Metal Søndag 2. oktober
Brutal Bands, 2006
Djent er et fyord blant mange dedikerte metalheads. Det var en periode der det dukket opp en rekke progressive band som var inspirerte av Meshuggah. Band som var trendy og ikke skikkelig metal, så det var en selvfølge at man måtte hate disse bandene. Og selv om det er riktig at disse bandene ikke var skikkelig metal, så er det ingen tvil om at de har påvirket progressive metalband til å ta til seg elementer av djent. Og i et tilfellet, djent har påvirket et teknisk death metalband. Amerikanske Anomalous er det bandet. De tok konseptet med å dytte det tekniske i death metal til det ekstreme, og tok til seg den dempete og forvrengte gitarakkordikkene til djent. Det vil si, de gjorde det på debuten. Før de ble kjent som det death metalbandet som tok til seg djent, så gav de ut denne EP-en med bare noen få hint av sjangeren. Cognitive Dissonance er for det meste det man forventer fra mye teknisk death metal. De spiller mange og vanskelige riff så rask som mulig på veldig brutalt vis mens trommene bare kjører på med full speed. Det som er interessant er de mer rolige stykkene som dukker opp av og til med en mer ren gitartone med klare hint av jazz.
Cognitive Dissonance er ikke utgivelsen som gjorde Anomalous et navn blant både fans av djent og teknisk death metal, men det er uansett et solid stykke med teknisk death metal som ligger litt under en halvtime i spillelengde. Blandingen av en ropende growling og en dyp en, med instrumentalakrobatikk er som skreddersydd for en hver fan av moderne teknisk ekstrem metal. Cognitive Dissonance er kanskje ikke like spennende som hovedretten, men det er en mer enn god nok forrett til hva Anomalous skulle bli til.
----------------------------------------------------------------------
Slam Master er et russisk industrial death metalband som har gitt ut fire demoer/EP-er. Dere kan høre musikken på Bandcamp.
Etter to år uten Nødutgangfestival på grunn av Corona, så var det endelig tid for en i går og forgårs. Synd det kanskje blir den siste siden han som arrangerer festival sier at han ikke vil lage flere. Jeg vet ikke grunnen, men forhåpentligvis vil han skifte mening eller la noen andre ta over. For de som ikke vet, så er Nødutgangfestivalen en innendørsfestival for eksperimentell og støyende musikk. Alt i fra industrial, avantgarde, frijazz til faktisk støy.
Første artist på fredag var Tore Bøe. En fyr med noen trommer og noen laptopper på et bord. Det startet med at han slo på cymbalene og hold mikrofonen på dem for å plukke opp vibrasjonen mens han bygget opp lydlandskapet med diverse samples. Ting ble mer intenst, han la en rosa vibrerende dildo på trommene, gnidde plastikk på mikrofonen, brukte diverse metallobjekter og ting bygget seg opp til et veldig støyende lydlandskap. Veldig bra saker.
Vi måtte bytte konserthall og neste var Maja Ratkje og Stian Westerhus. Det var musikk som ikke kunne helt plasseres i noen sjanger, kanskje litt folkemusikkinspirert, men jeg kan ikke si så mye mer om hva det var. Maja spilte litt fele på starten og på slutten om jeg husker rett, men for det meste spilte hun på et elektrisk piano med en orgelsound. Stian spilte gitar, og på et tidspunk tok han en eske med skrapmetall og kastet det på gulvet og dyttet det rund med en spade. Han hadde også et metallrør med en kjetting som han brukte til å lage støy med. Begge sang. Det var en ganske interessant opplevelse.
Tilbake i hovedsalen, så var det Blaakraft, eller Psykisk Tortur som de kaller seg av og til. Det var det vanlige med støy og trommer, med bruk av vinkelsliper som en del av støyen. Denne gang var det gjestegitarist og bassist med, som gav det hele en hard og tung følelse. Fikk nesten litt følelse av å høre på Melvins.
