Just How Small is an Atom?
|
| 0
kommentarer
tirsdag, februar 28, 2017
mandag, februar 27, 2017
søndag, februar 26, 2017
Metal Søndag 26. februar
Earache Records, 1997
Det er en rekke sludge metalalbum fra 90-tallet som er
ansett som klassikere både på grunn av kvalitet og fordi de fanger opp hva
sludge metal handler om, og er det et album som klart og tydelig har disse to
kvalitetene, så er det den selvtitulerte debuten til Iron Monkey fra 1997.
Dette albumet er alt det ekte sludge skal være. Sint som faen og fylt med rent
hat. Det er aggresjonen fra hardcore punken fra Black Flag sammen med Black
Sabbath inspirert doom. Det er seige riff
fylt med catchy som faen groove. Alt det klassisk sludge skal ha, eller «downtuned
aggro-stoner sludgecore» som de kalte det da dette kom ut. Iron Monkey er et av
de bandene som gav inntrykket av at de spiste knust glass og stakk
heroinsprøyte rett i øyet fordi de ikke hadde blodårer igjen i armene. De er og
blir et av de tøffeste og mest destruktive bandene som har kommet ut av den britiske
sludgescenen. Den hese og groteske skrikingen til John Morrow passer perfekt
sammen med de blytunge riffene. Han høres ut som en dypere og enda mer
ondskapsfull versjon av Seth Putnam fra Anal Cunt. Hvert riff er knusende tunge
og bygger opp en følelse av ren angst og håpløshet. Låtene er fylt med sakte og
groovy doom der man kjenne den negative energien strømme gjennom kroppen i hver
eneste note.
Iron Monkey er alt det ekte sludge skal være. Stygg,
ubehagelig og ikke minst ekstremt tungt. Det er en rekke album en hver fan av sludge
vil se på som obligatorisk, og jeg garanter at dette albumet og oppfølgeren
kommer til å være høyt oppe på en hver liste av slike album. John Morrow døde i
2002 og bandet splittet opp, men de har blitt gjenforent i år uten at jeg har noen
info om noen ny vokalist. Det blir interessant om de kan fange opp noe av den
gamle magien.
--------------------------------------------
Karnon er et canadisk progressiv death/black metal band
med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, februar 24, 2017
torsdag, februar 23, 2017
onsdag, februar 22, 2017
søndag, februar 19, 2017
Metal Søndag 19. februar
Red Pony Records, 2011
Etter som at 80-talls sleaze og puddelrock har blitt inn
igjen i hard rockscenen, så er det nok av nyere band som har dukket opp i denne
stilen. Hell in the Club fra Italia er et av disse bandene som prøver å
høre ut som de egentlig er i fra L.A.. Det som er litt interessant er at de er
ikke akkurat noen amatører som hopper på en trend, men at de består av
veteraner fra den italienske power metalscenen. Mest nevneverdig er Andrea Buratto fra Secret Sphere på gitar og Damnagoras fra Elvenking på vokal. Det er
snakk om profesjonelle musikere med andre ord. Musikken ligger godt på heavy
metalsiden av denne stilen, med nok av skikkelig metalriff som separerer dem fra
de mer typiske hard rockriffene de fleste andre bandene i denne stilen bruker.
Det er catchy saker fylt med smaken av billig Whiskey og leppestift. Det er
musikk som har den samme sounden og stilen klassisk Mötley Crüe og Skid Row
hadde på deres beste og mest metal album uten å høres altfor mye som blåkopier
av dem.
Let the Games Begin har alt det man ønsker fra et heavy
metalalbum med en masse partyrock stemning. Er Hell in the Club like geniale i
å bringe tilbake denne stilen som Crashdïet? Nei, men ingen er så bra som dem i
dette. Men er du som meg og kan aldri få nok glam, så har du all grunn her i
verden å skaffe deg en kopi.
---------------------------------------------------------
laCasta er et italiensk black metal band som har gitt ut
2 demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, februar 17, 2017
onsdag, februar 15, 2017
tirsdag, februar 14, 2017
søndag, februar 12, 2017
Metal Søndag 12. februar
Loud Out Records, 1993
Noen av death metalsjangerens mest kjente band kommer fra
Polen. Jeg tror de fleste metalheads er kjent med Behemoth, Vader, Azarath, Hate osv.. Det er en selvfølge at en nasjon med såpass kjente band har en
undergrunnsscene med langt mindre kjente band som bare venter på å bli oppdaget.
Band som Hazael, som gav ut dette albumet i 1993, for å så prøve seg på gothic
doom i 1998 og så forsvinne fra jordens overflate. Det er ingen info om de er
aktive eller splittet opp. Thor er et av de albumene som ikke er direkte sett
på som en klassiker, men som har nok av fans blant fans av obskur death metal.
Musikken er veldig nær den old school svenske death metalsounden. Gitartonen og
de mer melodiøse gitarsoloene gir dem den svenske følelsen man ikke forventer
fra et polsk band. De fokuserer ikke så mye på å være blytung og brutal, men
mer på god låtskriving og atmosfære, så musikken føles ikke like skitten som de
svenske bandene de tar inspirasjon fra, men det er en bra følelse av ondskap og mystikk.
Det er mer fokus på fantasy og mindre på skrekk slik man forventer fra death
metalsjangeren. En annen ting de låner fra svenskene er at vokalen er mer enn
hes roping enn growling.
I følge informasjonen jeg kunne finne om Thor, så hadde
de en trommis, men enkelte anmeldelser jeg fant beskylder dem i å bruke en
trommemaskin fordi trommingen er så presis og mekanisk i deres ører. Jeg har
ikke noe problem med presise trommer og jeg bryr meg ikke om det er en
trommemaskin. Dette albumet høres veldig bra ut i mine ører uansett hva de
brukte. Det er en unik stemning gjennom Thor man ikke finner på andre album og
det er nok av tøff death metal fra en tid da ikke alle death metal band prøvde
veldig hardt å høres akkurat som hverandre. Album som dette er grunnen til at
old school death metal fra tidlig 90-tallet er såpass verdsatt blant metalheads.
-------------------------------------------------------------
Laws of Nature er et amerikansk black metal band som har
gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, februar 11, 2017
fredag, februar 10, 2017
søndag, februar 05, 2017
Metal Søndag 5. februar
Selvfinansiert, 2001
Etter at Ynleborgaz, som står for all musikken i
Angantyr, gav ut et solid debutalbum, så gav han ut denne demoen før han
begynte å fokusere på å bare gi ut album. Demoen består av tre låter strukket
ut til 24 minutter, og alle tre er veldig bra black metal uten svakheter. Etter
en åpning med lyden av krigere på slagmarken sammen med en creepy og mørk
synth, så åpner demoen med den råe lo-fi black metalsounden som man vil høre
gjennom denne altfor korte demoen. Det er de rene og ekte black metalriffene
akkurat som på den første demoen og albumet. Det er rått og iskaldt som faen,
men også velspilt og det er tydelig at Ynleborgaz at er genial låtskriver. Han kan
også spille både trommer og gitar med både talent og feeling. Det er mye
variasjon i riffene gjennom låtene samtidig som at han klarer å skape en mørk
atmosfære. Det er så mye kult å høre på at musikken føles fresh hver gang man
hører på den. Aggresjonen og hatet rettet imot kristne kommer tydelig frem, og
man kommer i det rette humøret for å plyndre kristne landsbyer i vintermørket
med sverd og ild.
Dette er en utgivelse enhver fan av black metal burde
høre på. Det er sannsynligvis vanskelig å spore opp en kopi i dag, men demoen
er reutgitt som bonusspor på nyere utgaver av albumet Sejr. Nordens stolte
krigere er det perfekte eksemplet på at danskene kan lage minst like kald og
ond black metal som oss nordmenn.
------------------------------------------------------
Rotten Pieces er et brasiliansk thrash band som har gitt
ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres SoundCloud.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, februar 03, 2017
torsdag, februar 02, 2017
onsdag, februar 01, 2017
Abonner på:
Innlegg (Atom)
