søndag, juni 28, 2015

Metal Søndag 28. juni




Motörhead trenger ingen introduksjon. De har holdet det gående siden 1975 og har gitt ut kvalitetsalbum etter kvalitetsalbum i alle disse årene, og på toppen av det hele, så kommer det ut et nytt album i år som sikkert også kommer til å være et kvalitetsalbum. Iron Fist er alt det er man forventer fra Motörhead. Rask og hard rock ‘n’ roll av den metalliske sorten. Iron Fist var det siste albumet med Fast Eddie Clarke på gitar, så det er det siste Motörhead albumet med den gitarsounden de hadde gjennom alle albumene fra 70-tallet. Nå er selvsagt alle albumene deres rock ‘n’ roll som bare faen, men det er tydelig mye god gammeldags rock i de låtene som ikke er så raske og røffe. Det er ingen tvil om at åpnings og tittelsporet Iron Fist er rett frem ren metal, men mye av dette albumet går for en mer rocke sound. Men når låter som tittelsporet og Speedfreak setter i gang, så er det ingen tvil om at man hører på den proto-speed metalsounden som banet veien for speed metal og tidlig ekstrem metal.

Dette er en nok en klassiker fra Motörhead. Lemmy hater hvordan dette albumet høres ut på grunn av produksjonen og at han ikke gjorde sitt beste da han spilte det inn. Han misliker også sterkt at han lot Fast Eddie Clarke produsere det. Albumet er kanskje søppel i Lemmys ører, men de fleste fans av dette bandet vil være enig at Iron Fist er en klassiker. Det høres ut som klassisk Motörhead og mange av disse låtene er i dag klassikere som fortsatt dukker opp på settlistene til Motörhead.

--------------------------------------------------------

Iconoclasm er et amerikansk thrash band med 4 demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, juni 21, 2015

Metal Søndag 21. juni



Jeg tror ikke det er noen som hører på metal som ikke allerede er godt kjent med svensk death metal fra tidlig 90-tallet. De fleste er kjent med den mørke motorsagsounden som vi alle assosierer med tidlig svensk death metal, men det var betydelig mer variasjon i den svenske sounden enn det. Afflicted gikk bort i fra den sounden med mer tekniske riff og progressive låtstrukturer med innslag av folkemusikk fra Midtøsten. Lyrikken mer filosofisk og åndelig anlagt enn den typiske lyrikken om vold og Satan. Afflicted var et veldig annerledes band. Selv om det er ingen tvil om at det er skikkelig death metal når man hører på låtene deres med de skikkelige death metalriffene, trommingen og den vokalen, så er det snakk veldig unik og progressiv musikk. Musikken er veldig variert. Det er mer rolige atmosfæriske partier her og der, som varer akkurat lenge nok til at de fungerer før vi blir påminnet om at de er et death metalband. Ingenting på dette albumet føles overflødig. Man får akkurat det man ønsker fra både teknisk og progressiv death metal, som er at de først og fremst spiller genial death metal fremfor å vise hvor teknisk flinke eller hvor eksperimentelle de er. I stedet for å prøve å vise hvor mange noter og avanserte riff de kan spille så rask som mulig, så kommer låtskrivingen først.

Dette er for meg hvordan denne type death metal skal spilles. Det har en unik og mystisk atmosfære som gjør at albumet høres ut som om det kommer fra en annen tid eller verden. Det er selvsagt elementer av old school svensk death metal i musikken i tillegg til de mer prog rock og orientalske elementene, men dette er selvsagt alt annet enn en negativ ting. For meg er dette et av de mest undervurderte albumene fra svensk death metal. Prodigal Sun er et album en hver fan av både death metal og progressiv musikk burde høre på. Som de fleste gode album, så kan det ta noen gjennomlytninger før det klikker, men det er verdt den tiden det tar. For meg er dette en klassiker.

