Kingdom Coming - The Rise of Christian Nationalism

Jeg har vært særdeles aktiv på bokfronten de siste månedene, og finner det derfor naturlig å kommentere litt av det jeg har lest i en serie av bokanmeldelser. Først på programmet står Kingdom Coming - The Rise of Christian Nationalism av den anerkjente reporteren Michelle Goldberg.

De som Goldberg kaller kristne nasjonalister representerer i utgangspunktet et mindretall av evangelisk kristne amerikanere, men har oppnådd uforholdsmessig stor politisk innflytelse gjennom aggressiv PR og overlegen organisering på grasrot-nivå.

Bevegelsen utgjør i dag trolig den viktigste grunnpilaren i det Republikanske Parti, og Bush har gjort gjengjeld ved å utnevne dens representanter til nøkkelposisjoner innen administrasjon og rettsvesen over en lav sko. Fire av de ni setene i høyesterett er allerede fylt av kristne nasjonalister, og John McCain har allerede gjort det klart at de vil få rent flertall dersom han blir valgt. Vi må i så fall være forberedt på neste "monkey trial" kan komme til å gå i kreasjonistenes favør. Men uansett hva som blir utfallet av det forestående presidentvalget, vil alle langtidsutnevnelsene under Bush sikre bevegelsen en betydelig makt i lang tid.

Kristen nasjonalisme kjennetegnes ved en revisjonistisk historieforståelse der USA ble grunnlagt som en kristen nasjon og skillet mellom stat og kirke er en løgn fabrikkert av gudløse liberale konspiratører. Målet for bevegelsen er å vende tilbake til en tapt storhetstid da kristne nøt sin gude-gitte rett til å styre i fred, mens vantro og kjettere kjente sin plass nederst på rangstigen. Men det er ikke bare konvensjonell historieskrivning de kristne nasjonalistene vil til livs, men snarere hele den empiriske tilnærming til virkeligheten. Som Goldberg skriver i kapittelet om kreasjonisme, er det en gylden ironi over at fundamentalister tradisjonelt har motsatt seg relativisme:

There's a tremendous irony in the way conservatives have adopted their position on evolution. After all, the right has been complaining about relativism - the idea that there is no absolute truth - for years. Now challenging the conclusions of science in the name of cultural tolerance, conservatives have created their own version of radical deconstructionism. Applying the French academians they once excoriated, they're undermining the very idea of empirical reality, dismissing inconvenient facts as the product of an oppressive ideology.

Og det gjelder ikke bare evolusjon vs. kreasjonisme:

- it marks the Christian nationalists' entire relationship to reality. The right has a host of pet pseudoscientific theories that buttress its biblical worldview. They include reparative therapy to "cure" homosexuals; a mythical link between abortion and breast cancer; "post-abortion syndrome," a psychiatric disorder that exists almost exclusiely in pro-life lore, and the efficiancy of abstinence-only education, an entire cottage industry of scientific distortion.

Dette målet skal til dels nås ved å infiltrere etablerte institusjoner for å ødelegge dem fra innsiden: Forfatteren av ID-boken Icons of Evolution, Jonathan Wells, tok etter eget sigende doktorgraden i cellebiologi utelukkende for å bekjempe evolusjonslæren. Men om etablerte institusjoner ikke lar seg erobre, svarer bevegelsen simpelthen ved å opprette egne institusjoner hvor religiøse dogmer er garantert fri adgang til å sette premissene fullstendig uimotsagt.

Slik Goldberg påpeker, kan de fleste totalitære og militante bevegelser bare eksistere i opposisjon til noe annet, og er derfor avhengig av ytre fiender. Og den kristne nasjonalistbevegelsen er intet unntak:

Christian nationalism, like most militant ideologies, can exist only in opposition to something. Its sense of righteousness depends on feeling besieged no matter how much power it amasses. Conservatives control almost the entire federal government, along with an enormous Christian counterculture, but go to any right-wing gathering, and you'll hear speaker after speaker talk about being under attack, about yearning to "take the country back," about the necessity of fighting even harder.

Et eksempel på dette er at kampen mot homofilt ekteskap vinkles som en kamp til forsvar for tradisjonelt ekteskap - som om noen hadde foreslått å frata heterofile retten til å gifte seg. Dessverre er eksemplet bare så alt for typisk: å ikke tillate diskriminering av andre grupper omtolkes som diskriminering av kristne. Å ikke innrømme dem spesielle privilegier oppfattes som å nekte dem en rettighet. Slik har det lyktes bevegelsen å kombinere aggresjon utad med all den følelse av rettferdig harme og indignasjon som kjennetegner en urettmessig diskriminert gruppe.

Bevegelsen har ellers gjort et sjakktrekk ved å slutte fred med katolikker, fargede kristne og til en viss grad sågar islamske ekstremister for å gjøre felles front mot de nye hat-gruppene: homofile, feminister, liberale, intellektuelle og sekularister. Sågar rekonstruksjonister som aktivt går inn for teokrati og åpent tar til orde for henretting av homofile, begynner så smått å bli tatt inn i varmen. Et skrekkeksempel på hvor langt mange har fjernet seg fra virkeligheten er boken The Pink Svastika som ikke bare benekter at nazistenes forfølgelser av homofile i det hele tatt fant sted, men sågar hevder at nazismen primært var en homofil bevegelse.

Det er for så vidt ingenting nytt at religiøse organisasjoner mottar statlig støtte til sekulært, veldedig arbeid, men inntil nylig kunne man ikke bedrive misjonsvirksomhet eller diskriminere på grunnlag av religion i forbindelse med ansettelser samtidig som man mottok offentlige midler. Under Bush-administrasjonens "faith-based initiatives" er disse betingelsene kastet over bord. Goldberg beskriver bl.a. hvordan sosialarbeidere som har utført sekulært hjelpearbeid for Frelsesarmeen i årevis enten har blitt presset ut på religiøst grunnlag eller sagt opp i protest mot at de ble tvunget til å rapportere ikke-kristne og homofile medarbeidere til ledelsen. De siste årene har religiøse organisasjoner - så godt som alle kristne - mottatt flerfoldige milliarder dollar i offentlig støtte så å si uten kontroll over hva pengene brukes til eller krav til resultater. Dette kan nok virke underlig for oss, men kun hvis vi forutsetter at resultatene i det hele tatt har noen relevans. For bevegelsens egne medlemmer er det ofte helt andre hensyn som motiverer, slik følgende sitat fra en avholds-aktivist illustrerer:

AIDS is not the enemy. HPV and a hysterectomy at twenty is not the enemy. An unplanned pregnancy is not the enemy. My child believing that they can shake their fist in the face of a holy God and sin without consequence, and my child spending eternity separated from God, is the enemy.

Kingdom Coming - The Rise of Christian Nationalism er en av de mest uhyggelige bøkene jeg har lest. Dessverre er den også sann. Mer om boken og forfatteren her:

http://www.kingdomcoming.com/