søndag, desember 14, 2014

Metal Søndag 14. desember



Jeg skal være ærlig og innrømme at dette er et av mine absolutt favorittalbum. Det er sloppy, mange av låtene kuttes av på slutten før de er ferdige, tracklisten lister låtene i feil rekkefølge og lydmixen er alt annet enn høykvalitet. Til tross av dette, så er dette er dette en av mine toppfavoritter. Det er kanskje fordi det er så mange feil som gir dette albumet denne perfekte råe stemningen. Låtene er raske som faen. Det kjøres på blast beats og riffene er lynraske. Det føles som en musikalsk snøstorm uten like. Nok en gang, så er det gitaristen Abbath som spiller trommer på dette albumet til tross av at han ikke er noen trommis. Han er en fantastisk gitarist og en sloppy trommis. En perfekt kombinasjon spør du meg. Alle låtene føles så raske og brutale. Han bare kjører på fult med både trommene og gitaren, og det fungerer så perfekt. Demonaz må selvsagt også få en del av æren siden han skrev nesten alle låtene på Battles in the North. Personlig, så synes jeg Immortal er best når det bare er Abbath og Demonaz som står for alle instrumentene.

Dette er et vanskelig album å skrive om for meg. Jeg blir helt satt ut hvor genialt det er. Til tross av hvor perfekt dette albumet er, så er det nok av de som hater det. Det er for sloppy for dem eller har feil atmosfære. Disse folkene er idioter og vet ikke hva de snakker om. Dette albumet fungerer nettopp fordi de er så sloppy og atmosfæren er fantastisk. Dette er musikk som er skapt for snøstormer. Hvis du noen gang har vært ute i en snøstorm på dagtid hvor solen gjør all snøen i luften ekstra hvit, så har du kan du prøve å forestille deg den opplevelsen gjort om til musikk. Battles in the North høres akkurat ut som den opplevelsen. Et iskald helvete.

------------------------------------------------

Methodemic er et britisk speed metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, desember 07, 2014

Metal Søndag 7. desember




Infestdead er et band jeg har blitt en stor fan av i det siste. Det er et av de over en million death metalprosjektene Dan Swanö har vært involvert i gjennom årene. Det er et svensk band, men musikalsk høres det akkurat ut som et death metal band fra Florida. Rettere sagt, det høres ut som Deicide, bare bedre enn det mest Deicide har noen gang gitt ut. I stedet for den svenske motorsaggitar sounden, så er det den blytunge Florida sounden med riff som er laget for knuse hodet på lytteren. Killing Christ er den første den utgivelsen deres, og selv om det er en EP på bare 11 minutter, så er det verdt tid og pengene det vil ta å spore den op. Eller bare gjør det gjorde og skaff deg debutalbumet Hellfuck, som har killing Christ som bonusspor. Svenske death metalveteran Dread står for vokalen, og hans growling er akkurat den type growling man assossirer med god gammeldags Florida death metal. Rettere sagt, han høres omtrent ut som Glen Benton fra Deicide.

Dette er satanistisk death metal som handler om å drepe Gud og ødelegge kristendommen (akkurat som i lyrikken til Deicide). Alle låtene er raske og korte, så man rekker ikke å kjede seg og man kan føle hatet og den mørke energien. Er du ute etter et skikkelig rush, så er Killing Christ alt du trenger.

----------------------------------------------------

Multinational Corporations er et pakistansk grindcore band med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

fredag, desember 05, 2014

14 glorious minutes of religious people getting served by Richard Dawkins


Read More...

søndag, november 30, 2014

Metal Søndag 30. november



Jeg ønsker bare å si at bildet ikke er en dårlig og ødelagt .jpeg-fil jeg bruker som bilde. Bildekvaliteten på platecoveret er nettopp så dårlig på både CD og vinylutgaven jeg har. Odyssey fortsetter den mer kommersielle og melodiøse sounden fra det forrige albumet. Det er tydelig at Malmsteen ønsket å konkurrere med de mer melodiøse puddelrock og AOR-bandene på hitlistene i USA. Det betyr ikke at dette albumet er hard rock hele veien, men forvent noen pinglete låter som Heaven Tonight, som høres ut som om de er skrevet for Bon Jovi eller Winger. Det er fortsatt en del skikkelig melodiøse metallåter fylt med fantastisk gitar shred i ekte Yngwie Malmsteen stil. Han er fortsatt stjernen i sitt eget band, og det er ingen tvil om at han kan spille gitar som bare faen. Når det er sagt, så har han mye konkurranse fra keyboardgeniet Jens Johansson. Dette kom dessverre til å bli det siste studioalbumet med Jens på keyboards. Odyssey er også det første og siste albumet med Joe Lynn Turner på vokal. Han burde være et kjent navn for fans av melodiøs hard rock og heavy metal. Ikke bare fordi han var på dette albumet, men fordi han også sang for Rainbow og Deep Purple.

Det er en del på dette albumet som er mer kommersiell hard rock enn metal, men liker man sånt, så er dette veldig bra hard rock. Uansett hva man måtte synes om det, så er det verdt å sitte gjennom de låtene for å høre skikkelig power metalåter som Rising Force, Riot in the Dungeons og Faster than the Speed of Light. Dette er først og fremst et album for fans av den melodiøse siden av metal. For fans av metal som er veldig teknisk i gitarspillet, men som har den mer tradisjonelle og catchy låtstrukturen gode rocke og metal låter har. Dette er et album ingen fans av skikkelig 80-talls metal burde være uten.

------------------------------------------------

Terra Morta er et amerikansk death metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

mandag, november 24, 2014

The Case Against Theism (Jeffrey Jay Lowder)


Read More...

Lighten Up Francis


Read More...

søndag, november 23, 2014

Metal Søndag 23. november



Power metal er en sjanger som ofte blir sett på som pinglete. Delvis fordi den er så melodiøs, delvis fordi vokalen er lys og high pitch. Children of Bodom blir ofte sett som unntaket. Kanskje mest fordi mange ikke ser på dem som power metal, men ser på dem som et melodiøst death metal band. Dette er kanskje fordi Children of Bodom har hatt en enorm innflytelse på melodiøs death metal og mye av materialet deres kan gå under melodiøs death metal, men snakker vi om tidlig Children of Bodom, så snakker vi om 100 % power metal med neoklassiske elementer. De var et av de aller første bandene til å bruke ekstrem metalvokal til power metal da de startet som Inearthed i 1993 frem til de skiftet navn i 1997. De skiftet navn til Children of Bodom etter at de spilte inn dette albumet for å slippe det de som en dårlig platekontrakt og gav ut albumet med Spinefarm Records. Musikalsk, så er Something Wild catchy og melodiøs power metal med klare hint av ekstrem metal. ikke bare på grunn av vokalen, men også bruken av virkelig harde og tøffe riff og blast beats. Det er klart og tydelig at de har mye talent og kan spille bra. Alle låtene er fylt med energi. Det er keyboards, men de er aldri for mye fremme i musikken og støtter riffene i stedet for å overdøve dem. Vokalen er ikke så ulik den type skriking man hører i black metal.

Det er mange som hater dette bandet. Mest fordi det er nok av de som hater alt som er finsk og populært, men det er nok av de som også hater dem fordi de bare har hørt de dårlige albumene og tror alt av Children of Bodom suger. Something Wild er bevis på at de startet som et bra band. De inspirerte kanskje ikke så mange andre power metalband til å begynne å bruke ekstrem metalvokal og elementer, men man kommer ikke bort fra deres innflytelse på melodiøs death metal og melodiøs ekstrem metal generelt, så dette er et historisk viktig album. Dette er skikkelig power metal en hver fan av sjangeren burde ha i sin platesamling.

----------------------------------------------

Moon of Delirium er et amerikansk dark metal band med en demo ute. Dere kan høre demoen på deres Bandcamp.

Jeg så MayhemSinus i går natt. Det var ingen oppvarmings band. Som forventet, så var de jævlig bra live. De to nye gitaristene bare sto der og spilte, men Necrobutcher og Attila Csihar var energiske og holdt publikum i gang. Attila hadde en hodeskalle og et beinkors, og liksminken hans var jævlig kul. Jeg hadde forventet at de skulle kjøre på med en masse nye sanger fra det nye albumet, men de spilte for the meste klassikere. Jævlig bra konsert.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, november 16, 2014

Metal Søndag 16. november


Selvfinansiert, 1998

Det er altfor lite snakk om dansk black metal, så la meg rette søkelyset i retning av Angantyr. Angantyr er et av de mange prosjektene til Ynleborgaz, og han står for alle instrumentene og vokal. Han har gitt ut en rekke album under Angantyr, som vi skal se nærmere på i fremtidige utgaver av Metal Søndag, men jeg føler det beste stedet å starte er demoen som kom først. Endeløs er naturlignok mer rå enn albumene som kom etter, men har en fantastisk lydkvalitet til tross av det. Ikke fantastisk som i glattpolert eller noe sånt, men fantastisk som i rå, stygg og iskald lyd. Musikken på demoen er også mer primitiv enn albumene, noe som gir den en barbarisk og ond følelse. Dette er skikkelig black metal med andre ord. Til tross av rå og primitiv lyd, så føles ikke demoen amatørmessig ut. Det er ingenting sloppy eller klønete med musikken, bare ren ondskap, mørke og massedrap av kristne.

Endeløs er veldig typisk black metal som kanskje ikke er den mest originale, men det er mye energi i musikken som gjør at det er absolutt verdt å høre på denne demoen. Den fungerer som en påminnelse på hvorfor man liker black metal. Man kjenner de stygge og harde riffene strømme gjennom kroppen mens man hører på. Det er tvilsomt noen vil klare å finne faktiske kopier av Endeløs nå, alle låtene er reutgitt som bonusspor på digipackutgaven av Kampen fortsætter.

------------------------------------------

Jahiliyyah er et bangladeshisk black metal band med en demo ute. dere kan høre dem på deres ReverbNation.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, november 09, 2014

Metal Søndag 9. november



Zyklon kan ses på som en oppfølger til Zyklon-B siden begge er sideprosjekter med Samoth fra Emperor, men de er to separate prosjekter som har lite med hverandre å gjøre. Zyklon-B var ren black metal, mens dette prosjektet er mer death metal med hint av black metal og bitelitt industrial. Dette er lyden av post-apokalyptisk helvete fylt med skarpe og raske riff og blast beats. De intense riffene minner om Mayhem fra denne tidsperioden, bare gjort bedre i mine ører. Musikken kjører på hardt og brutalt med minimalt med pustepauser. Når de dukker opp, så er det i form av mørk elektronisk musikk. Det er lyden av en mørk og dyster fremtid. Daemon, som er mest kjent fra Limbonic Art, står for vokalen. Hans hese rop er fylt med hat uten å ty til typisk black metalskriking eller death metal growling. Stemmen hans passer musikken perfekt og det fungerer bra at han går for denne stilen fremfor typisk black/death metalvokal.

Dette er veldig utypisk og original death metal, så er man ute etter noen annerledes innenfor den sjangeren, så er det god nok grunn til å sjekke ut World ov Worms. Dette faller sikkert ikke under alles definisjon på god death metal siden det er nok av metalheads som hater alt som ikke faller under tradisjonell death metal, men det er ingen tvil om at det ligger mye talent bak musikken. Musikken har en egen ond science fiction følelse om en verden ødelagt av evig krig og riffene er fylt med spenning og intensitet. Zyklon burde ha blitt et mer kjent band og World ov Worms er et album fans av solid ekstrem metal burde bli kjent med.

-----------------------------------------------

Starborn er et britisk power metal band med en demo ute. Dere kan høre demoen på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.


Mortician cover.


Read More...

søndag, november 02, 2014

Metal Søndag 2. november



Jeg har forklarte det hver eneste gang jeg har skrevet om Alice in Chains, men jeg føler jeg må forklare det igjen. Alice in Chains faller under det vi kaller grunge rock, men de er et metalband til tross av det. Grunge er et paraplybegrep for diverse alternativ rock og punk band fra den amerikanske vestkysten mellom slutten av 80-tallet frem til 1994. Alice in Chains er et heavy metalband som er en del av den musikalske scenen og derfor en del av grunge rock til tross av at de spiller heavy metal. Det er ikke for ingenting at de kalles grunge rockens svar på Black Sabbath. Live er selvsagt et livealbum og det eneste skikkelige livealbumet hvor man får høre hvordan bandet hørtes ut live. Unplugged fra 1996 var et akustisk album, så det er ikke det samme selv om det også var et livealbum. Opptakene på Live er fra mellom 1990 og 1996, men de er mikset slik at det høres ut som om de er fra et og samme sett, noe som gir lytteren illusjonen av at man er på en konsert der Layne Staley er fortsatt er i livet.

Liker man Alice in Chains, så vil man like dette albumet. Det er mørk og depressiv heavy metal hele veien. Det er en velig fin livesound som verken er får rå eller føles for ren. Det høres ut som et skikkelig tight band med en masse energi.

------------------------------------------------

Hellräisers er et spansk thrash band med en demo ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, november 01, 2014

Halloween SWAT 2014 Booooorrendous Cat Costumes

Zackula: Creeeeeeeeaaaaak! Eeheeheeheehee! You never should have come into the Something Awful graveyard on Halloween! Now look who you've awakened!

