fredag, mars 27, 2015

A Patreonizing Announcement


Read More...

Russian Ghost Car DEBUNK


Read More...

Not Too Bright (WDPLaSS 16)


Read More...

Mmm... Donuts... (WDPLaSS 15)


Read More...

Water Nonsense (WDPLaSS 14)


Read More...

torsdag, mars 26, 2015

Word Salad (WDPLaSS 13)


Read More...

Answering Rupert Sheldrake's Questions for Materialists


Read More...

I don't care what the fool "has said in his heart"


Read More...

Viral Comets: Truck Saves Plane


Read More...

tirsdag, mars 24, 2015

A Biography for The Amaz!ng Randi



http://www.theamazingrandistory.com/

Read More...

søndag, mars 22, 2015

Metal Søndag 22. mars




Selvfinansiert, 1991

Finland er kanskje ikke like kjent som Sverige når det kommer til death metal, men er du en fan av skitten old school death metal, så er det faen meg på tide at du begynner å høre på gammel finsk death metal. Er du ute etter å noe skikkelig obskurt, så blir det ikke mer obskurt enn en gammel demotape fra et totalt ukjent band. Demoen starter med fra hva jeg antar er et sample fra en gammel skrekkfilm der noen blir levende begravd før musikken setter i gang. Jeg har null ide hvilken film det er i fra. Lydproduksjonen er som forventet lo-fi og råtten slik man burde forvente fra en gammel demotape, men det legger til den obskure og mørke følelsen musikken har. Vokalen er ekstremt dyp og mørk growling. Selvsagt er riffene stygge og brutale slik alle gode death metal riff er. Riktignok ikke så brutal som senere death metal ville utvikle seg til å bli, men mer en brutalt nok for noe fra 1991. Musikken føles virkelig skitten og ond.

Spørsmålet er vel nå om det er verdt pengene å spore opp en gammel demo som bare er 12 minutter lang og hvor nesten 2 av dem er dedikert til introen og en kort outro. Svaret er selvsagt ja, men du trenger ikke å lete på eBay i et desperat håp om å finne den. Gods… har blitt utgitt i senere tid på både CD og kassett. Jeg har CD-utgaven gitt ut av Aphelion Productions. Er du ute etter obskur og skitten old school death metal, så er Gods… en perfekt liten demo å høre mens du drikker øl ute i en gammel kirkegård om natten.

--------------------------------------------------

Votnut er et amerikansk grindcore band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mars 15, 2015

Metal Søndag 15. mars


Dawn of Victory er tredje del i sagaen Rhapsody har diktet opp med alle de vanlige fantasy klisjéene. Krigere med sverd, trollmenn, alver, dverger, drager, enhjørninger osv.. Men det er tvilsomt at noen bryr seg noe særlig om historien i konseptalbumene deres. Det har alltid handlet om lyden av bombastisk og episk power metal når jeg hører på dem. Symfoniske elementer, flashy neoklassisk gitarsoloer og trommer som virkelig kjører på med rask dobbelbass. Dette er så stereotypisk nerdete og cheezy som power kan bli og jeg elsker hvert sekund av det. Jeg husker det gamle fildelings programmet Kazaa helt tilbake i mine første år på Internet. Husker ikke helt hvordan jeg fant om Rhapsody, men jeg klarte å laste ned noen av låtene gjennom Kazaa, og Dawn of Victory og Holy Thunderforce fra dette albumet var noe av det kuleste og mest episke jeg noen gang hadde hørt den gang. Jeg har i senere år hørt hele albumet og blir alltid fylt opp med mye nostalgi når jeg kommer til de låtene. Det er få låter som er like intense som de to låtene, men i gjengjeld er resten av låtene fantastiske og stemningsfulle på sine egne måter, og avslutningen The Mighty Ride of the Firelord er 9 minutter med episk power metal orgasme.

Jeg forstår hvorfor mange får amak på power metal og på Rhapsody. Det er for pinglete og melodiøst, for nerdete og stemmen til Fabio Lione er for myk og mild. Metal skal liksom være stygt og brutalt. Men kan du komme forbi fordommer om hva som er skikkelig metal og ideen om at man ikke kan like noe fordi det er litt corny, så vil man oppdage at Dawn of Victory er et jævlig bra album. Rhapsody er en av grunnene til at power metal fans er så nostalgisk for italiensk power metal.

------------------------------------------------------------------

Motherslug er et australsk stoner/doom band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele Ep-en på deres Bandcamp.


Read More...

søndag, mars 08, 2015

Metal Søndag 8. mars



Jeg skrev om Dopethrone helt tilbake i 2006. Det var før jeg ble opptatt av å gjøre disse anmeldelsene i den kronologiske rekkefølgen albumene kom ut og fordi det var det eneste Electric Wizard albumet jeg hadde den gang. Jeg har i ettertid skaffet meg debuten, og den er nesten like fantastisk som Dopethrone. Dette er en perfekt blanding av ren og ekte doom med stoner. Dette er den type musikk man kan forvente fra et band som har brukt all sin tid på å høre gammel Black Sabbath nonstop mens de røyker hasj og bruker heroin. Det er også tydelig at de er inspirert av Cathedral. Ikke bare musikalsk, men de har også fått Dave Patchett som laget all coverne til Cathedral albumene til å lage coveret for dette albumet. Musikalsk er dette veldig rett frem stoner doom. Det er blytunge og seige riff hele veien. Den typen som virkelig sitter. Den type doom som hypnotiserer og fenger. Av alle doom og stonerbandene som dukket opp på 90-tallet, så var Electric Wizard en av de få som nådde samme nivå som klassisk Black Sabbath.

Det er noen få der ute som vil si at dette albumet ikke er så bra som de senere albumene og at dette bare er uoriginal Black Sabbath og Cathedral tilbedelse. Dette er kanskje ikke like kreativt, originalt og mørkt som de senere albumene, men å klage på ren og ekte stoner doom stilt riktig blir bare for dumt. Liker man både doom og stoner, så har man all grunn til å like dette. Det er kanskje ikke en klassiker på lik linje med senere album, men det er et bra nok album til at man kan fordype seg i riffene til at man vil høre på dem om igjen og om igjen i all evighet.

---------------------------------------------------

Legionnaire er et finsk heavy metal band med en demo ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, mars 01, 2015

Metal Søndag 1. mars



Avantgarde er et ord som ofte blir brukt når kunst og musikk er veldig eksperimentell og sær. Det er få band som fortjener å bli kalt avantgarde, men jeg mener vi kan kalle Ebonylake og dette albumet nettopp det. Riffene har klare hint av både black metal og doom, men måten de er spilt på er veldig teknisk, samtidig som at de er abstrakte og gir følelsen av kaos. Black metaldelen kommer tydelig frem i de raske riffene og vokalen, men det er også et hint av death metal hvis man følger med. De er tunge og harde slik metalriff skal være, men går i mange retninger slik at ingen av låtene har noen melodi som man kan gripe tak in. Dette er med andre ord det motsatte av catchy og lett å høre på. Det er mer rolige og stabile deler av musikken i form av symfoniske elementer og keyboards, men disse varer aldri spesielt lenge og ender opp å være like kaotiske som metaldelen av musikken. Stemningen er mørk, gotisk og marerittaktig.

Dette er vanskelig musikk å sette seg in i. Det er sikkert nok av de som vil påstå at dette ikke er musikk i det hele tatt og bare tilfeldige riff uten mål og mening, men jeg hører mening i dette. Det er kanskje sur og sær musikk, men det er nettopp fordi det er sært at det fungerer. Man føler virkelig galskapen bak dette, og det er nettopp en ting folk som hører på ekstrem og eksperimentell musikk ønsker å oppleve gjennom musikk. Dette er et band som fortjener å bli kalt avantgarde.

---------------------------------------------------

Lords of the Mountain er et canadisk folk metal band med 3 demoer/singler ute. Dere kan høre den første på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, februar 22, 2015

Metal Søndag 22. februar


Selvfinansiert, 2003

Det er sikkert nok en del som er møkk lei rettfrem og typisk norsk black metal, men jeg får aldri nok. Norsk black metals gullalder var første halvdel av 90-tallet, og etter det var det utenlandske band som fikk mye av oppmerksomheten. For meg var bare 90-tallet starten på norsk black metal. Et band som holder stilen i livet på 2000-tallet er Koldbrann fra Drammen. Nekrotisk Inkvisition har virkelig denne råe norske lydbildet som utvilsomt drar in en del inspirasjoner fra blant annet gammel Darkthrone og Satyricon. Gitarene er råe, iskalde, stygge og veldig norske. Det er lyden av ondskap som ønsker å trekke oss tilbake til den mørke middelalderen uten nåde. Det som står fremme i lydbildet er trommene. De er skarpe og veldig varierte sammenlignet med mye black metal der ute, noe som er med på å gi musikken sitt eget særpreg. De har mer lyden av maskingevær til tider enn den stereotypiske blast beat sounden. All lyrikken er på norsk og spyr ut død og hat rettet imot kristendom og menneskehet. Dette føles og høres akkurat ut som god gammeldags black metal.

Er du typen som er mer opptatt av eksperimentell post-whatever black metal og synes rettfrem black metal er kjedelig, så er det en selvfølge at dette albumet ikke er for deg. Men verdsetter du bra gjennomført klassisk norsk black metal, så står dette albumet og resten av Koldbranns diskografi som perfekte eksempler på at den norske sounden overlevde fint på 2000-tallet. Nekrotisk Inkvisition er kanskje ikke en viktig klassiker på lik linje med de albumene som kom ut på 90-tallet, men det er et like godt eksempel på den typiske norske sounden som de albumene. Dette er et album som fortjener oppmerksomhet av fans av skikkelig norsk black metal.

----------------------------------------------

Wench er et australsk stoner metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...