søndag, september 21, 2014

Metal Søndag 21. september



Jeg er kanskje i en minoritet, men jeg digger coveralbum. Det er kult å høre band spille låtene som inspirerte dem og fikk dem til å danne sitt eget band. Det er ingen hemmelighet at thrash har dype røtter i hardcore punk, så det kommer ikke som noen stor overraskelse at thrashlegendene Slayer lagde et coveralbum hvor de spiller gamle hardcorelåter. Det er cover av låter fra hardcorelegender som Verbal Abuse, Minor Threat og selvsagt crossoverpionerene D.R.I.. Det er også en omskrevet låt av proto-punkerne The Stooges. Det er ikke bare coverlåter, men også noen originale punklåter fra det kortlevde sideprosjektet Pap Smear. Pap Smear besto av Jeff Hanneman og Dave Lombardo fra Slayer og Rocky George fra Suicidal Tendencies. Jeg antar sideprosjektet døde da Dave Lombardo sluttet i Slayer. Man kan lure på hvor mye bedre dette albumet kunne ha vært om han fremdeles var i bandet.

Undisputed Attitude gir oss en halvtime med solid klassisk hardcore med en mer thrashy og metallisk smak enn de originale låtene hadde. Det er et veldig underholdene album og det siste virkelig gode albumet. Etter dette albumet, så hoppet Slayer på dårlige 90-talls trender og begynte å lage bare dritt. Jeg ser for meg noen som ikke er stor fan av punk og hardcore ikke kommer til å like dette albumet, men forhåpentligvis vil dette albumet føre til at noen metalheads begynner å utforske god gammeldags punk og hardcore.

---------------------------------------------------------------------

Doomslut er et panamansk drone doom band med en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, september 14, 2014

Metal Søndag 14. september




Gamma Ray er et av de bandene som alle power metalfans ser ut til å elske, men alle ser ut til å mislike eller ignorere de første tre albumene med Ralf Scheepers på vokal. Ikke fordi Ralf Scheepers er noen dårlig vokalist (tvert imot), me fordi alle heller vil høre Kai Hansen og fordi disse albumene ikke er skikkelig power metal i deres ører. De er helt rett på det siste punktet når det kommer til Sigh No More. Med unntak av noen riff her og der, så er dette ren heavy metal. Personlig, så liker jeg heavy metal mer enn power metal, så jeg liker dette albumet bedre enn mange av de senere albumene. Det er også en god dose hard rock i låtene med en fin dose 80-tallsnostalgi. Ralf Scheepers er vokalisten, men man kan høre Kai Hansen synge i bakgrunnen på flere låter, og den kommer mer tydelig frem på As Time Goes By. Selv om han er bakgrunnsvokalist, så er heldigvis gitaren hans alt annet enn i bakgrunnen når det kommer til tøffe riff og gitarsoloer.

Sigh No More er andre og nest siste albumet som er heavy metal og med Ralf Scheepers på vokal før Kai Hansen tok over all vokalen og skrudde opp tempoet. De dundrer ikke i vei med dobbelbass og hyperraske power metal riff enda med andre ord. Folk vil heller snakke om de senere albumene og kalle dem klassikere, men for meg er det de tidlige Gamme Ray albumene som er klassikere. jeg foretrekker de mer simple låtene med en god 80-tallspowerballade her og der. Dette albumet handler om den gode gamle heavy metal og hard rock stilen, og det gjør det til et magisk album i mine ører.

----------------------------------------------

Svartalfheim er et brasiliansk enmanns black metal band med en demo ute. Dere kan høre noen låter på prosjektets Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

torsdag, september 11, 2014

America Goes To War

Gammel klassiker til glede for nye lesere.

Read More...

iltow_300k.wmv

Til minne om alle som døde da flyene krasjet inn i WTC.
Aldri under noen omstendighet må du se på denne på jobb eller skole med mindre du har lyst til å få sparken eller bli utvist eller noe sånt!

Read More...

tribute.avi

Read More...

onsdag, september 10, 2014

The fastest hands - Magic trick


Read More...

søndag, september 07, 2014

Metal Søndag 7. september



Når jeg tidligere skrev om Black Sabbath album, så hoppet jeg over de to siste albumene med Ozzy før Dio tok over. Dette var fordi jeg ikke hadde de albumene den gang og var under det inntrykket at de var dårlige. Jeg har i ettertid skaffet meg dem og de er ikke så verst. Technical Ecstasy starter med en ganske catchy heavy metallåten Back Street Kids, etterfulgt av den mer doomaktige You Won't Change Me. Så langt, så er det ikke så verst og det høres ut som Black Sabbath. Det er resten av albumet de fleste fans har problemer med. For etter to sånn passe tunge låter med brukbare riff, så kommer It's Alright, som høres ut som en ballade av The Beatles. Nå er det absolutt ingenting galt med The Beatles, men dette er Black Sabbath. Faktisk er det en ganske interessant låt, mens fordi trommisen Bill Ward synger den i stedet for Ozzy. Det er det ikke så mye metal å finne på dette albumet etter de to første låtene utover avslutningen Dirty Women. Technical Ecstasy er mer en blanding av diverse 70-tallsrocketrender med hint av Black Sabbath enn et faktisk Black Sabbath album.

Er det et dårlig album av den grunn? Jeg vil si nei. Det er et skuffende album. Det er et album som ikke kommer i nærheten av de tidligere albumene i kvalitet. Det er på ingen måter et genialt album. Men det er heller ikke et dårlig album. Så lenge man liker 70-tallsrock og ikke tenker så mye på at det er Black Sabbath som spiller, så er dette et veldig fint album å høre på. Riffene er kanskje ikke så tunge, men de er fortsatt gode nok. Technical Ecstasy kommer aldri til å bli noens favorittalbum, og jeg vil anbefale de som går gjennom Black Sabbath sin diskografi å hoppe rett til Heaven and Hell når de har hørt ferdig Sabotage. Men skal du virkelig forstå utviklingen av musikken deres og har ikke noe imot å sitte gjennom noe som ikke er like genialt som klassikerne, så er det ingen grunn til å hoppe over dette albumet.

--------------------------------------------------------------

Dead Bread er et polsk death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.


Fanvideo.


Read More...

søndag, august 31, 2014

Metal Søndag 31. august



En god oppfølger er aldri lett å lage, spesielt når det man skal følge opp er et klassisk album som var med på å sette svensk death metal på kartet. En god del vil si at Grave ikke fikk det til og at You'll Never See... mangler noe av den intense følelsen og de geniale riffene til Intothe Grave. Har disse kritikerne rett? Bare delvis. You'll Never See... er kanskje ikke like fresh som Into the Grave, men det er viktig å huske på at debuten er et landemerke i sjangeren de aldri hadde noe håp om å leve opp til. Låtene på dette albumet er for det meste låter de skrev like etter debuten, mens på debuten brukte de for det meste låter de hadde brukt flere år på å perfektere. Så selv om låtene her ikke er like perfekte, så har de alt det klassisk svensk death metal skal ha. Den brutale motorsaggitartonen, blytunge riff og ren ondskap og råskap. Dette albumet er skikkelig tøffe saker og den perfekte soundtracken til å headbange til mens du drikker øl og graver opp graver.

Grunnen til jeg bruker så mye av anmeldelsen til å sammenligne dette albumet med debuten er fordi jeg kom over flere anmeldelser som ikke gir You'll Never See... langt nær så gode anmeldelser som de burde gi dette albumet. Dette albumet er alt man ønsker og forventer fra god gammeldags death metal, og det er ingen feil eller svake låter på dette albumet, bare ren death metal. Dette er klassisk death, og man må være en idiot for å mene noe annet.

-----------------------------------------------------------

Acid Goat er et britisk doom band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

torsdag, august 28, 2014

AllTrials: Medicine is broken


Read More...

AllTrials: Doctors are being misled


Read More...

AllTrials: Withholding results costs lives


Read More...

søndag, august 24, 2014

Metal Søndag 24. august


CBS, 1984

Når man tenker på dansk metal, så tenker man som oftest bare på Mercyful Fate/King Diamond, men er man typen som er opptatt av 80-talls metal, så vil man også tenke på Pretty Maids. Etter en kort klassiskinspirert intro, så åpnes albumet med Back to Back. Back to Back er et tøft stykke tidlig power metal som var med på å grunnlegge sjangeren. Rask, hard, men også melodiøs. Mange tidlige power metalband hørte på Pretty Maids, og mange nyere power metal band som har utforsket power metalsjangerens røtter er godt kjent med sangen, spesielt etter at HammerFall coveret låta. Resten av albumet er mer rett frem heavy metal i typisk 80-tallsstil, men på ingen måte noen nedtur. Det er klassisk heavy metal hele veien med en obligatorisk klissen 80-tallsballade. Det som skiller Pretty Maids fra mange heavy metalband er bruken av keyboards. De er aldri i veien for riffene og man legger ikke merke til dem så ofte, men de er med på å skape sounden.

Red, Hot and Heavy er alt fans old school heavy kan ønske seg. Riff, riff og mer riff. Ronnie Atkins har en tøff stemme, det er effektiv bruk av keyboards og alt høres bare rett ut. Album som dette er grunnen til at 80-tallssounden blir tilbedt og så mange prøver å gjenskape den. Pretty Maid er et av de obligatoriske bandene all fans av heavy metal burde være kjent med og Red, Hot and Heavy er en av grunnene hvorfor.

----------------------------------------------------------

Silent Images er et svensk progressiv death/thrash band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, august 17, 2014

Metal Søndag 17. august


Earache, 1990

Napalm Death er grindcoresjangerens gudfedre. De er ikke direkte det aller første grindcorebandet, men de er på mange måter dem som definerte hele sjangeren. Deres brutal tolkning av hardcore punk har satt permanente spor i ekstrem musikk. Da 90-tallet begynte å nærme seg, så begynte de å ta inn death metalelementer i musikken. Dette likte ikke deres vokalist Lee Dorrian, og han sluttet for å danne Cathedral (men det er en historie jeg allerede har tatt i en tidligere utgave av Metal Søndag). Mark "Barney" Greenway tok over og har vært bandets faste vokalist siden den gang. Napalm Death fungerer utrolig bra som et death metalband. Det er fortsatt klare hint av grindcore i riffene og de høres fortsatt ut som Napalm Death, men låtstrukturene er mye lengre og høres mer ut som skikkelige metallåter. I stedet for 1-2 minutter lange utbrudd av grindcore, så er det mer strukturerte death metal låter på 3-4 minutter. Det venstrevridde sinnet rettet imot maktmennesker og deres hykleri og ondskap er der fortsatt, og man kjenner trangen til å ta til gatene for å brenne ned regjeringsbygg og kontorene til kapitalistsvin.

Napalm Death er et av de viktigste bandene i både metal og punkrockens historie. De var lenge det mest ekstreme bandet i hele verden, og når det er snakk om tidlig 90-talls death metal, så er dette uten tvil et av de mest brutale albumene fra denne tidsperioden. Alle låtene er fylt med fucking heavy og brutale riff som er like tøffe i dag som da dette albumet kom ut. Harmony Corruption er en obligatorisk klassiker for en hver fan av både death metal, grindcore og ekstrem musikk generelt.

---------------------------------------------

Recreate the Sun er et norsk melodiøst death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres SoundCloud (bla litt ned på siden deres for å komme forbi de korte samplene for å finne EP-en)

Nå over til metal musikkvideoer.



Fanvideo.

Read More...

tirsdag, august 12, 2014

Why do Bats Transmit so many Diseases like Ebola?


Read More...

søndag, august 10, 2014

Metal Søndag 10. august



Carpathian Forest burde være et kjent navn for en hver fan av norsk black metal. De er kjent for rølpete, stygg og pervers black metal, og Black Shining Leather er hvor dette kommer fram for fult. EP-en de gav ut noen år før dette albumet hadde mer fokus den klassiske black metalatmosfæren, mens her kjører de fult på sloppy låter om sadomasokistisk sex og råtten ondskap. Musikken er ganske rett frem black metal, men det er klare hint av punk i både riff og holdning. Rølpete holdninger og punkelementer i låtene gir musikken en vill og syk stemning, men tro ikke et sekund at den mørke satanistiske stemningen fra EP-en er borte av den grunn. Tvert imot. Mørke ligger tykt på som aldri før. Man kan kjenne at vold, negative følelser og selvmord er del av stemningen uten å lese lyrikken. Det er ingen tvil om at dette er et skikkelig black metal album.

Albumet er nesten hel time langt. Nesten en time er nok til å ødelegge sjelen til hvemsomhelst som hører på dette albumet. Dette er et av de albumene som er prefekt for både godt og dårlig humør. Perfekt for når du er fylt med skadefryd og syke tanker om vold og pervers sex. Perfekt for når du vil la sinne og sorg ta over og du er klar til å drepe noen eller drepe deg selv. Det er ikke noe misbruk av blast beats og de vet når de skal kjøre på med mer midttempo eller sakte rytmer. Hele albumet er veldig godt komponert uten at noe av kaoset og anarkiet i musikken forsvinner. Jeg vet det er nok av de som er uenige, men dette albumet er en klassiker i mine ører.

-----------------------------------------------------

Steel Bearing Hand er et amerikansk thrash band med tre demoer/EP-er ute. Dere kan høre to av dem her og her.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...