----------------------------------------------------

Apocryfal er et finsk death metal band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem her og her.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, juni 14, 2015

Metal Søndag 14. juni




Her har vi virkelig en obligatorisk klassiker for fans av thrash og crossover. D.R.I. var kanskje det første crossoverbandet og de som gav navn til sjangeren, men Stormtroopers of Death var på mange måter bandet som satte trenden i gang. Speak English or Die er den perfekte kombinasjonen av hardcore punk og thrash. Det hele startet som et sideprosjekt for Anthrax gitaristen Scott Ian. S.O.D. var aldri ment som noe seriøst band og ble det heller ikke. Med Anthrax trommis Charlie Benante og daværende bassist Dan Lilker, så satte de i gang med å spille hardcoreriff med en god dose thrash. De fikk roadien Billy Milano, som var bassist i punkbandet The Psychos til å gjøre vokalen. Resten er historie. Musikken er stappfull av kule riff, både av thrash og hardcorevarianten. Det er virkelig rask og aggressiv musikk. Låtene er i gjennomsnitt 2 minutter eller kortere. Humoren i lyrikken er alt annet enn politisk korrekt med låter som «Kill Yourself» og «Fuck the Middle East». Headbangingen stopper aldri opp når man setter på Speak English or Die.

Dette er et album fylt opp med holdning, aggresjon og humor som mange nyere band har prøvd å gjenskape, men få har fått til. Dette er skikkelig crossover som gjør alt riktig. Låtstrukturene er akkurat som slik som old school hardcore punk skal være, mens riffene thrasher hardt nok til å brekke nakken og knuse skallen på lytteren. Som sagt er dette en obligatorisk klassiker.

---------------------------------------------------------

Damage Source er et tysk thrash band med 3 demoer ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.


Fanvideo.


Read More...

søndag, juni 07, 2015

Metal Søndag 7. juni




Cornerstone startet som et sideprosjekt til Royal Hunt bassist Steen Mogensen, for å så bli hans fulltidsprosjekt når han forlot Royal Hunt. Bandet er i dag et melodiøst heavy metalband med elementer av AOR, men da det var et sideprosjekt, så var det ren AOR. Arrival er et av de albumene som fint ha kommet ut på slutten av 70-tallet eller en gang på 80-tallet. Det har den virkelig rene AOR sounden med melodiøse riff som ligger et sted mellom hard og soft rock. Keyboards er tydelige i lydlandskapet og alle låtene er fylt med masse sterke følelser. Vokalen er fremført av Doogie White, som er kjent fra en lang rekke med hard rock band heavy metal band på den melodiøse siden av sjangeren. Som nevnt, så er dette ganske ren AOR, så musikken er ikke spesielt metal sammenlignet med de senere albumene. De fleste låtene har en balladefølelse og låtene er bygget opp rundt catchy refrenger og synthriff.

Det er mer kommersiell 80-tallsinspirert rock enn faktisk metal på Arrival. Det er på hard rock siden av AOR, men det er få hint av den melodiøse heavy metalsounden som dukket opp på de senere albumene. Er du ute etter metal, så er det best å hoppe over Arrival, men er du ute etter skikkelig solid AOR, så er dette album du ikke vil gå glipp av. Det episke refrenger og 80-tallssynth for alle pengene.

------------------------------------------------

Anguish Sublime er et serbisk melodiøs death metal band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre den siste EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mai 31, 2015

Metal Søndag 31. mai




2004 var det året jeg virkelig begynte å oppdage metal i videregående skole. Det var plutselig et helt univers med band i alle mulige stiler og sjangre for meg å utforske. Metal var endeløst i sin variasjon. Så hva var et av de bandene som satte skikkelig inntrykk på meg da jeg begynte å utforske ekstrem metal? Et teit melodiøs death metal band. Death ‘n’ roll band for å være mer presis. Death ‘n’ roll er når man tar vokal og tunge riff løst basert på death metal og bruker en catchy rockebasert låtstruktur. Helltrain er så death ‘n’ roll som det går an å bli. Det er bokstavelig catchy rock ‘n’ roll med melodiøse death metal riff. Trommene er ekstremt simpel med minimal variasjon slik at det høres ut nesten som om at det er samme beat i hver låt. Alt med musikken er simpelt. Og det er derfor den fungerer så bra. Ja, det er teit festmusikk som er for bråkete til å faktisk spilles på fester og det er sannsynligvis konsentrert nostalgi som gjør at jeg ikke føler skam over å like dette. Det bare fungerer for meg. Det er utrolig catchy musikk som tar inspirasjon fra klassisk hard rock, punk rock, power pop og annen rock ‘n’ roll fremfor noe innenfor faktisk death metal. Selv etter alle disse årene, så kommer jeg i godt humør av Route 666.

Jeg oppdaget dette bandet og albumet samme året det kom ut gjennom radio
programmet Wildside. Wildside hadde en internettside hvor man kunne laste ned episodene lenge før ordet podcast var kjent. Den eksisterer dessverre ikke lengre, så jeg kan ikke finne episoden igjen. De eneste sporene at Wildside i det hele tatt eksisterte er at de er nevnt på denne siden og dette intervjuet. Route 666 er det første albumet jeg gikk inn på en platebutikk for å få dem til å bestille den for meg. I dag er det knapt platebutikker igjen og man bestiller gjerne selv online, men Route 666 vill alltid være et viktig album for meg nettopp på grunn av det. Liker du simpel death ‘n’ roll, så er Route 666 en sikker vinner.

-------------------------------------------------------

Aephanemer er et fransk instrumental melodiøs death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mai 24, 2015

Metal Søndag 24. mai



For mange, så var 90-tallet en tid hvor thrashsjangeren var død. Jeg tror de fleste i dag vet at dette er bare tull, men jeg klandrer ikke folk den gang siden de fleste hadde aldri hørt om internet og det eksisterte ikke noe metal-archives.com den gang. Det var umulig for de fleste metalheads å vite om hva som eksisterte i den internasjonale undergrunnen. Imperial er et fransk band som ble dannet i 1992 og gav ut en rekke demoer før de gav ut dette albumet. En ting som er med på å gjøre dem annerledes fra andre thrashband er at lyrikken er på fransk i stedet for på engelsk. Jeg synes det er alltid kult når band synger på sitt eget språk, men det gjør selvsagt at lyrikken er uforståelig for de av oss som ikke snakker det språket. Når det er sagt, så høres fransk ganske kult ut når det er skreket med en sint og hes stemme. Musikalsk er det snakk om rå og rask thrash. Noen vil si black metalinspirert, men det høres ut i mine ører at de minst like mye inspirert av tidlig Kreator som de er av black metal.

Dette er skikkelig kul og rå thrash. Låtene er fylt opp med sinte og raske riff og den klassiske skarptrommelyden vi alle assosierer med thrash. Jeg forstår ikke et eneste ord fransk, så jeg vet ikke hva de er så sinte for, men jeg føler med dem fordi musikken har den aggresjonen skikkelig thrash skal ha. Den gir meg lyst til å drepe, ødelegge og drikke øl, og blir man skikkelig øltørst av et thrashalbum, så er det alltid et godt tegn på at man hører på skikkelig thrash.

-------------------------------------------

Infernal Outcry er et australsk teknisk death metal band med en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, mai 22, 2015

Mystery Boob Revealed


Read More...

tirsdag, mai 19, 2015

William Lane Craig Is Wrong about Cosmology


Read More...

søndag, mai 17, 2015

Metal Søndag 17. mai



Tenk at det er hele 6 år siden 2009. Ikke bare kom dette albumet jeg skriver om nå ut, men jeg skrev en Metal Søndag på 17. mai da også. Om samme band som jeg skriver om nå. Utgivelsen den gang var Til Dovre Faller, som var dedikert til 17. mai. Musikalsk sett går Til Dovre Faller og Landkjenning på mye av det samme. Landkjenning handler riktig nok ikke om 17. mai, men det er veldig patriotisk musikk om norsk natur og vikinger (Olav Trygvason blir nevnt ofte på dette albumet). Musikken er veldig melodiøs og selvsagt fylt opp med norsk folkemusikk. Det er viking metal, men det er klare hint av melodiøs folkepunk rock som står nesten like sterkt fremme i musikken som metalriffene. Folkepunkelementet er kanskje mest tydelig på drikkesangen Longships and Mead, som er den eneste låta med engelsk lyrikk. Det er ikke spesiell hard eller tung metal det er snakk om, men i gjengjeld er det veldig catchy musikk som er ganske episk til tider.

Er du ute etter knallhard viking metal med klare black metalelementer, så er dette ikke albumet for deg. Men liker du ideen om melodiøs viking punk og folkerock som akkurat har nok av de rette riffene til at det kan kalles metal, så er Landkjenning det perfekte albumet. Dette er musikk laget for norsk skog, fjell og fjorder. Musikk for vikingtokt og for å finne frem drikkehornet.

------------------------------------------------

Xenomorphic Contamination er et italiensk death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, mai 15, 2015

Book of Christ | Infomercials | Adult Swim


Read More...

søndag, mai 10, 2015

Metal Søndag 10. mai




Grindcore er ikke en sjanger alle liker. Låtene er ofte 2 minutter eller kortere, musikken er overdreven brutal og bråkete og ofte er det lite som minner om gode riff. Det er for noen ikke skikkelig låter og ofte er musikken amatøraktig. Eximinious Execration of Exiguous Exequies av Bodies Lay Broken er et eksempel på at grindcore kan ha gode riff og være me enn bare bråk. Det er skikkelig brutale saker, men det er ingen tvil om at dette bandet vet hva de gjør og at musikken er genial. Det er snakk om old school grindcore av den gode gamle goregrind typen, så de gjør ikke akkurat noe nyskapende, men de gjør bedre enn de fleste andre band i sjangeren. Hver låt føles som en skikkelig låt selv om de fleste av dem er knapt et minutt lange. Trommene er fantastiske. Det er selvsagt mye blast beats, noe som er et selvfølge i grindcore, men det føles aldri som det bare er der for å være der. Ingenting på albumet føles overflødig og lydproduksjonen er perfekt. Vokalen er typisk goregrindvokal med flere forskjellige typer gurglende growling fremført av to vokalister. Det er mye variasjon i både vokalbruken og riffene. Det er også mye bruk av sampels fra japanske skrekkfilmer.

Nå skal jeg ikke påstå at dette albumet vil overbevise de som hater grindcore til å begynne å like sjangeren, men de vil bli tvunget til å innrømme at dette albumet har gode riff og tromming, og at låtene er mye mer enn bare brutalitet uten mål og mening. Men liker du allerede grindcore, og spesielt goregrind, så er det garantert til å være et av de beste albumene du noen gang vil høre. Dette er brutale saker med god låtskriving. I det minste hvis vi snakker om å sette sammen riff siden jeg tviler på at noen vil få noen ord ut av den uforståelige growlingen.

--------------------------------------------

Black Fucking Cancer er et amerikansk black metal band med en demo ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mai 03, 2015

Metal Søndag 3. mai




Sverige har lenge vært en av våre største konkurrenter når det kommer til black metal. Et av disse svenske bandene som kan konkurrere med våre norske er Lord Belial. Musikalsk sett er de tilsynelatende veldig rettfrem stereotypisk black metal, men de har nok særpreg og kvalitet til at de ikke blir til bare enda et uoriginalt black metalband. Gitarriffene er minimalistiske og nesten dyttet litt tilbake i lydbildet. Faktisk, så er bassen mer tydelig fremme i lydbildet, noe som er litt uvanlig i sjanger hvor bassen har en tidens til å drukne i alt bråket. En annen ting som er interessant er hvor lite blast beats er brukt. Det er mer dobbelbass og den type tromming man finner i thrash og tidlig death metal. Faktisk er det mye old school death metalfølelse i musikken selv om det er klart og tydelig black metal man hører på. Det vil si helt til man kommer til Osculum Obscenum, som klart og tydelig er på death metal siden av ting.

På den ene siden er Kiss the Goat bare ende et black metalalbum fra 90-tallet og kanskje ikke så spesielt. På den andre siden, så er det ingen tvil om at det er veldig bra black metal og at det har nok særpreg til å skille seg ut i hordene av album som kom ut den gang. Musikken har ikke helt den iskalde følelsen mange mener black metal skal ha, men den har sin egen onde følelse av old school ekstrem metal som høres ut som at Kiss the Goat kunne ha kommet ut mye tidligere enn 1995. Ikke det kaldeste og grimmeste black metalsjangeren har å by på, men uten tvil et band og album fylt med kvalitet.

-----------------------------------------------

Living with Disfigurement er et britisk death metal band som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre den siste EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, mai 01, 2015

It's Not That Simple! (WDPLaSS 18)


Read More...

A Black Hole of BS and a Singularity of Stupid (WDPLaSS 17)


Read More...

torsdag, april 30, 2015

The Truth About PhD Creationists


Read More...