How Spanish got its ñ - the story behind that "n with a tilde"
|
| 0
kommentarer
onsdag, januar 31, 2018
tirsdag, januar 30, 2018
søndag, januar 28, 2018
Metal Søndag 28. januar
Granite Factory Records, 2016
Etter å ha gitt ut EP-en The Manifestation of Evil i 2015 og vært med på tre spiltalbum, så samlet James McBain alle Hellripper låtene som var spilt inn frem til 2016 på dette samlealbumet. EP-en sammen med splitalbumene utgjør knapt en halvtime med musikk, men det er kvalitet over kvantitet. Dessuten er ikke alle like heldige som meg, som klarte å sikre seg en kopi av EP-en før den var utsolgt. Og med tanke på at jeg ikke har noen kopier av splitalbumene, så passer det meg perfekt at dette samlealbumet ble satt sammen. Når det kommer til musikken, så kunne jeg likegodt bare kopiere anmeldelsen jeg skrev om EP-en her. Alle låtene er i den råe miksen av black metal og speed metal som er tydelig inspirert av den første bølgen. Digger du det rått, raskt og tøft, så har du all grunn til å høre på disse låtene.
Du kan streame Complete and Total Fucking Mayhem på Bandcamp. Du kan også kjøpe den på kassett og vinyl der, men det er bare to kopier igjen av vinylutgaven. Hellripper er et prosjekt som fortjener din støtte. Det er nok av retroband der ute, men få fanger opp den rette sounden til 80-talls black metal som Hellripper. Om du ikke planlegger å kjøpe noe, så hør i det minste på disse låtene for å få en god dose med satanistisk speed.
------------------------------------------------------------
Sacrificer er et amerikansk deathcoreband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Haken - Darkest Light
Church of the Dead - Nekrovulture
Dew-Scented - Ruptured Perpetually
|
| 0
kommentarer
fredag, januar 26, 2018
torsdag, januar 25, 2018
søndag, januar 21, 2018
Metal Søndag 21. januar
Osmose Productions, 1998
Mens det første Angelcorpse albumet var et solid stykke med war metal, er oppfølgeren, Exterminate, en av stilens store klassikere. Selv om war metal er en hybrid av både black metal og death metal, så er stilen først og fremst assosiert med black metal. Angelcorpse er anderledes fra andre war metalband med at de er godt plassert i death metalsjangeren. Det er hint av black metal i gitarene og vokalen består av den mer høy pitch growlingen som fungerer like bra i black metal som i death metal. Det er dyrisk, kaotisk og voldelig musikk med maskingeværtrommer slik som war metal skal være, men det er en tydelig death metalsound som dominerer. Alle låtene er lynraske som et blitzkrieg angrep, og det er null nåde eller pause fra det soniske angrepet. På mange måter er Exterminate identisk med debuten, bare at alt føler mer intens og velspilt. Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor dette er et bedre album eller hvorfor dette albumet er en klassiker i såpass snever stil, men alt bare klaffer og høres riktig ut.
Jeg tror mye av grunnen til at Exterminate er en klassiker er fordi det er at den ligger mer på death metalsiden. Siden typisk war metal er rå black metal, så blir gitarene ofte redusert til en vegg med kaotisk lo-fi støy som bare er det for å skape følelsen av ødeleggelse og undergang. Angelcorpse har en tydelig lydproduksjon som gjør at man kan tydelig høre at de spiller solide riff som er tøffe som faen. Dette er like mye et raskt og knallhardt death metalalbum som det er et war metalalbum. Et album som skaper følelsen av krig, folkemord, blasfemi og total utryddelse av alle kristne og andre svake mennesker som ikke fortjener å leve. Exterminate står som en seier for satanisme og den sterkes rett. En seier over Gud og såkalt god moral. Dette er lyden av Himmelriket i fyr og flamme, mens Guds barn blir voldtatt og slått i hjel.
-----------------------------------------------------------------
Samara er et amerikansk sludge doomband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
人間椅子 - なまはげ
Disciples of Power - Nature's Fury (Betrayed Earth)
Crumsuckers - Trapped
|
| 0
kommentarer
fredag, januar 19, 2018
onsdag, januar 17, 2018
tirsdag, januar 16, 2018
mandag, januar 15, 2018
søndag, januar 14, 2018
Metal Søndag 14. januar
American Recordings, 2006
Etter å ha gitt ut noen av metalsjangerens beste og viktigste album på 80-tallet og etter en brukbar start på 90-tallet, så gikk det bare nedover med Slayer i kvalitet. De gav ut Diabolus in Musica i 1998, som mange ser på som et klønete forsøk på nu-metal, og det under middelmådige albumet God Hates Us All i 2001. Det så ikke bra ut for dem kvalitetsmessig og for mange var ikke Slayer lengre et band som var verdt å bry seg om lengre. Magien var borte. Det forandret seg i 2006. Det vil si, musikkpressen solgte idéen om at klassisk Slayer var tilbake. Dave Lombardo var tilbake på trommer etter å ha vært borte i fra bandet i de tre forrige albumene. De spilte rask thrash med skikkelig riff, og med tanke på at retro-thrash tok av i 2006, så var dette et stort comeback for Slayer. Kvalitetsmessig, så er det en selvfølge at Christ Illusion ikke er på samme nivå som de klassiske albumene. Det er noe musikalsk bagasje fra de to forrige albumene som henger igjen, men heldigvis ikke på noen åpenlys måte som kommer i veien for musikken. Musikalsk sett er dette ikke så ulikt Seasons in the Abyss fra 1990, noe som er en positiv ting i mine ører. Ikke ren thrash med andre ord, men nært nok og med de rette riffene og gitarsoloene til Kerry King og Jeff Hanneman. Stemmen til Tom Araya er mer slitt, men fortsatt aggressiv. Det høres fortsatt ut som Slayer.
