Metal Sønfag 23. desember
American Recordings, 1994
De fleste thrashband skiftet stil eller ble oppsplittet
på 90-tallet, og thrash ble til et obskurt undergrunnsfenomen i stedet for å
være en av de ledene metalsjangrene. Slayer var ikke noe unntak. Men de klarte
å skvise ut et skikkelig thrashalbum før de ble forgiftet av 90-tallets fæle
trender. Divine Intervention er fylt opp med solide riff som bare Slayer kan
spille. De har den onde, sykelige og groteske gitartonen og følelsen som jeg
forbinner med Slayer. Låtstrukturen på en del av låtene er tekniske og
varierte. Det er skikkelig thrash med andre ord. Men det er ikke bare positivt.
Man kan høre at Tom Araya er på vei til å miste stemmen. Og Dave Lombardo er
ikke med. Han er byttet ut med Paul Bostaph. Han er en dyktig nok trommis, men
Slayer trenger den unike stilen til Dave Lombardo for å virkelig være Slayer.
Dette er ikke klassisk Slayer, men det er nært nok. Det er
mer Slayer for de av oss som ikke kan få nok. Og Divine Intervention er så mye
bedre enn de albumene som skulle komme etterpå. Dessuten er det så digg å høre
på noe fra 90-tallet med faktiske gitarriff og soloer. Et stort velfortjent fuck
you til alle de teite tingene som foregikk i kommersiell rock og metal den
gang.
-----------------------------------------
F.A.F. er et canadisk thrash band med en selvfinansiert
EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment