Are University Admissions Biased? | Simpson's Paradox Part 2
|
| 0
kommentarer
tirsdag, oktober 31, 2017
søndag, oktober 29, 2017
Metal Søndag 29. oktober
Massacre Records, 2000
Med bare et par dager igjen til Halloween, så er det viktig å komme i rett skrekkstemning, og høre på skrekkonseptalbumene til King Diamond gjennom oktober er en tradisjon for meg. Albumene til King Diamond har alltid holdt seg til klassiske skrekkonsepter, men hans første albumet i det nye årtusenet gikk for noe litt mer anderledes. House of God handler om at Jesus ikke døde på korset, men rømte til Sør-Frankrike. Det i seg selv er ikke akkurat en skrekkhistorie, men hovedpersonen i historien kommer over en bortgjemt kirke og oppdager ikke bare at Jesus overlevde korsfestelsen, men lever fortsatt som en demonisk kraft. Kristendommen er en løgn, og Gud og Djevelen er den samme. Litt anderledes enn de vanlige spøkelsehistoriene fra de forrige albumene. Musikalsk sett er albumet bra nok. Ikke langt så bra som de klassiske albumene siden riffene ikke er like kule og geniale, men de er kule nok og høres ut som det man burde forvente fra et King Diamond album. Mer enkle og rettfrem heavy metalriff, som er selvsagt ikke en dårlig ting, men med mindre du virkelig digger lyrikken og konseptet, så er det tvilsomt at dette er ditt favorittalbum. Andy LaRocque er selvsagt på plass på gitar, så den klassiske sounden er der. Dette er også det første og siste album med Eidolon gitarist Glen Drover, som skulle senere spille for Megadeth.
Men mye av det som tiltrekker med disse albumene er vokalen til kongen selv. Hans unike stemme og sære bruk av falsettvokal er alltid rar og skaper en bisarr atmosfære fylt med okkult mystisisme. Han er kjent som Satans sirene og vokalprestasjonen på House of God er rett der oppe med de klassiske albumene. Er det en grunn til å skaffe seg dette albumet, så er det vokalen. Dette er ikke det beste albumet til King Diamond, men det er i min mening en verdig del av hans diskografi, spesielt sammenlignet med enkelte andre album som kom etter klassikerne. Historien fortalt i lyrikken er litt anderledes, men det er fortsatt en solid skrekkhistorie og musikken er mer enn solid nok. Dette er alt det jeg ønsker meg fra et moderne King Diamond album.
-----------------------------------------------------------------
Watcher's Guard er et britisk doomband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre den på deres Bandcamp.
Dessverre døde tidligere Hellhammer og Celtic Frost bassist Martin E. Ain den 21. og jeg glente å skrive noe forrige søndag. Han spilte på noen av metalsjangerens viktigste utgivelser. Han ble bare 50 år gammel. Det er ikke lett å finne ord når noen så viktig dør.
Nå over til metal musikkvideoer.
Midnight Priest - Hellbreaker
Bloodsworn - Frykt Djevelen
Fanvideo.
Misery Index - The Great Depression
|
| 0
kommentarer
lørdag, oktober 28, 2017
torsdag, oktober 26, 2017
tirsdag, oktober 24, 2017
søndag, oktober 22, 2017
Metal Søndag 22. oktober
Selvfinansiert, 2014
Når man kjøper et bestemt album fra en eller annen online distro, så kan man like godt kjøpe noen titler man aldri har hørt om. Noen ganger kan man oppdage ganske kul musikk på den måten, slik som dette bandet. The Apache Revolver er et amerikansk post-rock band som spiller black metal. Selv om Milwaukee, som er hvor de er i fra, er et kaldt og grimt sted, så er de ikke noe spesielt satanistiske og onde, så det er ikke riktig å si at de er et black metalband som bruker post-rockelementer. Riffene og trommingen er uten tvil black metal, men låtstrukturene er veldig typisk moderne post-rock, med et fokus på følelsesladete lydlandskaper. Vokalen er hes og rå, men like mye i den type vokal man kan forvente fra post-hardcore som fra black metal. Når man ser platecoveret og leser lyrikken, så er det tydelig at dette er en utgivelse som handler mer om følelser enn det onde. Dette er med andre ord den amerikanske hipstervarianten av black metal, og det har jeg ikke noe problemer med.
Liker du post-rock med ekstrem vokal og moderne post-black metal, så er The Midwinter 22 minutter lang EP med vakker og herlig musikk. Det er kanskje altfor for tamt og hyggelig til å virkelig være black metal, men det er ikke akkurat myk musikk heller. Det er musikk som tar det musikalske black metalsjangeren har å by på og skaper god post-rock, eller blackgaze, som enkelte kaller denne stilen. Om du ikke ønsker å spore opp CD-en slik jeg gjorde, så kan man høre dem gratis på deres Bandcamp.
---------------------------------------------------------------------
Bestir er en canadisk doom og grindcore hybrid som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Jupiter - Last Moment
Deep Purple - Knocking At Your Back Door
Mansion - Altar Sermon
|
| 0
kommentarer
lørdag, oktober 21, 2017
torsdag, oktober 19, 2017
onsdag, oktober 18, 2017
mandag, oktober 16, 2017
søndag, oktober 15, 2017
Metal Søndag 15. oktober
EMI, 1991
Etter å ha gitt ut noe av det beste god gammeldags speed metal har å by på og gitt ut det mange anser som det første power metalalbumet på 80-tallet, så hadde Helloween mye å leve opp til på 90-tallet. Pink Bubbles Go Ape er en ganske surrealistisk og tåpelig tittel med et platecover som matcher. Musikken er ikke så surrealistisk som tittelen antyder, men man kan argumentere for tåpelig. De spiller bra og stemmen til Michael Kiske er energisk som alltid, men jeg tror enkelte vil rynke på nesen når de hører på dette albumet etter at de har hørt de klassiske albumene. Helloween var aldri det tøffeste og tyngste bandet der ute. De var alltid veldig melodiøse og up beat, men de spilte skikkelig metal med den bombastiske sounden som vi i dag kaller for power metal. Her er det mer speed metal light. Mange av låtene ligger nærmere heavy metal, til og med hard rock, enn de gjør skikkelig power metal. Men ingenting av dette burde være så overraskende når man tenker tilbake til det forrige albumet som hadde tåpelige lettvektlåter, som Rise and Fall og Dr. Stein. Pink Bubbles Go Ape er ganske enkelt Helloween med et fokus på enkle og catchy låter uten mye tyngde.
Mange vil si at dette er et album man skal hoppe over, men vet man hva man begir seg ut på, så har man en fin samling av gode heavy metallåter med godt humør og et hint av god power metal. Mye av stemningen som gjør Helloween så bra er fortsatt der og låtene blir bare bedre jo mer man hører på dem. Låter som Heavy Metal Hamsters har kanskje et tåpelig navn og lyrikk, men det er ingenting i veien med musikken. Det er ikke det rette albumet for når du vil ha power metal, men er du i humør for melodiøs og velspilt heavy metal med en dose hard rock, så er Pink Bubbles Go Ape et album som bare blir bedre og bedre gjennom årene.
------------------------------------------------------------------------
Strogena er et peruansk heavy metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Rage - Twenty One
Mourning Dawn - A Childish Thought
Ambush - Southstreet Brotherhood
|
| 0
kommentarer
onsdag, oktober 11, 2017
mandag, oktober 09, 2017
søndag, oktober 08, 2017
Metal Søndag 8. oktober
Polydor, 1985
Til tross av at tittelen betyr piratkopi på japansk, så er denne korte samlingen av livespor en offisiell utgivelse. For kort til og virkelig kalles et livealbum, så er den utgitt som en EP. Først i 1985 under den japanske tittel, så senere som Live in Japan i 1992. Opptakene er fra en konsert de spilte i Nagoya i Japan den 19. september det året. Jeg antar målet var å gi den japanske fansen en liten bonusutgivelse som takk for deres støtte. I likhet med mange andre store heavy metalband, så er en stor andel av Accept sine mest dedikerte fans japanske. Fire av de seks låtene på Kaizoku-Ban er i fra albumet Metal Hearth, som de hadde gitt ut på starten av 1985. Så digger du det albumet, så har du god nok grunn til å sjekke ut denne live EP-en.
Dette er kun for fans av Accept som liker å samle alt. Alle låtene her er også utgitt som bonusspor på Balls to the Wall, Metal Heart og Russian Roulette, så har du de albumene på CD, så har du hørt disse livesporene før. Men er du som meg og liker å ha ting samlet på de originale utgivelsene, så er det god nok grunn til å skaffe seg Kaizoku-Ban/Live in Japan.
---------------------------------------------------------------
Arkenfire er et canadisk heavy metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Bare Infinity - Always Forever Part I.
Power from Hell - Old Metal
Pantheon of Blood - Thunder Alchemy
|
| 0
kommentarer
fredag, oktober 06, 2017
torsdag, oktober 05, 2017
søndag, oktober 01, 2017
Metal Søndag 1. oktober
Selvfinansiert, 2016
Nok en Nødutgangfestival, så jeg gir meg selv noe kort å skrive om i år også. Vaurien er en 15 minutter lang EP av Quebecbandet Mort aux Gueux. Bandnavnet betyr død til tiggere, noe som jeg antar skal reflektere deres misantropiske holdning til menneskeheten, mens Vaurien betyr røver. Det er en selvfølge at all lyrikken deres er også på fransk. Musikken er som forventet lo-fi og stygg black metal. Vi snakker om råe raske riff med raske trommer. Gitarspillet er ganske bra, men det er vanskelig å plukke opp på grunn av den råe produksjonen. Den eneste låtene av de fem som er på denne EP-en som ikke er rask og sint er den tredje og fjerde låta. Den tredje går ned i et doom tempo. Den har iskald og dyster atmosfære i store doser og er et lite avbrekk fra det grimme angrepet resten av låtene er, mens den fjerde er en akustisk stykke som varer bare i 46 sekunder.
Dette er klassisk stygg black metal som går mer inn for å være iskald og rå enn noe annet. Det er den typen black metal jeg alltid kommer tilbake til, fordi det er den typen som virker best. Nå er det på tide å snakke om Nødutgangfestivalen.
-----------------------------------------------------------------------------
Goblin King er et britisk death ’n’ roll band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nødutgangfestivalen er her i Bodø hvert år i slutten av september. Det er en festival dedikert til industrial, støy, ambient, frijazz, avantgarde, alternativ, osv.. Det er altså alt annet enn vanlig pop og rock.
Festivalen startet på torsdag, men jeg var så syk at jeg ikke klarte å gå. Artistene jeg glipp av var Forsvaret, Sysselmannen, Jenny Hval og Aiming for Enrike. Alle så obskure at jeg knapt kan finne info om dem. Alle unntatt, Jenny Hval som er etablert og kjent kunstpopartist. Det var ganske leit å gå glipp av den kvelden.
På fredagen var jeg i mye bedre form og fikk med meg alt. I følge programmet, så er en artist med navnet Tone Aanes nevnt, men jeg var der da de åpnet, så jeg antar hun var kansellert. Det første jeg så den kvelden var NXP. Litt anderledes ambient med lyden av rennende vann og andre ting jeg ikke husker så mye av, men jeg husker det var bilder av bylandskaper prosjektert på scene veggen som ble forvrengt av diverse effekter. Ganske trippy.
Psykisk Tortur var selvsagt på plass igjen i år også. En på trommer og en som lager en masse støy mens han vifter rundt med armene og bruker slipemaskin på metallplater så gnistene flyr avgårde. I år var Lasse Marhaug med som gjest, og han laget virkelig hard støy. Så mye at det overdøvet den vanlige støyen. Utrolig underholdene i år også.
Neste var Moon Relay, som var i sin egen alternative sjanger når det kommer til rock. Det var det vanlige oppsettet med trommis, bassist og to gitarister. Det var ingen vokal. Den ene gitaristen brukte mer tid på å fikle med noen elektroniske ting på et bord. Han spilte diverse elektronisk beats imot trommisen, så det var to forskjellige rytmer som komprimerte hverandre. Musikken hadde en drone følelse. Tenk Earth med alle doomelementer fjernet. Det låt fantastisk og ble aldri kjedelig. Jeg likte også at når det kom til hårfrisyrer og måten de var kledd på, så så de ut som om de var plukket rett ut av musikkvideo til et grunge/alternativ rockband fra 1993.
Kvelden ble avsluttet av Shining. Jeg tror de fleste har hørt om dem etter at de gav ut albumet Blackjazz i 2010. Blackjazz ble jo hyllet av musikkjournalister som har peiling på verken jazz eller black metal som en jazz og black metalhybrid. Jeg hørte ikke noe black metal i musikken og jeg er tvilsom at det er så mye jazz i den heller. Men ingenting av det betyr noe. Det som betyr noe er at de rocker hardt. Nesten alle som møtte opp var bare der for å se dem. De spilte et knallbra sett der jeg headbanget hele veien.