Jihad markerer deres første anti-islamske låt, men som vanlig er det satanistisk og antikristen lyrikk med låter med sosialpolitiske overtoner om hvor korrupt og jævlig verden er som dominerer albumet. Ingenting kommer noen gang til å være så bra som de klassiske albumene, men Christ Illusion er mer enn bra nok for de av oss som ikke får nok av Slayer. Det er solide riff, den knusktørre og klare lydproduksjonen er der, stemmen til Tom Araya er der, den rette type tromming er der osv.. Det høres ut som et skikkelig Slayer album, og det er god nok grunn til at man som Slayer fan burde skaffe seg Christ Illusion.
-------------------------------------------------------------------------------
Deathwomb er et spansk death metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre på deres Bandcamp.
Chris Tsangarides døde den 6. januar i en alder av 61 år gammel. Han var ikke akkurat noen musiker utover at han spilte gitar på noen spor her og der, men han sto for lydproduksjonen på en hel rekke med klassiske heavy metalalbum. Iron Man gitarist Alfred Morris III døde den den 10. januar, bare et år yngre.
Men det dødsfallet som kanskje har rystet metal mest denne uken er at Fast Eddie Clarke også døde den 10. januar. Han var den eneste gjenlevende bandmedlemmet av den originale lineupen til Motörhead. Det var han som spilte gitar på tidlige albumene som kom til å forme metal, punk og hard rock for alltid. Han var også gitarist i det kjente hard rockbandet Fastway. 67 år gammel er kanskje ikke noen ung alder, men det er uansett et stort tap for rock ’n’ roll.
Nå over til metal musikkvideoer.
Obscura Insania - Universo adverso
Haemorrhage - Flesh-devouring Pandemia
Carnifex - Die Without Hope
|
| 0
kommentarer
fredag, januar 12, 2018
onsdag, januar 10, 2018
tirsdag, januar 09, 2018
mandag, januar 08, 2018
søndag, januar 07, 2018
Metal Søndag 7. januar
Future Shock, 1990
Er det et band som var viktig i utvikling av death doom, så var det Winter fra New York. De gav ut en demo i 1989, dette albumet i 1990 og en EP i 1994. Det er alt de har gitt ut, men det ene albumet de gav ut står i dag som en av metalsjangerens beste album. Into Darkness er et av de aller første death doomalbumene som kom ut og de satte en så høy standard for hele sjangeren at nesten ingen har nådd opp til den. Mens tradisjonell doom er tydelig inspirert av Black Sabbath og Pentagram, så er det tydelig at Winter er langt mer inspirert av Hellhammer/Celtic Frost og Amebix, samt det som eksisterte av tidlig death metal den gangen. Både vokal, riff og atmosfære oser av de nevnte bandene, men alt er tatt til langt mer ekstreme nivåer som de ikke kunne drømme om på 80-tallet. Gitaren og bassen har en lo-fi tone, men er utrolig blytung og undertrykkende. Man kan føle at alt liv slokner når bandet spiller i et drepende sakte nivå. På toppen av det hele er trommene fantastiske i at de gjør musikken enda mørkere og undertrykkende. Vokalen er som forventet growling som føles råtten og ond. Dette er alt det death doom skal være. Og i bakgrunnen av dette dystre lydlandskapet, så kryper det en tone fra et iskaldt keyboard. Det er ikke ofte det dukker opp og det er så videt man legger merke til det når det gjør det, men de legger til en creepy følelse som gjør den allerede mørke musikken enda mørkere.
Dette er musikk som skaper en følelse av død og undergang. Det er ingen håp eller lys i dette lydlandskapet, bare restene av en ødelagt verden hvor evig atomvinter begraver de siste ruinene av sivilisasjon i snø og aske. Into Darkness står som et mesterverk som ikke bare var med på å forme en hel sjanger, men som var med på å inspirere musikere i alle stiler og sjangre av ekstrem metal. Enten det er de ekstrem sakte partiene eller utbruddene av speed og aggresjon, de tøffe riffene og trommingen eller den intense og dystre atmosfæren, så står Into Darkness som en av metalsjangerens mest solide klassikere.
------------------------------------------------------------------------------
Metalwülf er et amerikansk heavy metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Bubi the Schmied, som var tidligere trommis av det klassiske heavy metalbandet Zed Yago døde den andre januar av sykdom. Verken han eller bandet er noe spesielt kjente, men Zed Yago er uansett et navn som burde være mer kjent men fans av tysk metal.
Nå over til metal musikkvideoer.
Primal Fear - The End Is Near
Mystica Girls - The Gates of Hell
卸甲 - 十殿閻羅
|
| 0
kommentarer
lørdag, januar 06, 2018
fredag, januar 05, 2018
torsdag, januar 04, 2018
tirsdag, januar 02, 2018
mandag, januar 01, 2018
Abonner på:
Innlegg (Atom)
