torsdag, oktober 30, 2014

How Herd Immunity Works (and Why Anti-Vaccination Is Dangerous)


Read More...

mandag, oktober 27, 2014

The Four Fundamental Forces Of Physics Explained


Read More...

søndag, oktober 26, 2014

Metal Søndag 26. oktober



Det er ikke skikkelig Halloween uten King Diamond. Han er kjent for sin merkelig og unike falsettvokal og for konseptalbum bygget rundt skrekkhistorier han selv har skrevet. The Spider's Lullabye bryter litt med de andre albumene med at det bare er de 4 siste låtene som kan beskrives som noe konseptalbum, mens de 6 første låtene står som individuelle historier, som strekker seg fra seriemordere, spøkelser og det å bli begravd levende. De 4 siste låtene er noen som blir behandlet for araknofobi. Siden det er en skrekkhistorie, så kan man forvente at ting ikke går så bra med pasienten. Hvis disse 4 siste låtene hadde blitt strukket ut til et helt konseptalbum, så hadde det blitt det første og eneste konseptalbumet hvor historien ikke handlet direkte om det overnaturlige. Men som vanlig i metal, så er det musikken, ikke lyrikken som er viktigst. King Diamond høres like rar og umenneskelig som vanlig. Det tar tid for nye lyttere å bli vant til stemmen hans, og for noen, så klarer de dessverre ikke det. Andy LaRocque er fortsatt genial på gitar og kommer sammen med den nye gitaristen Herb Simonsen, så lager de noen veldig fine riff.  Låtene og riffene er ikke like geniale som på de klassiske albumene, men de er fortsatt geniale og flere mil over de fleste andre band.

Dette er ikke det beste King Diamond albumet, men det er fortsatt et genialt album. Det er nok av låter som står frem som både atmosfæriske og som man kan headbange til. Dette er høy kvalitets heavy metal en hver fan av King Diamond og heavy metal burde sjekke ut.

-----------------------------------------------------

Broken Fate er et sveitsisk thrash band med 3 demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.



En gammel klassiker fra den tiden de gikk under navnet Hellhammer.


Read More...

søndag, oktober 19, 2014

Metal Søndag 19. oktober



Misery Index er et av de death metalbandene som vist nok er kjempebra live, men kjedelig på plate. Personlig, så høres dette albumet alt annet enn kjedelig ut i mine ører, så jeg vil våge å påstå at den påstanden ikke stemmer. Misery Index sin versjon av death metal innholder store doser med grindcore. Ikke grindcore som i goregrind eller lignende, men skikkelig ren grindcore med politisk og samfunnsbevisst lyrikk. Grindcoreelementet er så tydelig i musikken at jeg er nesten fristet til å si at det grindcore med et tydelig death metalelement. Dette er rask, brutal og sinna musikk med skikkelig aggressiv vokal. Det er selvsagt blast beats, men det er mye variasjon i trommingen med en del d-beat hentet fra tidlig grindcore og crust punk. Vanligvis når man snakker om death/grind, så er det ikke så mye snakk om gitarharmonier, men dette albumet har noen fine gitarharmonier som bygger opp riffene. De er med på å gjøre musikken skikkelig catchy og energisk. Man bare vet at det er noen skikkelig ville moshpiter når bandet spiller disse låtene. Misery Index er et band som vet når og hvordan bruke breakdowns og groove i musikken.

Dette albumet er perfekt for å få ut aggresjon rettet imot dumme politikere, det teite samfunnet og hele den korrupte verden. Dette er et godt eksempel på hvordan man tar klassisk grindcore og death metal, og gjør det til noe moderne. Jeg syntes albumet var litt småkjedelig da jeg hørte på det for første gang. Nå har jeg har jeg hørt på det minst 20-30 ganger i de siste årene og det er alt annet enn kjedelig nå.

----------------------------------------------------

L'Edelweiss Noir er et fransk black metal band med to demoer ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, oktober 12, 2014

Metal Søndag 12. oktober



Dette er egentlig ikke noe offisielt album, men en bootleg. Til tross av det, så er denne bootlegen en del av Mayhems historie. Alle kan historien om hvordan Dead begikk selvmord, hvordan Euronymous fant liket, spiste deler av hjernen til Dead og tok dette bildet. Bildet dukket senere opp som cover på en colombisk bootleg og resten er historie. Selveste bootlegen er et elendig opptak fra en konsert på Sarpsborg i 1990, og den elendige lyden er perfekt. Black metal trives på råtten lo-fi lydkvalitet, og The Dawn of the Black Hearts leverer det i bøtter og spann. Stemningen er ikke like uhyggelig og ubehagelig slik som på Live in Leipzig siden publikum høres ut til å like bandet, men det som mangler i uhygge blir tatt igjen med råskapen i musikken. Siden 1995, så har denne bootlegen blitt utgitt på CD med liveopptak fra Lillehammer i 1986 og Pure Fucking Armageddon demoen fra samme år. Konserten fra Lillehammer er bare 4 låter og alle er coverlåter av Venom og Celtic Frost låter. Demoen er som forventet rå, sloppy, stygg, amatørmessig, rølpete og dermed er med andre ord perfekt.

Hvis du ikke er en så stor fan Live in Leipzig, så vil du neppe like The Dawn of the Black Hearts, og har du aldri vært noen stor fan av Mayhem, så vil neppe dette albumet gjøre deg til noen fan. Men er du en fan av lo-fi bråk og digger gammel Mayhem, så er det en selvfølge at du skaffer deg The Dawn of the Black Hearts. Det er et stykke norsk black metalhistorie og innholder noen virkelige tøffe opptak av en svunnen tid.

----------------------------------------------------------

Drofnosura er et canadisk sludge band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, oktober 05, 2014

Metal Søndag 5. oktober



Selvfinansiert, 2012

Death og doom går veldig fint sammen, men hva skjer om du legger til litt black metal? Da får du får du kvalitetsekstrem doom som Abyssal fra Storbritannia. Dette er seig og tung death doom med en skikkelig mørk og grotesk atmosfære. Black metaldelene er dominert av death metaldelen, men kommer tydelig frem i noen av de raske partiene av låtene i form av riffene og trommingen. Death metaldelen dominerer de sakt doomdelene, som utgjør mye av musikken. Vokalen er en dyp growling, noe som sier klart i fra at Abyssal er først og fremst et death metal band. Stemningen er skikkelig råtten, ondskapsfull og når de fleste låtene ligger på litt under 10 minutter, så er det nok av tid for å bygge opp den klaustrofobiske stemningen. Dette er musikk for mørke kjellere og dype grotter.

Liker du death metal med fokus på stemning, death doom med fokus på death metalsiden av sjangeren og/eller annerledes black metal, så er dette et album jeg anbefaler på det sterkeste. Låtene er aldri kjedelig selv om de er lange og de er nesten progressive til tider. Dette er musikk for mørket.

--------------------------------------------------------------

Sadhak er et norsk doom band med demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, september 28, 2014

Metal Søndag 28. september


Selvfinansiert, 2014

Jeg er hele tiden på utkikk etter undergrunnsband siden det er der mye av den beste musikken kommer i fra. En dag i forrige måned, så kom jeg over en anmeldelse på metal-archives.com om et doomband som het Poisoned by Life. Nå går jeg gjennom mange anmeldelser hver dag uten å sjekke ut bandene jeg leser om, men da jeg så det bare var 50 kopier av Cd-en deres, så kjøpte jeg den uten en gang å høre på noen låter først. Jeg har flere ganger angret på å ikke kjøpe plater mens de var tilgjengelig, så jeg ville ikke la denne slippe unna. Albumet The End er tradisjonell doom med mye fokus på mørke og dystre følelser, både i stemningen i musikken og lyrikken. Alle låtene er fylt med skikkelig seige og blytunge riff. Man kan kjenne angsten og depresjonen bak dem mens de kryper inn i øregangene sammen med den simple, men hypnotiske trommingen. Det er skikkelig god gammeldags doom, så det er veldig sakte til tider, men det er aldri kjedelig. Musikken er organisk og har en groove som gjør selv de mest trege partiene interessante og fine å høre på. Vokalen er også veldig fin.

Grunnen til at jeg skriver om et album jeg knapt har hatt i litt over en måned er fordi det er som nevnt bare 50 kopier av CD-en. Er du en platesamler som meg, så burde du handle nå før det er for sent. Det er fortsatt kopier til salgs her. Men skulle det være for sent eller du ønsker å høre albumet i motsetning til meg før du kjøper det, så kan du både høre og laste ned hele albumet gratis på deres Bandcamp. Samleverdien er en ting, men syvende og sist, så skriver jeg denne anmeldelsen fordi det er et veldig bra album. Det er doom, så det kan ta en del gjennomlytninger før albumet klikker, men det er så verdt den tiden det tar. Jeg vil ikke gå så langt som å si at dette er en fremtidig klassiker, men det er et album enhver fan av doom burde høre på.

---------------------------------------------------

Ready for the Rodeo er et finsk stoner metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, september 21, 2014

Metal Søndag 21. september



Jeg er kanskje i en minoritet, men jeg digger coveralbum. Det er kult å høre band spille låtene som inspirerte dem og fikk dem til å danne sitt eget band. Det er ingen hemmelighet at thrash har dype røtter i hardcore punk, så det kommer ikke som noen stor overraskelse at thrashlegendene Slayer lagde et coveralbum hvor de spiller gamle hardcorelåter. Det er cover av låter fra hardcorelegender som Verbal Abuse, Minor Threat og selvsagt crossoverpionerene D.R.I.. Det er også en omskrevet låt av proto-punkerne The Stooges. Det er ikke bare coverlåter, men også noen originale punklåter fra det kortlevde sideprosjektet Pap Smear. Pap Smear besto av Jeff Hanneman og Dave Lombardo fra Slayer og Rocky George fra Suicidal Tendencies. Jeg antar sideprosjektet døde da Dave Lombardo sluttet i Slayer. Man kan lure på hvor mye bedre dette albumet kunne ha vært om han fremdeles var i bandet.

Undisputed Attitude gir oss en halvtime med solid klassisk hardcore med en mer thrashy og metallisk smak enn de originale låtene hadde. Det er et veldig underholdene album og det siste virkelig gode albumet. Etter dette albumet, så hoppet Slayer på dårlige 90-talls trender og begynte å lage bare dritt. Jeg ser for meg noen som ikke er stor fan av punk og hardcore ikke kommer til å like dette albumet, men forhåpentligvis vil dette albumet føre til at noen metalheads begynner å utforske god gammeldags punk og hardcore.

---------------------------------------------------------------------

Doomslut er et panamansk drone doom band med en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, september 14, 2014

Metal Søndag 14. september




Gamma Ray er et av de bandene som alle power metalfans ser ut til å elske, men alle ser ut til å mislike eller ignorere de første tre albumene med Ralf Scheepers på vokal. Ikke fordi Ralf Scheepers er noen dårlig vokalist (tvert imot), me fordi alle heller vil høre Kai Hansen og fordi disse albumene ikke er skikkelig power metal i deres ører. De er helt rett på det siste punktet når det kommer til Sigh No More. Med unntak av noen riff her og der, så er dette ren heavy metal. Personlig, så liker jeg heavy metal mer enn power metal, så jeg liker dette albumet bedre enn mange av de senere albumene. Det er også en god dose hard rock i låtene med en fin dose 80-tallsnostalgi. Ralf Scheepers er vokalisten, men man kan høre Kai Hansen synge i bakgrunnen på flere låter, og den kommer mer tydelig frem på As Time Goes By. Selv om han er bakgrunnsvokalist, så er heldigvis gitaren hans alt annet enn i bakgrunnen når det kommer til tøffe riff og gitarsoloer.

Sigh No More er andre og nest siste albumet som er heavy metal og med Ralf Scheepers på vokal før Kai Hansen tok over all vokalen og skrudde opp tempoet. De dundrer ikke i vei med dobbelbass og hyperraske power metal riff enda med andre ord. Folk vil heller snakke om de senere albumene og kalle dem klassikere, men for meg er det de tidlige Gamme Ray albumene som er klassikere. jeg foretrekker de mer simple låtene med en god 80-tallspowerballade her og der. Dette albumet handler om den gode gamle heavy metal og hard rock stilen, og det gjør det til et magisk album i mine ører.

----------------------------------------------

Svartalfheim er et brasiliansk enmanns black metal band med en demo ute. Dere kan høre noen låter på prosjektets Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

torsdag, september 11, 2014

America Goes To War

Gammel klassiker til glede for nye lesere.

