Why Do Some Animals Eat Poop?
|
| 0
kommentarer
fredag, august 31, 2018
torsdag, august 30, 2018
onsdag, august 29, 2018
tirsdag, august 28, 2018
søndag, august 26, 2018
Metal Søndag 26. august
Def American Recordings, 1990
Etter den fantastiske selvtitulerte debuten i 1988, et mesterstykke som kombinerte gammeldags blues og rock ’n’ roll med heavy metal, så kom Danzig ut med del to i 1990. Danzig II - Lucifuge er alt det debuten var, bare bedre. Mer intens. Mer metal. Mer rå energi og tøffe riff. Og selvsagt er vokalen til Glenn Danzig på plass. Hans dype og intense stemme høres fortsatt ut som en satanistisk Elvis Presley. Stemmen hans er så perfekt til musikken som det går an. Den er fylt med dype følelser om død, liv og det mørke i livet. Enten man velger å tolke den okkulte og skrekkbaserte lyrikken bokstavelig eller som metaforer for mørke sinnstilstander, så treffer ordene hardt når Glen Danzig synger dem. Det instrumentale er som nevnt et lite hakk mer metal enn debuten. De holder det fortsatt veldig enkelt med simple riff og en rett frem låtstruktur, men det er ingen tvil om at gitarpillet til er John Christ fantastisk. Det er bare en gitar, bass og trommer, og null forsøk på å være fancy. Og til tross hvor rettfrem alt er, så er det unikt og det er ingenting som høres ut som dette bandet.
Akkurat som debuten, så er dette bandet i sin egen liga hvor man egentlig ikke kan plassere dem i en sjanger. Danzig II - Lucifuge er i sin egen magiske verden mellom metal, rock og blues. En bekmørk verden som er både skremmende og dyster, men også en verden man ønsker å være i. Uansett sjanger, så er dette et av de aller beste albumene som kom ut på starten av 90-tallet. Det er den perfekte musikken for nattemørket hvor du kjenner sommervarmen sakte dør ut og høstens kulde begynne komme krypende.
------------------------------------------------------
Bomber er et svensk heavy metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Oathbreaker - Glimpse of the Unseen
Nails - You Will Never Be One of Us
Young and in the Way - Final Dose
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 25, 2018
torsdag, august 23, 2018
onsdag, august 22, 2018
tirsdag, august 21, 2018
mandag, august 20, 2018
søndag, august 19, 2018
Metal Søndag 19. august
Selvfinansiert, 2016
Sludge metal er en sjanger som ofte er enten veldig aggressiv eller veldig atmosfærisk. Med å ta en rask titt på plate coveret til Ego death, så er det åpenlyst at dette albumet tilhører den sistnevnte kategorien. Dette er absolutt et tilfelle av at albumet høres akkurat ut som platecoveret ser ut. Ego Death er sludge som er psykedelisk, progressiv og skikkelig seig. De sakte og blytunge gitarriffene drar lytteren inn i kosmisk lydlandskap med skikkelig tykk atmosfære. Men ikke tro for et sekund at dette er tam musikk bare fordi dette faller under den mer atmosfæriske siden av sludge. Til tross av det sakte tempoet, så er det intensitet i de tunge riffene. Sammen med trommen og den skrikende hardcorevokalen, så bygges musikken opp til noe veldig intens. Så selv om lydlandskapet er psykedelisk, og til tider rolig og meditativ, så kan det bli ganske aggressivt.
Band som Faces of the Bog er et godt eksempel på hvorfor sludgescenen i Chicago er såpass respektert i sjangeren. Ego Death er så langt deres første og eneste album, men jeg håper på at de gir ut langt flere hvis de kan holde på denne høye kvaliteten. Det er nok av sludge doom der ute som gjør en bra nok jobb med å være atmosfærisk og alt det der, men få klarer å oppnå like god låtskriving og framføring som Faces of the Bog. Digger du denne type musikk, så er dette et band du burde støtte med å kjøpe album deres. Du kan finne det og en gratis stream på deres Bandcamp. Det er 51 minutter med intens atmosfære og riff.
----------------------------------------------------------------
Tides of Kharon er et canadisk melodiøs death metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Den 14. august døde Randy Rampage i en alder av 58 år. Han var vokalist på debutalbumet til Annihilator, Alice in Hell. Alice in Hell er i mine ører en av de store amerikanske thrashklassikerne fra 1989 og et viktig album fra den tiden jeg oppdaget metal. Jeg er en stor fan av hans stemme og det er synd at han ikke var vokalisten på resten av bandets diskografi. Han gjenforentes med Annihilator i 1999 på albumet Criteria for a Black Widow, for så å slutte i Annihilator slik at han kunne forsette og synge for punkbandet D.O.A., et band han hadde vært medlem av siden 1978. Han var ikke det største navnet i metal utover at han var på et klassisk album, men det er uansett et stort tap.
På samme dag tok Jill Janus selvmord. Jeg kommer ikke til å savne henne på samme måten siden jeg ikke en gang har hørt på Huntress. Jeg bare husker at det bandet fikk dårlig kritikk på alle albumene deres og at plateselskapet prøvde å pushe dem som den neste store tingen i metalscenen. Uansett om de var mest kjent for den negative oppmerksomheten de fikk, så er hennes selvmord tragisk.
Nå over til metal musikkvideoer.
66crusher - The Game
颠覆M - Guardian
[Vinesauce] Joel - Rev Thinks The Beatles Are Death Metal
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 18, 2018
onsdag, august 15, 2018
tirsdag, august 14, 2018
mandag, august 13, 2018
søndag, august 12, 2018
Metal Søndag 12. august
Peaceville Records, 1992
Det er ingen tvil om at de to første Autopsy albumene er klassikere. De var med på å forme death metal, og står fremdeles i dag som noe av det mørkeste, ekleste og mest groteske som har kommet ut av sjangeren. Det tredje albumet blir derimot ikke nevnt like ofte. Det har kanskje litt med at det kom ut i 1992 og ble overskygget av all de gigantiske death metalklassikerne som kom ut det året, men jeg tror det har mest med at Acts of the Unspeakable skiller seg litt ut i fra de forrige utgivelsene. Det er fortsatt mørk, ekkel og grotesk death metal, og det hører fortsatt ut som Autopsy, men lydproduksjonen er ikke like rå og skitten. Enkelte ting i både vokal og det instrumentale høres litt anderledes ut, og man føler ikke samme behovet for å ta en dusj etter å ha hørt på dette som man gjorde med de gamle låtene. Ikke like morbid lydmessig med andre ord, men dette er ikke nødvendigvis så ille i mine ører. Det er kanskje ikke like fengende, men det er grotesk på sin egen måte. De veksler mellom krypende og creepy låter og raske soniske angrep, og til tross at de skiftet bassist, så har fortsatt bassen den unike dundrende sounden. Og med enda eklere lyrikk enn hva som var på forgjengerne, så er dette en versjon av Autopsy som dyttet deres musikk til nye brutale nivåer.
Jeg tror en annen grunn til at Acts of the Unspeakable ikke har klassiker status, er at Autopsy prøvde å ta i bruk mere elementer av grindcore i både riff og i låtstruktur. Mange av låtene er veldig korte og er over før man vet ordet av det. Jeg tror det var med på å frastøte enkelte fan som ønsker mer rett frem death metal og et større fokus på atmosfære. Jeg forstår godt grunnen til at dette albumet ikke blir sett på som en klassiker, men det er null grunn til å si at dette er et dårlig album på noen som helst måte. Elsker du råtten, stygg death metal, og selvsagt Autopsy, så har du all grunn til å skaffe deg Acts of the Unspeakable. Og på toppen av at dette er det et mer enn solid nok album når det kommer til musikken, så vil man elske coveret Kent Mathieu malte for det. Selve platecoveret ser kanskje ikke så imponerende ut med første øyekast, men ser man på det fulle bildet han malte, så ser man et fantastisk grusomt landskapsbilde av Helvete. Klikk på bildet under for større versjon.
--------------------------------------------------------------
Desolator er et filippinsk thrashband som har gitt ut to selvfinansierte EP-er. Dere kan høre dem på deres SoundCloud.
Nå over til metal musikkvideoer.
Lagerstein - Drink the Rum
Strapping Young Lad - Detox
Trollfest - TrinkenTroll
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 11, 2018
fredag, august 10, 2018
torsdag, august 09, 2018
onsdag, august 08, 2018
tirsdag, august 07, 2018
søndag, august 05, 2018
Metal Søndag 5. august
UB-Records, 2013
Norge har aldri hatt noen stor thrashscene, så det er alltid kult når et norsk thrashband dukker opp. Unchained Beast er i fra Vardø i Finnmark og ble dannet i 2010. Dessverre splittet de opp i 2015, men ikke før de gav ut den nesten halvtime lange EP-en Guiding the Lamb i 2013. Musikalsk sett er det snakk om veldig amerikansk inspirert thrash med Metallica fra 80-tallet som den viktigste inspirasjonen. Unchained Beast fokuserer ikke så mye på speed, men langt mer på atmosfære. De tar seg tid til å bygge opp stemningen og den første skikkelige låten etter introen er nesten midttempo hele veien før de setter opp hastigheten, noe som går igjen gjennom hele EP-en. Dette er ikke et thrashband som kommer til å slå ut lytteren med hvor raske og intense de er, men det betyr ikke at de mangler de elementene. Det som gjør dette til en attraktiv EP for enhver thrashfanatiker er solide riff og veldig bra gitarspill. Det er tekniske elementer i musikken, men de føles aldri for flashy eller blir dratt ut i det kjedsomme. Jeg har allerede nevnt sammenligningen med gammel Metallica, og mye av det som fikk dem til fungere på 80-tallet fungerer på Guiding the Lamb.
Det er en solid EP og det er virkelig synd de spillet opp. Digger du thrash med atmosfære og klassisk Metallica, så er det absolutt noe du burde høre på. All låtene ligger ute på NRK Urørt, så du kan høre dem der. CD-en er fortsatt til salgs på dere BigCartel, men jeg ville ha prøvd å kontakte dem først før du bestiller slik at du ikke ender opp med å sende penger til ingen steds uten å få noen CD.
-------------------------------------------------------------------
Vihameditaatio er et finsk black metalband som har gitt ut to demoer. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Pink Cream 69 - Special
Cannabis Corpse - Where the Kind Lives
Mean Streak - In for the Kill
|
| 0
kommentarer
lørdag, august 04, 2018
torsdag, august 02, 2018
onsdag, august 01, 2018
Abonner på:
Innlegg (Atom)
