Atheist Debates - The beautiful and ugly "truth" about logical arguments
|
| 0
kommentarer
onsdag, mai 31, 2017
søndag, mai 28, 2017
Metal Søndag 28. mai
Metal Heaven, 2008
Etter et altfor kort debutalbum i 2003, så kom Sister Sin
tilbake i 2008 med full kraft med albumet Switchblade Serenades. Dette er et
album som virkelig rocker hard. Switchblade Serenades er den enkle og rettfrem
typen av heavy metal som bare fungerer så utrolig bra. Det er snakk om catchy
riff og mye energi. Liv Jagrell er en kvinne med mye aggresjon og pasjon, og
man hører det tydelig i stemmen hennes. Hun var født til å fronte et band som
Sister Sin. Alle låtene føles så levende og man kan se for seg at de fremføres i
skitne barer og utrygge klubber hvor alle de sluskete kriminelle typene fra
hardkokte 80-tallskrimfilmer henger i.
Det er ikke noe vits å overanalysere dette albumet. Det
er den typen metal som er der for å rocke hardt. Det er en coverlåt av Make My
Day av Motörhead, som er det perfekte bandet å sammenligne Sister Sin med uten at de direkte høres ut som dem. Bare
tenk Motörhead og W.A.S.P. på deres mest sleazy. Det er egentlig alt du trenger
å vite. Noen øl og dette albumet, så har du den perfekt måten å kaste bort 44
minutter på.
--------------------------------------------------------------
Aprilmist er et amerikansk black metalband som har gitt
ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Guillermo Sánchez døde i går i en alder av 52 år gammel. Han
er neppe noe kjent navn for de fleste her i Norge, men han var bassist i Rata Blanca, som var et av Argentinas første power metal. De har vært aktive siden
tidlig 80-tallet og har lenge vært et av de store bandene der. Han spilte også
i heavy metalbandet Mala Medicina.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, mai 27, 2017
torsdag, mai 25, 2017
tirsdag, mai 23, 2017
mandag, mai 22, 2017
søndag, mai 21, 2017
Metal Søndag 21. mai
Candlelight Records, 2004
Etter å ha gitt inntrykk på den norske black metalscenen
i 2003 med debutalbumet Liberation, så gav 1349 ut dette albumet året etterpå. Beyond
the Apocalypse er en fortsettelse på den lynraske og aggressive sounden på
debuten, men lydkvaliteten på gitarene og bassen er ikke like lo-fi. Det betyr
selvsagt ikke at de er blitt overproduserte av den grunn. Det er bare ikke den
samme sinte susingen og det er mer tydelig hvilket instrument som spiller hva. For
de er fortsatt råe og iskalde slik de skal være. Det låter skikkelig tøft og
riffene er ganske catchy til tider uten at noe av brutaliteten forsvinner. En annen
ting som skiller seg fra debuten er at trommene er ikke dyttet like langt frem i
lydbildet. Heldigvis er de fortsatt langt nok fremme til at de står klart og
tydelig fremme i musikken. Det er tross alt ikke noe vits å ha Frost fra
Satyricon på trommer om man dytter han i bakgrunnen.
Beyond the Apocalypse er et veldig rettfrem norsk black
metalalbum. Det er ikke mye som står frem når det kommer til originalitet. Det er
raske riff, blast beats og hes skriking, men det er gjort såpass bra at det
ikke trenger å være noe mer. Riffene og trommingen er såpass bra at det er god
nok grunn til å skaffe seg dette albumet, spesielt om du likte debuten. Det er
sint og hatefull black metal man både kan headbange til eller sitte å høre på i
mørket mens man stirrer ut i den beksvarte natten. Det er et av de albumene som
er bra fordi de gjør ting riktig.
-------------------------------------------------------------
Wandering Oak er et amerikansk folk metalband som har
gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Denne uken døde det to store navn i metal. Det vil si den ene
er vel mer et navn i rock enn metal, og den andre er mer et navn for de som
hører på obskur undergrunnsmetal.
Chris Cornell begikk selvmord på 17. mai. Han kjent for
det elendige post-grungebandet Audioslave, det langt mer geniale grunge rockbandet
Temple of the Dog og for låta You Know My Name, som var åpningen til James Bond
filmen Casino Royale. Men han er kanskje mest kjent for å være vokalist,
trommis og gitarist i det heavy metalbandet Soundgarden, som banet veien for
både grunge og stoner. Soundgarden var kanskje mest kjent som et grungeband på
90-tallet, men de spilte skikkelig metal på 80-tallet. Og hadde de kommet fra
et annet sted i USA enn Seattle, så hadde de i dag først og fremst blitt husket
som et stonerband.
Det andre dødsfallet er Ace Still, som var vokalist i Doom Snake Cult og Goatlord, som er blant de to første skikkelige death doombandene.
Goatlord demoen Sodomize the Goat fra 1988 er en av de første utgivelsene av
den typen og begge band står som noe unikt i tidlig ekstrem doom metal.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
torsdag, mai 18, 2017
onsdag, mai 17, 2017
søndag, mai 14, 2017
Metal Søndag 14. mai
SST Records, 1984
Når man snakker om tradisjonell doom, så er det enkelte
band man må nevne. Band som Black Sabbath, Pentagram, Candlemass og en rekke
andre definerte doomsjangeren på 70- og utover 80-tallet med sine klassiske
album. Men er det et band som er selveste definisjonen på doom metal, så er det
Saint Vitus. De ble dannet i 1978 under navnet Tyrant, for å så skifte navn til
Saint Vitus i 1981. I 1984 gav de ut dette albumet og forandret metal for alltid.
Det var riktignok knapt noen som la merke til det siden thrash dominerte 80-tallet,
men for de som søkte den absolutt dypeste undergrunnen av amerikansk metal,
så var dette albumet en sær og unik opplevelse. Saint Vitus høres ut som et bortglemt
metalalbum som kom ut mange år før Black Sabbath sitt debutalbum. Om metal var
funnet opp på tidlig 60-tallet, så hadde den hørtes ut som Saint Vitus. Den lo-fi
gitartonen som høres veldig rå ut og riffene har en følelse av proto-metal. Sammen
med bassen, så skaper de et primitivt og monotont lydbilde som er bekmørkt og pessimistisk.
Det er tykt og grøtete hele veien. Trommene er fantastiske selv om de er spilt
sakte. Hver beat treffer og bygger opp angsten i musikken. Jeg digger også
vokalen til Scott Reagers. Jeg vet at det er de som foretrekker stemmen til Wino,
som synger på de senere albumene, men stemmen til Scott passer perfekt med den
antikke følelsen musikken gir meg.
Saint Vitus er både som band og album noe av det
viktigste en hver doomfan må høre på for å forstå sjangeren. Albumet åpner med
det mer midttempo tittelsporet, som er nesten up beat og lett å headbange til,
for å så bli enda mer seig, sakte og mørk for hver låt. Har man hørt en del på
moderne doom, så blir man kanskje ikke så imponert på første gjennomlytting
siden det er nok av nye band som er enda mer tunge, og som spiller enda mer
sakte og depressivt, men det er ikke de tingene som gjør dette til en så stor
og viktig klassiker. Det er den unike atmosfæren og råskapen i musikken som
gjør at dette er så genialt. Det kan ta noen gjennomlytninger for å oppdage
den, men fy faen så hardt det klikker når man oppdager den. Litt av råskapen kan
skape litt punk rockfølelse, noe som ikke er så rart siden Saint Vitus turnerte
med Black Flag før de spilte inn dette albumet. Metal var som sagt dominert av
thrash på 80-tallet og det var ikke rom for band som spilte sakte. På grunn av
Black Flag, så endte utrolig nok Saint Vitus opp med flere fans blant punk rockere
enn blant metalheads. Ting er litt annerledes siden doom tok litt mer av mange
år etterpå og de er nå ansett som et av de klassiske metalbandene fra 80-tallet.
Hvis det er et doomalbum som er obligatorisk, så er det dette.
---------------------------------------------------------
Царица er et russisk black metal/punk rock band som har
gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
torsdag, mai 11, 2017
onsdag, mai 10, 2017
tirsdag, mai 09, 2017
mandag, mai 08, 2017
søndag, mai 07, 2017
Metal Søndag 7. mai
Stockholm Records, 1999
Peter Tägtgren er kjent for to band. Hypocrisy og Pain.
Mens førstnevnte er et av de mange kjente melodiøse death metalbandene fra
Sverige, så er Pain i en liga helt for seg selv. Peter står for all musikken
selv, og musikken består av unik miks av moderne heavy metal og elektronisk
musikk. Vi snakker om trance og det som ble kalt for techno på 90-tallet her,
og ikke så mye av den mer industrialinspirerte typen man assosierer med andre
metal og elektronisk hybrider. Men bare fordi trance er nevnt, så betyr ikke at
vi snakker om glad dansemusikk her. Dette er den mørke varianten laget for
nattklubber i dystopiske cyberpunk science fiction filmer og dystre urbane
landskaper. Både musikk og stemning er ganske lik den selvtitulerte debuten som
kom ut et par år før dette albumet, men her er technoelementene enda mer
tydelige. Synthriffene er lengre fremme i lydbildet enn gitarene, som er nesten
blitt redusert til rytmeinstrumenter.
Rebirth er et sært album som ikke er for purister av
metal. Det er ikke noen beintøffe gitarriff å gripe tak i og de syntetiske
elementene er hovedattraksjonen. Til tross av dette, så anser jeg Rebirth som
en liten klassiker i sin egen klasse. Musikken er catchy og underholdene,
samtidig er den mørk og dyster. Den har en stemning jeg assosierer med corny
sci-fi actionfilmer og videospill fra slutten av 90-tallet, og viktigst av alt,
så høres det utrolig bra ut i mine ører. Mer grunn trenger jeg ikke.
--------------------------------------------------------------
Snake Tomb er et amerikansk sludgeband som har gitt ut en
demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, mai 05, 2017
Dette må du passe på når du leser statistikk
Når du støter på statistikk, tabeller og diagrammer i media eller i vitenskapelige artikler, kan det være lett å tråkke feil. Her gir en forsker deg overblikket over de verste fallgruvene.
Link
|
| 0
kommentarer
torsdag, mai 04, 2017
onsdag, mai 03, 2017
mandag, mai 01, 2017
Abonner på:
Innlegg (Atom)