Read More...

iltow_300k.wmv

Til minne om alle som døde da flyene krasjet inn i WTC.
Aldri under noen omstendighet må du se på denne på jobb eller skole med mindre du har lyst til å få sparken eller bli utvist eller noe sånt!

Read More...

tribute.avi

Read More...

onsdag, september 10, 2014

The fastest hands - Magic trick


Read More...

søndag, september 07, 2014

Metal Søndag 7. september



Når jeg tidligere skrev om Black Sabbath album, så hoppet jeg over de to siste albumene med Ozzy før Dio tok over. Dette var fordi jeg ikke hadde de albumene den gang og var under det inntrykket at de var dårlige. Jeg har i ettertid skaffet meg dem og de er ikke så verst. Technical Ecstasy starter med en ganske catchy heavy metallåten Back Street Kids, etterfulgt av den mer doomaktige You Won't Change Me. Så langt, så er det ikke så verst og det høres ut som Black Sabbath. Det er resten av albumet de fleste fans har problemer med. For etter to sånn passe tunge låter med brukbare riff, så kommer It's Alright, som høres ut som en ballade av The Beatles. Nå er det absolutt ingenting galt med The Beatles, men dette er Black Sabbath. Faktisk er det en ganske interessant låt, mens fordi trommisen Bill Ward synger den i stedet for Ozzy. Det er det ikke så mye metal å finne på dette albumet etter de to første låtene utover avslutningen Dirty Women. Technical Ecstasy er mer en blanding av diverse 70-tallsrocketrender med hint av Black Sabbath enn et faktisk Black Sabbath album.

Er det et dårlig album av den grunn? Jeg vil si nei. Det er et skuffende album. Det er et album som ikke kommer i nærheten av de tidligere albumene i kvalitet. Det er på ingen måter et genialt album. Men det er heller ikke et dårlig album. Så lenge man liker 70-tallsrock og ikke tenker så mye på at det er Black Sabbath som spiller, så er dette et veldig fint album å høre på. Riffene er kanskje ikke så tunge, men de er fortsatt gode nok. Technical Ecstasy kommer aldri til å bli noens favorittalbum, og jeg vil anbefale de som går gjennom Black Sabbath sin diskografi å hoppe rett til Heaven and Hell når de har hørt ferdig Sabotage. Men skal du virkelig forstå utviklingen av musikken deres og har ikke noe imot å sitte gjennom noe som ikke er like genialt som klassikerne, så er det ingen grunn til å hoppe over dette albumet.

--------------------------------------------------------------

Dead Bread er et polsk death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.


Fanvideo.


Read More...

søndag, august 31, 2014

Metal Søndag 31. august



En god oppfølger er aldri lett å lage, spesielt når det man skal følge opp er et klassisk album som var med på å sette svensk death metal på kartet. En god del vil si at Grave ikke fikk det til og at You'll Never See... mangler noe av den intense følelsen og de geniale riffene til Intothe Grave. Har disse kritikerne rett? Bare delvis. You'll Never See... er kanskje ikke like fresh som Into the Grave, men det er viktig å huske på at debuten er et landemerke i sjangeren de aldri hadde noe håp om å leve opp til. Låtene på dette albumet er for det meste låter de skrev like etter debuten, mens på debuten brukte de for det meste låter de hadde brukt flere år på å perfektere. Så selv om låtene her ikke er like perfekte, så har de alt det klassisk svensk death metal skal ha. Den brutale motorsaggitartonen, blytunge riff og ren ondskap og råskap. Dette albumet er skikkelig tøffe saker og den perfekte soundtracken til å headbange til mens du drikker øl og graver opp graver.

Grunnen til jeg bruker så mye av anmeldelsen til å sammenligne dette albumet med debuten er fordi jeg kom over flere anmeldelser som ikke gir You'll Never See... langt nær så gode anmeldelser som de burde gi dette albumet. Dette albumet er alt man ønsker og forventer fra god gammeldags death metal, og det er ingen feil eller svake låter på dette albumet, bare ren death metal. Dette er klassisk death, og man må være en idiot for å mene noe annet.

-----------------------------------------------------------

Acid Goat er et britisk doom band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...