Metal Søndag 28. september

Poisoned by Life - The End

Selvfinansiert, 2014

Jeg er hele tiden på utkikk etter undergrunnsband siden det er der mye av den beste musikken kommer i fra. En dag i forrige måned, så kom jeg over en anmeldelse på metal-archives.com om et doomband som het Poisoned by Life. Nå går jeg gjennom mange anmeldelser hver dag uten å sjekke ut bandene jeg leser om, men da jeg så det bare var 50 kopier av Cd-en deres, så kjøpte jeg den uten en gang å høre på noen låter først. Jeg har flere ganger angret på å ikke kjøpe plater mens de var tilgjengelig, så jeg ville ikke la denne slippe unna. Albumet The End er tradisjonell doom med mye fokus på mørke og dystre følelser, både i stemningen i musikken og lyrikken. Alle låtene er fylt med skikkelig seige og blytunge riff. Man kan kjenne angsten og depresjonen bak dem mens de kryper inn i øregangene sammen med den simple, men hypnotiske trommingen. Det er skikkelig god gammeldags doom, så det er veldig sakte til tider, men det er aldri kjedelig. Musikken er organisk og har en groove som gjør selv de mest trege partiene interessante og fine å høre på. Vokalen er også veldig fin.

Grunnen til at jeg skriver om et album jeg knapt har hatt i litt over en måned er fordi det er som nevnt bare 50 kopier av CD-en. Er du en platesamler som meg, så burde du handle nå før det er for sent. Det er fortsatt kopier til salgs her. Men skulle det være for sent eller du ønsker å høre albumet i motsetning til meg før du kjøper det, så kan du både høre og laste ned hele albumet gratis på deres Bandcamp. Samleverdien er en ting, men syvende og sist, så skriver jeg denne anmeldelsen fordi det er et veldig bra album. Det er doom, så det kan ta en del gjennomlytninger før albumet klikker, men det er så verdt den tiden det tar. Jeg vil ikke gå så langt som å si at dette er en fremtidig klassiker, men det er et album enhver fan av doom burde høre på.

---------------------------------------------------

Ready for the Rodeo er et finsk stoner metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Woods of Ypres - I Was Buried in Mount Pleasant Cemetery

Leatherwolf - The Calling

Domination Black - Evilizer

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 21. september

Slayer - Undisputed Attitude

American Recordings, 1996

Jeg er kanskje i en minoritet, men jeg digger coveralbum. Det er kult å høre band spille låtene som inspirerte dem og fikk dem til å danne sitt eget band. Det er ingen hemmelighet at thrash har dype røtter i hardcore punk, så det kommer ikke som noen stor overraskelse at thrashlegendene Slayer lagde et coveralbum hvor de spiller gamle hardcorelåter. Det er cover av låter fra hardcorelegender som Verbal Abuse, Minor Threat og selvsagt crossoverpionerene D.R.I.. Det er også en omskrevet låt av proto-punkerne The Stooges. Det er ikke bare coverlåter, men også noen originale punklåter fra det kortlevde sideprosjektet Pap Smear. Pap Smear besto av Jeff Hanneman og Dave Lombardo fra Slayer og Rocky George fra Suicidal Tendencies. Jeg antar sideprosjektet døde da Dave Lombardo sluttet i Slayer. Man kan lure på hvor mye bedre dette albumet kunne ha vært om han fremdeles var i bandet.

Undisputed Attitude gir oss en halvtime med solid klassisk hardcore med en mer thrashy og metallisk smak enn de originale låtene hadde. Det er et veldig underholdene album og det siste virkelig gode albumet. Etter dette albumet, så hoppet Slayer på dårlige 90-talls trender og begynte å lage bare dritt. Jeg ser for meg noen som ikke er stor fan av punk og hardcore ikke kommer til å like dette albumet, men forhåpentligvis vil dette albumet føre til at noen metalheads begynner å utforske god gammeldags punk og hardcore.

---------------------------------------------------------------------

Doomslut er et panamansk drone doom band med en demo ute. Dere kan høre hele demoen på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Landmine Marathon - Beaten and Left Blind

RAM - Flame of the Tyrants

Neurosis Inc. - Verdun 1916

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 14. september

Gamma Ray - Sigh No More

Noise Records, 1991

Gamma Ray er et av de bandene som alle power metalfans ser ut til å elske, men alle ser ut til å mislike eller ignorere de første tre albumene med Ralf Scheepers på vokal. Ikke fordi Ralf Scheepers er noen dårlig vokalist (tvert imot), me fordi alle heller vil høre Kai Hansen og fordi disse albumene ikke er skikkelig power metal i deres ører. De er helt rett på det siste punktet når det kommer til Sigh No More. Med unntak av noen riff her og der, så er dette ren heavy metal. Personlig, så liker jeg heavy metal mer enn power metal, så jeg liker dette albumet bedre enn mange av de senere albumene. Det er også en god dose hard rock i låtene med en fin dose 80-tallsnostalgi. Ralf Scheepers er vokalisten, men man kan høre Kai Hansen synge i bakgrunnen på flere låter, og den kommer mer tydelig frem på As Time Goes By. Selv om han er bakgrunnsvokalist, så er heldigvis gitaren hans alt annet enn i bakgrunnen når det kommer til tøffe riff og gitarsoloer.

Sigh No More er andre og nest siste albumet som er heavy metal og med Ralf Scheepers på vokal før Kai Hansen tok over all vokalen og skrudde opp tempoet. De dundrer ikke i vei med dobbelbass og hyperraske power metal riff enda med andre ord. Folk vil heller snakke om de senere albumene og kalle dem klassikere, men for meg er det de tidlige Gamme Ray albumene som er klassikere. jeg foretrekker de mer simple låtene med en god 80-tallspowerballade her og der. Dette albumet handler om den gode gamle heavy metal og hard rock stilen, og det gjør det til et magisk album i mine ører.

----------------------------------------------

Svartalfheim er et brasiliansk enmanns black metal band med en demo ute. Dere kan høre noen låter på prosjektets Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Holy Grail - My Last Attack

Skeletonwitch - Submit to the Suffering

Stone Dözer - Weedskey Line

Read More...

Summary only...

The fastest hands - Magic trick

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 7. september

Black Sabbath - Technical Ecstasy

Warner Bros. Records, 1976

Når jeg tidligere skrev om Black Sabbath album, så hoppet jeg over de to siste albumene med Ozzy før Dio tok over. Dette var fordi jeg ikke hadde de albumene den gang og var under det inntrykket at de var dårlige. Jeg har i ettertid skaffet meg dem og de er ikke så verst. Technical Ecstasy starter med en ganske catchy heavy metallåten Back Street Kids, etterfulgt av den mer doomaktige You Won't Change Me. Så langt, så er det ikke så verst og det høres ut som Black Sabbath. Det er resten av albumet de fleste fans har problemer med. For etter to sånn passe tunge låter med brukbare riff, så kommer It's Alright, som høres ut som en ballade av The Beatles. Nå er det absolutt ingenting galt med The Beatles, men dette er Black Sabbath. Faktisk er det en ganske interessant låt, mens fordi trommisen Bill Ward synger den i stedet for Ozzy. Det er det ikke så mye metal å finne på dette albumet etter de to første låtene utover avslutningen Dirty Women. Technical Ecstasy er mer en blanding av diverse 70-tallsrocketrender med hint av Black Sabbath enn et faktisk Black Sabbath album.

Er det et dårlig album av den grunn? Jeg vil si nei. Det er et skuffende album. Det er et album som ikke kommer i nærheten av de tidligere albumene i kvalitet. Det er på ingen måter et genialt album. Men det er heller ikke et dårlig album. Så lenge man liker 70-tallsrock og ikke tenker så mye på at det er Black Sabbath som spiller, så er dette et veldig fint album å høre på. Riffene er kanskje ikke så tunge, men de er fortsatt gode nok. Technical Ecstasy kommer aldri til å bli noens favorittalbum, og jeg vil anbefale de som går gjennom Black Sabbath sin diskografi å hoppe rett til Heaven and Hell når de har hørt ferdig Sabotage. Men skal du virkelig forstå utviklingen av musikken deres og har ikke noe imot å sitte gjennom noe som ikke er like genialt som klassikerne, så er det ingen grunn til å hoppe over dette albumet.

--------------------------------------------------------------

Dead Bread er et polsk death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Nodes of Ranvier - The Dawning Age

Septicflesh - Communion

Fanvideo.

Portal - 13 Globes

Read More...

Summary only...