Metal Søndag 1. desember
Metal Blade Records, 2008
Gjennom 2000-tallet, så har det vært en trend i teknisk
death metal at det skal være superteknisk. Det skal være så mange avanserte
riff og temposkiftninger skviset i alle låtene som overhodet mulig.
Tradisjonell låtstrukturer blir kastet ut og lytteren blir bombardert med en
million ulyder som man må ha doktorgrad i musikkteori for å forstå. Brain Drill
er et veldig typisk eksempel på denne trenden. Trommene er hyperraske tekniske
blast beats. Riffene er overalt og gitarene lager stadig vekk nudlenudlenududeldliniinudleniii
ulyder. Jeg antar det er en bass der også siden det er soloer som ikke er nudlenudleiienudliniinudleniii
ulyder. Hver gang jeg hører på dette albumet, så er musikken så overveldende at
jeg glemmer av det er en gitarsolo på låta Swine Slaughter som faktisk har noe
som minner om en faktisk melodi og tror bestandig det er en kvinnestemme som
plutselig begynner å synge. Det er så mange noter i hver låt at det er umulig å
huske noen av dem når albumet er over.
Jeg antar mange som synes min beskrivelse av dette
albumet får det til å høres forferdelig ut, og jeg ser for meg at de fleste vil
synes det er forferdelig når de hører musikken. Dette er en trend mange hater,
inkludert fans av brutal death metal. Dette er musikk for de av oss som faktisk
liker instrumentalonani og ikke trenger låtstrukturer. Dette betyr ikke at man
må være noe geni for å like dette. Jeg kan null musikkteori og kan ikke spille
noen instrumenter, men jeg har null problemer med å like dette for hva det er. Det
er kalkulert kaos og intens brutalitet, og det høres bare riktig ut for meg. For
meg er dette det neste logiske steget i teknisk death metal, og jeg håper at vi
vil ha enda mer teknisk, abstrakt og kaotisk death metal i fremtiden. For meg
er den beste musikken den som ikke høres ut som musikk.
------------------------------------------------------
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