Dr. Thorpenstein: Booooooooo! Happy Spooooookyween, boys and ghouls! This year, we bring you the most terrifying edition of Halloween SWAT in history: cat costumes! They may not look too spooky to us, but every cat you see photographed in a stupid hat feels more panic and horror in the three seconds the hat stays on its head than you could possibly experience in a combined lifetime of your worst nightmares.

Zackula: I sure hope you're not feline scared! It's only going to get worse from here!

Link

Read More...

torsdag, oktober 30, 2014

How Herd Immunity Works (and Why Anti-Vaccination Is Dangerous)


Read More...

mandag, oktober 27, 2014

The Four Fundamental Forces Of Physics Explained


Read More...

søndag, oktober 26, 2014

Metal Søndag 26. oktober



Det er ikke skikkelig Halloween uten King Diamond. Han er kjent for sin merkelig og unike falsettvokal og for konseptalbum bygget rundt skrekkhistorier han selv har skrevet. The Spider's Lullabye bryter litt med de andre albumene med at det bare er de 4 siste låtene som kan beskrives som noe konseptalbum, mens de 6 første låtene står som individuelle historier, som strekker seg fra seriemordere, spøkelser og det å bli begravd levende. De 4 siste låtene er noen som blir behandlet for araknofobi. Siden det er en skrekkhistorie, så kan man forvente at ting ikke går så bra med pasienten. Hvis disse 4 siste låtene hadde blitt strukket ut til et helt konseptalbum, så hadde det blitt det første og eneste konseptalbumet hvor historien ikke handlet direkte om det overnaturlige. Men som vanlig i metal, så er det musikken, ikke lyrikken som er viktigst. King Diamond høres like rar og umenneskelig som vanlig. Det tar tid for nye lyttere å bli vant til stemmen hans, og for noen, så klarer de dessverre ikke det. Andy LaRocque er fortsatt genial på gitar og kommer sammen med den nye gitaristen Herb Simonsen, så lager de noen veldig fine riff.  Låtene og riffene er ikke like geniale som på de klassiske albumene, men de er fortsatt geniale og flere mil over de fleste andre band.

Dette er ikke det beste King Diamond albumet, men det er fortsatt et genialt album. Det er nok av låter som står frem som både atmosfæriske og som man kan headbange til. Dette er høy kvalitets heavy metal en hver fan av King Diamond og heavy metal burde sjekke ut.

-----------------------------------------------------

Broken Fate er et sveitsisk thrash band med 3 demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.



En gammel klassiker fra den tiden de gikk under navnet Hellhammer.


Read More...

søndag, oktober 19, 2014

Metal Søndag 19. oktober



Misery Index er et av de death metalbandene som vist nok er kjempebra live, men kjedelig på plate. Personlig, så høres dette albumet alt annet enn kjedelig ut i mine ører, så jeg vil våge å påstå at den påstanden ikke stemmer. Misery Index sin versjon av death metal innholder store doser med grindcore. Ikke grindcore som i goregrind eller lignende, men skikkelig ren grindcore med politisk og samfunnsbevisst lyrikk. Grindcoreelementet er så tydelig i musikken at jeg er nesten fristet til å si at det grindcore med et tydelig death metalelement. Dette er rask, brutal og sinna musikk med skikkelig aggressiv vokal. Det er selvsagt blast beats, men det er mye variasjon i trommingen med en del d-beat hentet fra tidlig grindcore og crust punk. Vanligvis når man snakker om death/grind, så er det ikke så mye snakk om gitarharmonier, men dette albumet har noen fine gitarharmonier som bygger opp riffene. De er med på å gjøre musikken skikkelig catchy og energisk. Man bare vet at det er noen skikkelig ville moshpiter når bandet spiller disse låtene. Misery Index er et band som vet når og hvordan bruke breakdowns og groove i musikken.

Dette albumet er perfekt for å få ut aggresjon rettet imot dumme politikere, det teite samfunnet og hele den korrupte verden. Dette er et godt eksempel på hvordan man tar klassisk grindcore og death metal, og gjør det til noe moderne. Jeg syntes albumet var litt småkjedelig da jeg hørte på det for første gang. Nå har jeg har jeg hørt på det minst 20-30 ganger i de siste årene og det er alt annet enn kjedelig nå.

----------------------------------------------------

L'Edelweiss Noir er et fransk black metal band med to demoer ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...