Lørdagen hadde enda særere musikk. Jeg kom litt sent, men fikk med meg mesteparten av hva James Welburn med Skjit-Lars spilte. Skjit-Lars på trommer og James Welburn på gitar. Det var tungt og hadde en doomstemning i måten de tunge riffene ble spilt på. Helt på slutten, så plukket han strengene slik de gjør i black metal og det gav meg enda mer metalassosiasjoner. Tøffe saker og noe av de få stykkene som minnet om vanlig musikk.
Joel Grip & Sven-Åke Johansson var ganske spesielle. Sven-Åke Johansson er en liten gammel svenske som hadde to trommer og en cymbal, samt et stativ full av papirer. Ved siden av sto Joel Grip med en svær cello. Sven-Åke begynte å lese i fra hva jeg antar er hans egne dikt. Han var veldig animert og bevegde på både armer og bein når han fremførte sin poesi. Av og til gnidde han ting på trommene og cymbalen for å lage diverse ulyder, av og til slo han på dem, enten med faktiske trommestikker, eller så klasket han dem med et håndkle. Joel Grip lagde tilfeldige lyder med celloen mens han ikke bare gnidde med buen på strengene, men også på alle de andre delene av celloen. Han gnidde den på stativene rundt seg også. Det var en sær time med improviserte lyder og lange svenske dikt. Det var nesten som en parodi på kunstmusikk, der de gjorde narr av den eller folk som frivillig sitter gjennom en slik forestilling. Det var tydelige humoristiske elementer her og der. Uansett formål, så var jeg underholdt.
Så ble vi alle bedt om å forlate salen og gå inn i mindre en. Åtte høyttalere sto der rundt rommet og alle stolene i miten med ryggen til senteret av rommet. Det var et stykke som originalt var for en kunstmesse i Chicago, så senere i New York basert på lyder av Saltstraumen utenfor byen her. Jeg hørte ikke så mye Saltstraumen, men det var et greit ambient stykke som ble mer kaotisk mot slutten. Så var det tilbake til konsertsalen for å se Svarte Greiner. En fyr med gitar og en masse pedaler. Det var sample av fioliner som loopet mens han spilte på gitaren med en felebue. Han droppet den og spilte gitaren med fingeren etterhvert. Igjen veldig ambient saker. Så tilbake til den andre salen for et litt annerledes stykk. Litt mer kaotisk fra starten av. Også denne gange først spilt på en kunstmesse to steder i Europa. Husker bare at Frankrike var et av landene.
Etter alt det ambient sakene og kunstgreiene, så var det godt å høre Susanne Lundeng Trio. Susanne Lundeng er en kjent og etablert folkemusiker, mens Susanne Lundeng Trio er godt plassert i prog rockens verden. Man kan si at det er prog rock uten rocken. Susanne Lundeng står for vokal og fele, mens det er en fyr på keyboards/synth og en på trommer. Jeg skal ikke prøve å beskrive musikken, bare si at det låt fantastisk. Atmosfæren var varm og god.
Festivalen ble avsluttet med det motsatte av varm med Trepaneringsritualen. Okkult støyende industrial med mye bruk av religiøse ikoner. På scenen var det et lite bord med en holdeskalle, noen bein, en offerdolk og svarte stearinlys. På scenen kom det en skitten og mørkkledd mann som så ut som en seriemorder fra en skrekkfilm. Det var blod på armene og han hadde en skitten sekk over hodet. Støyende lydlandskaper fylte salen mens bilder av hodeskaller og kors flashet på sceneveggen. Han messet med en dyp growling som hadde gjort hvilken som helst death metalvokalist stolt. Etterhvert kom sekken av og han så nesten mer truende ut siden han så ut som en morderisk og hårete uteligger. Det var en morbid og mørk avslutting på nødutgangen, og slik skal det være. Årets festival var nok en gang fantastisk. Jeg kan knapt vente til neste år.
Nå over til metal musikkvideoer.
Sonic Pulse - Bong Zombies
Inter Arma - The Summer Drones
Arcane Symphony - A New Day Begins
|
| 0
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
