReverbNation.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, januar 07, 2017

How Meteorology Disproves Noah's Flood

Read More...

onsdag, januar 04, 2017

Skiing Ostriches DEBUNK (Featuring the YouTube Algorithm)

Read More...

Adam Savage – Mythbusters Finale AMA

Read More...

mandag, januar 02, 2017

Homophobic Idiot Wants To Kill All Homosexuals

Read More...

søndag, januar 01, 2017

Metal Søndag 1. januar



Det er nok av band og album, som man enten digger eller hater. Ofte er dette band med en veldig spesiell sound eller image, men God Among Insects sitt tilfelle, så hater mange dem fordi de ganske enkelt synes de suger. Jeg er ikke en av de som synes at de suger, ellers ville jeg ikke ha skrevet om dem. God Among Insects er nok et kortlevd svensk death metalband bestående av veteraner fra den svenske ekstrem metalscenen. Tomas Elofsson fra Sanctification på bass, Tobben Gustafsson fra Vomitory på trommer, Lord K. Philipson fra The Project Hate MCMXCIX på gitar og Emperor Magus Caligula fra Dark Funeral og Hypocrisy på vokal. Første grunnen til at det er en del som ikke liker dette bandet er selvsagt vokalen. Det er alltid det første folk klager på når de misliker et band. Det er en type growling som høres litt sær ut, kanskje fordi den ikke nødvendigvis høres så brutal ut som man forventer fra sjangeren og det er kanskje bruk av pitch shift som gjør at den høres litt kunstig ut, men jeg synes det er med på å gi musikken særpreg. En annen ting er selvsagt det instrumentale. Igjen, så er det ting i musikken som setter et særpreg ikke alle liker, som den stygge gitartonen og den litt hule lyden trommene har. Riffene er ikke de mest kompliserte og det er ikke den mest originale tolkningen av death metalkonseptet der ute, men det fungerer.

Det er et album jeg har spilt ganske ofte gjennom årene. Det er veldig rett frem death metal, som er tung, brutal og råtten, og det er ofte alt death metal trenger å være. Det er 35 minutter med den dosen death metal jeg trenger daglig. Er du for opptatt av at death metal skal være teknisk eller skal være superoriginal, og du har lav toleranse for at det låter litt surt og stygt, så er det en selvfølge at du vil hate World Wide Death. Men forstår du at death metal skal være litt rått og jævlig, så er dette absolutt et band og album som er verdt å sjekke ut.

-----------------------------------------------------

Darkness Profanum er et mexicansk black metal band som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, desember 31, 2016

Is Taiwan a country... or part of China?

Read More...

fredag, desember 30, 2016

How Hollywood Gets Nietzsche Wrong

Read More...

10 Flat Earth Arguments DEBUNKED

Read More...

torsdag, desember 29, 2016

The Golden One: A Measured Response

Read More...

søndag, desember 25, 2016

Metal Søndag 25. desember



Selvfinansiert, 2015

Kan man kombinere funeral doom med viking metal? I følge amerikanske Heimskringla, så kan man nettopp det. Selvsagt, når jeg sier viking metal, så mener jeg det i den løseste definisjonen av sjangeren. Det er ingen nordiske folkemusikkelementer eller fjollete drikkesanger om mjød på dette albumet, bare mørk og dyster funeral doom med et nordisk tema. Bandet består bare av en fyr under navnet Niðagrisur, som står for all musikken. Vikingløypa er alt det man kan forvente fra et funeral doomalbum. Blytunge riff spilte ekstremt sakte, trege rytmer og følelsen av dyp melankoli og knusende depresjon. Vokalen består av dyp og uforståelig growling, og man føler at man blir dratt inn i en mørk og dyster verden. Men det som gjør at Heimskringla skiller seg fra andre funeral doomband som spiller treg og deppa musikk, er at det er i tillegg en episk følelse av store majestetiske nordiske landskaper. Av fjorder, fjell, hav og vinter. Det er et musikalsk mørke som er vakkert, og fylt med under og respekt for det gamle førkristne Norden. Det er alltid synth/keyboards i lydbildet som bygger opp på den episke effekten. Riffene høres ekstra vakre ut sammen med synthen, og sammen med den dynamiske trommingen, så blir melodiene til noe eterisk og magisk. Dette er funeral doom som skiller seg ut og blir til noe mer enn bare depressivt. Dette er noe virkelig vakkert, oppbyggende og unikt.

Det er mye som foregår i musikken, men ingenting distraherer eller kommer i veien for de andre elementene. Det føles aldri monotont eller kjedelig ut. Man føler aldri at man kaster bort tid med å høre på albumet fra start til slutt. Det er en hel time med funeral doom fordelt på fire låter som står flere hakk over det meste, ikke bare funeral doom, men metal generelt. Vikingløypa har potensialet til å bli en fremtidig klassiker. Hele albumet kan høres gratis på bandets Bandcamp. Det er også mulig å kjøpe det på CD der, noe jeg anbefaler på det sterkeste. Ikke bare for å støtte bandet, men fordi det dette er noe som burde være i platesamlingen til alle som digger episk metal.


---------------------------------------------

Graven Rite er et amerikansk heavy metal band som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Leif Gregory er død. Han er neppe noe kjent navn for de fleste, men han gitarist i det australske thrashbandet Dark Order, i tillegg til noen langt mer obskure 90-tallsdeath metalband. Som nevnt, ikke noe kjent navn, men jeg har lenge hatt planet om å sjekke ut Dark Order.

Mick Zane er også død. Neppe noe særlig mer kjent navn, men han var gitarist i det halvveis kjente heavy metalbandet Malice. Nok en talentfull gitarist som ikke er lengre blant oss.


Nå over til metal musikkvideoer.



Demolition Hammer cover.

Read More...