Tilbake til den andre salen, så var det Draug Media. En DJ med laptop. Han spilte et veldig variert og interessant stykke med elektronisk musikk. Det var bruk av jazzrytmer og samples fra jazzmusikk som dukket opp her og der. Han var en ganske animert og energisk DJ, så det var ikke kjedelig å se på.
Resten av kvelden var i hovedsalen. Først var the Big Unit. Et fullt jazzorkester som spilte en form for frijazz. En annen sjangerbeskrivelse man kan bruke om dem er experimental big band. De hadde tre trommiser, den ene med bongotrommer. Minst fem på blåseinstrumenter, tre av dem på saksofon. Det var flere instrumenter og det var et skikkelig far out jazz.
Siste var La Casa Fantom. Crust punk møter post-hardcore. Det var kun trommis og bassist, men det var tydelig de ikke trengte mer for å spille knallhard musikk. Det var nesten en sludge metalfølelse til mange av låtene. Tunge saker og akkurat min type musikk.
Lørdag og siste kveld startet med Blandhoel i første salen. Støymusikk med en elektrisk gitar, et bord med noen knapper og blinkende lys. Det var god støy uten at jeg føler for å gå mer i detaljer.
Neste var Negative Øhio i den andre hallen, og resten av kvelden vekslet alle artister hvilken hall de var i. Negative Øhio var sin egen mix av cybergrind, metalliske riff, elektronisk og støy. Faktisk føler jeg ikke for å gå mer i detalj. Jeg vil bare si at de ga en av de beste og mest underholdende fremføringene i årets festival, og det er ikke ofte man ser en gitarsolo spilt på en elektrisk ukulele.
Så var det King Lamus. En form for dark ambient med gode teksturer. Ikke så mye å si om det hele enn at jeg tror han har fremført i et tidligere år under et annet navn.
Cikada duo var piano og trommer, med noe elektronisk ambient av en sort spilt over høyttalere. Trommene ble sjeldent slått på. Det var mer gnukking av trommeskin for å lage anderledes lyder. Samme med gongen. Det var også triangler som var en viktig del av lydlandskapet. Pianisten gnidde en metallskål på strengene inne i pianoet, men han spilte også piano på den normale måten.
Så var det Møster. Skikkelig jazzrock med saksofon, trommer, gitar og bass. Skikkelig heftige saker og jeg kjøpte alle albumene på CD etterpå.
Nest siste var Draug Media igjen. Ikke like spendende som dagen før og jeg er usikker på om det var samme DJ.
Så jeg gikk før det var helt slutt til første sal igjen for å sikre meg en god plass foran scenen for avslutningen. Det legendarisk krautrockbandet Faust. Alle som bryr seg om progressiv og eksperimentell musikk burde vite hvem de er. Det er ingen tvil om at de var geniale. Det virker som om det er bare to originale medlemmer igjen siden bare to av dem var gråhårete gamlinger. De har nå en kvinnelig vokalist, som hvis jeg forstår rett, er datter til en av de originale medlemmene. Blaakraft/Psykisk Tortur var på scenen også, med trommisen på trommer (åpenlyst) og støymakeren i bandet i bakgrunnen med sine knapper. Det var en unik fremførelse. På siste låt ble seks stoler satt frem blant publikum og de fremførte noe lyrikk mens gitaristen spilte på akustisk gitar. Kun keyboardspilleren var igjen på scenen siden keyboardet er litt vanskelig å ta ned fra scenen. Siden støymakeren i Blaakraft/Psykisk Tortur er mannen bak nødutgangfestivalen, så var det en liten tale fra medlemmene i Faust om hvordan dette ikke måtte være siste gang festivalen ble holdt. Det var litt rørende å sitte midt opp i det siden stolene var spred rundt der jeg satt. Om det er virkelig siste gang, så var det en fantastisk avslutting, men jeg håper virkelig at jeg kan se frem til en ny omgang av støy i en ikke så fjern fremtid.
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment