Metal Søndag 14. september
Noise Records, 1991
Gamma Ray er et av de bandene som alle power metalfans
ser ut til å elske, men alle ser ut til å mislike eller ignorere de første tre
albumene med Ralf Scheepers på vokal. Ikke fordi Ralf Scheepers er noen dårlig
vokalist (tvert imot), me fordi alle heller vil høre Kai Hansen og fordi disse
albumene ikke er skikkelig power metal i deres ører. De er helt rett på det
siste punktet når det kommer til Sigh No More. Med unntak av noen riff her og
der, så er dette ren heavy metal. Personlig, så liker jeg heavy metal mer enn
power metal, så jeg liker dette albumet bedre enn mange av de senere albumene. Det
er også en god dose hard rock i låtene med en fin dose 80-tallsnostalgi. Ralf
Scheepers er vokalisten, men man kan høre Kai Hansen synge i bakgrunnen på flere
låter, og den kommer mer tydelig frem på As Time Goes By. Selv om han er bakgrunnsvokalist,
så er heldigvis gitaren hans alt annet enn i bakgrunnen når det kommer til
tøffe riff og gitarsoloer.
Sigh No More er andre og nest siste albumet som er heavy
metal og med Ralf Scheepers på vokal før Kai Hansen tok over all vokalen og
skrudde opp tempoet. De dundrer ikke i vei med dobbelbass og hyperraske power
metal riff enda med andre ord. Folk vil heller snakke om de senere albumene og
kalle dem klassikere, men for meg er det de tidlige Gamme Ray albumene som er
klassikere. jeg foretrekker de mer simple låtene med en god
80-tallspowerballade her og der. Dette albumet handler om den gode gamle heavy
metal og hard rock stilen, og det gjør det til et magisk album i mine ører.
----------------------------------------------
Svartalfheim er et brasiliansk enmanns black metal band
med en demo ute. Dere kan høre noen låter på prosjektets Myspace.
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment