Metal Søndag 27. september

Strapping Young Lad - Heavy As a Really Heavy Thing

Century Media Records, 1995

90-tallet var en rar tid for metal. Ren metal var sett på som ukult, så mange band gikk i en mer eksperimentell og alternativ retning. Strapping Young Lad er et av de mer kjente bandene fra denne tidsperioden. De er mest kjent som bandet til Devin Townsend før alle hans mer progressive prosjekter. Musikalsk sett er de en unik blanding av thrash, death metal og industrial metal/rock. Det er snakk om tung, hard og bråkete musikk som er sint som faen. Devin Townsend kan virkelig rope og høres sint ut uten å måtte vrenge stemmen eller bruke noen av teknikkene vi assosierer med ekstrem metal. Han har sin egen unike stemme og kan synge pent når det trengs. Musikken er nesten umulig å beskrive. Den er veldig variert og sær. Den er klart og tydelig et produkt av 90-tallet, men på en god måte. Det er mye aggresjon og lydbildet er bråkete, og det er få pauser fra de musikalske angrepene. Jeg ser for meg at musikken vil fort bli overveldende og slitsom for mange lyttere. Dette er absolutt ikke musikk for pyser. De fleste låtene har raske riff som er tydelig inspirert av thrash, men i en mer industrial og moderne innpakning. Det er også keyboards, men de drukner i all støyen og er aldri i veien for metaldelen av musikken. De er mer der for å bygge opp lydbildet, og det fungerer veldig bra.

Heavy As a Really Heavy Thing er en eller annen form for egen industrial post-thrash death metal ting som ikke kan plasseres i noen enkel sjangerboks. Det er et album jeg har hørt en del på over årene som har vokst veldig på meg. Devin Townsend selv er ikke en så stor fan av dette albumet og ser på det som en samling med polerte demoer fremfor et skikkelig album, men for meg er dette en slags personlig klassiker. Det er surt og sært, og kan være slitsomt å høre på, men verdt det.

-------------------------------------------------------

Cerosity er et spansk thrash band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Warfare - Burning Up

Alkira - The Night Mare

Ouroboros - Sanctuary

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 20. september

Kvikksølvguttene - Krieg

Head Not Found, 1997

Vomit var et av de første death metalbandene her i Norge og gav ut en rekke demoer på 80-tallet før de splittet opp. Vokalist og bassist/gitarist Kittil "Zathan" Kittilsen og trommis Torben Grue fra Vomit endte opp å spille i Mayhem en periode før de sluttet. I 1996 gikk de inn for å starte på nytt igjen under navnet Kvikksølvguttene og fikk Necrobutcher fra Mayhem ti å bli med på prosjektet. Torben Grue nektet å møte opp for fotoshoten, så han går under navnet Det Skal Du Drite I i bookleten og bildet er i stedet av en venn av bandet. De gav ut en EP og dette albumet, og så splittet de opp like etterpå. Musikalsk sett er det snakk om skikkelig old school death metal. Mørk, skitten og ond. Det høres omtrent ut som hva Sodom ville ha hørt ut som om de gått for en mer death metalstil på slutten av 80-tallet. Riffene, trommingen og vokalen på Krieg høres ut som noe som ville ha kommet ut i 1987 i stedet for 1997. Det er ingen dyp growling og det er minimal bruk av blast beats. Vokalen er mer en hes roping og trommene har den stygge old schoolfølelsen man finner i tidlig ekstrem metal.

Dette er et obskurt stykke norsk death metal fra en tid dominert av black metal. Jeg har allerede dratt frem en sammenligning med Sodom, og jeg vil nevne det igjen siden dette er en death metalversjon av Sodom, som jeg tror de fleste fans av bandet vil verdsette. Det er skikkelig råtten old school death metal hele veien for alle pengene om du kan spore opp Krieg.

------------------------------------------

Initiated er et finsk heavy metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Morar - Four Stones

Overkill - Horrorscope

Heavy Load - Little Lies

Read More...

Summary only...

Comparing “Doctor Who” and Rick from “Rick and Morty”

Rick Sanchez, the protagonist of Cartoon Network’s new hit series Rick and Morty may be called many things: he’s rude, he’s drunk, and occasionally he’s sexist. But to the fan-base who watches his show, his most interesting feature is his resemblance to a certain beloved science-fiction icon: the Doctor from Doctor Who. While I am certainly not the first person to draw attention to the resemblance between these two characters (Justin Roiland and Dan Harmon the co-creators of Rick and Morty, have themselves made reference to Doctor Who as a vague inspiration when they announced the show at a 2013 Comic Con panel), this article will be the first (thus far) to really compare the two. This is a worthwhile subject to explore given that Rick and Morty seems to be completely encompassed by the discourse of Doctor Who, despite the fact that the creators themselves have admitted they are not really Doctor Who fans. As a matter of fact, Justin Roiland was tongue-tied at Comic Con when trying to remember the name of the classic show. It would then seem that Rick is inspired less by the Doctor than by the cultural archetype of the mad scientist—the crazed genius with a shock of white hair, marvelous gadgets, and intergalactic know-how. Both characters are also grandfathers, and they share the same vocation of traveling through time and space to distant and often dangerous science-fiction vistas.

Link

Read More...

Summary only...

Atheist Debates: But that's the Old Testament!

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 13. september

Deep Purple - The Book of Taliesyn

Tetragrammaton Records, 1968

De fleste er kjent med Deep Purple fra 70-tallet der de var pionerer innenfor tidlig heavy metal, men de var aktive lenge før det og gav ut en rekke album på 60-tallet. Deep Purple fra 60-tallet har ikke så mye tidlig metal i seg, men i gjengjeld har de mye tidlig prog rock. De var den gang like mye en del av tidlig britisk prog rock som Pink Floyd og King Crimson. De er bare ikke like godt husket for det. The Book of Taliesyn har mye av den sounden vi assosierer med britisk rock fra den gang, men det er klart og tydelig Deep Purple som spiller når man følger med på musikken. Riffene og gitarsoloene er klart og tydelig spilt av Ritchie Blackmore, og den fantastiske og originale orgelsounden til Jon Lord er på plass. Det eneste som mangler er høy pitch skrikene til Ian Gillian, men i stedet er den mer typiske britiske 60-tallsrockevokalen til Rod Evans. Han har en god stemme som passer til den mer 60-tallssounden de hadde den gang. The Book of Taliesyn er et veldig variert album som er aldri kjedelig å høre på siden det hele tiden skjer noe interessant med instrumentene. I tillegg til ganske originale og velskrevne låter, så er det tre coverlåter av Neil Diamond, The Beatles og Ike & Tina Turner, som Deep Purple tolker på deres egne unike måte og gjør dem til noe nytt.

Det er fint lite som minner om metal på dette albumet, men det er absolutt verdt å skaffe seg for en hver Deep Purple fan som ønsker å forstå hvordan bandet har utviklet seg gjennom årene. Det er et veldig undervurdert album som fans og av Deep Purple, prog rock og 60-talls rock burde sjekke ut. Det er i mine ører i samme liga som mange av de klassiske albumene som kom ut i 1968, og det er absolutt verdt å skaffe seg The Book of Taliesyn for å høre Ritchie Blackmore og Jon Lord i toppform.

-------------------------------------------------------------------

Esthète Sinistre er et kinesisk black metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Motörhead - Killed by Death

Sólstafir - Fjara

Deicide - Conviction

Read More...

Summary only...

24 Hour Partybots

Late in the 21st century, most human recreation is performed by robots. Every night, the robots go to bars and nightclubs and transmit the experience to their human masters. At the end of the night, the robots must return to their factories to be destroyed. This is not called execution. It's called closing time.

Link

Read More...

Summary only...

Metal Søndag 6. september

Enslaved - Eld

Osmose Productions, 1997

Enslaved er i mine øyne og ører et av de beste og viktigste bandene som kom fra den norske black metalscenen. Deres fokus på vikinger og norrøn mytologi skilte seg ut fra den typiske satanistiske lyrikken til de andre banden fra den perioden og de har alltid hatt en unik sound på hvert album. De progressive elementene har alltid vært der siden det første albumet, men det var på Eld at de kom mer frem. Åpningen 793 (Slaget om Lindisfarne)er en episk låt på hele 16 minutter som hyller det første vikingtoktet, som mange historikere ser på som starten av vikingtiden. Det er klare progressive elementer i låten som viser hva Enslaved er i stand til når det kommer til episk låtskriving. Resten av albumet er mer rett frem black metal i sammenligning med åpningen, men på ingen måter svakere. Etter en lang, episk og hypnotisk låt, så er det fint å bli vekket av noe stygt og grimt. Hordalendingen har råe, raske riff og blast beats i tonnevis. Hele albumet har den fantastiske villskapen til de forrige albumene etter åpningen.

Eld er et av de første albumene jeg virkelig fordypet meg i og hørte på om igjen og om igjen da jeg begynte å interessere meg for musikk. Det var et av de albumene som fikk meg til å forstå hvor viktig det er å virkelig lytte på album flere ganger for å sette seg inn i musikken. Eld var et av de albumene som fikk meg til å forstå metal. For mange markerer Eld slutten av klassisk Enslaved, men for meg var det bare starten.

------------------------------------------------

Eldertale er et ukrainsk folk metal band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.

Wild Bitch - Neoclassical Dream

Burning Rain - My Lust Your Fate

Crashdïet - Circus

Read More...

Summary only...