Metal Søndag 31. mai

Windir - Arntor
Head Not Found, 1998

Året at de gav ut det melodiøse viking/black metal mesterverket Sóknardalr, så gav de ut oppfølgeren Arntor. I likhet med det forrige albumet så kan du forvente råe melodiøse riff som hypnotiserer deg slik at du kan kjenne den kalde vinden over hele kroppen. Skrikene til Terje "Valfar" Bakken (R.I.P.) er i likhet med de andre albumene på sognamål. Det er ingen tvil om at dette er et Windir album.
Da jeg skrev om det første albumet, så skrev jeg det meste som man trenger å vite om dette bandet. Dette er og blir noe av det mest unike innfor norsk melodiøs black metal. Det er mange viking og black metal band der ute, men ingen kommer i nærheten av de lydlandskapene Windir klarer å skape.
Låtene er fylt opp med det ene geniale riffet etter det andre. Selv om du skulle være den typen som mener black metal skal ha så lite melodi som overhode mulig, så er det vanskelig å ikke bli betatt av musikken. Det kan ta noen gjennomlytninger for å forstå hva jeg mener, men det er verd bryderiet.

Er du ute etter black metal med melodi, men som ikke høres ut som noe gotisk symfonisuppe eller ganske enkelt ute etter god viking metal så er dette albumet og resten av Windir sin diskografi noe du burde sjekke ut.

-----------------------------

Deathlike er et norsk death metal band som har gitt ut to demoer så langt. Du kan høre dem på deres Myspace.

Som jeg har nevnt før så kjører de tett på med konserter på Glassheim.
Ingen metal band denne gangen, men noe nesten like bra. Jeg snakker selvsagt om hard/blues rock. Metal kommer fra tidlig hard og blues rock. Uten det hadde ikke Black Sabbath og Deep Purple vært i stand til å skape metal sjangeren.
De to første bandene var ok. Slow Train var et Status Quo coverband. De spilte også to låter av Foo Fighters. Neste band var Diamond Dog som spilte hard rock. Som nevnt var begge disse bandene ok. Det som gjorde det at det virkelig verd å møte opp var de to neste bande, Grill Bill og The Georgia Satellites.
Grill Bill fikk meg til å virkelig våkne da de begynte å spille. Det var virkelig en av de liveopplevelsene jeg kommer til å huske resten av livet mitt. Å høre på blues og blues rock på plate er en ting, men å se et liveband som vet hva de gjør fremføre det er noe helt annet. Det var virkelig en musikalsk orgasme. Jeg spanderte en runde med øl på bandet etter at de hadde spilt.
The Georgia Satellites ble dannet i 1980 og er fra den amerikanske delstaten Georgia (burde ikke være noe overraskelse med det navnet). De spilte god gammeldags bluesinspirert hard rock, og de spilte det virkelig bra. Nå er det ikke uvanlig at band som har vært aktive noen tiår har nok erfaring til å vite hvordan de skal gi et liveshow, men det var uansett nesten sjokkerende hvor drepende effektive og knallgode The Georgia Satellites var. De var blant de beste bandene jeg har sett live. De avsluttet kvelden med å spille Hush av Deep Purple.
Om du noen gang skulle ha mulighet til se enten Grill Bill eller The Georgia Satellites, så må du gripe tak i den muligheten.

I et intervju med Thurston Moore fra punk bandet Sonic Youth (et jævlig bra band), så viser det seg at han er en stor fan av black metal. Han har mer peiling enn det man kan ellers forvente fra folk, men han er litt for mye inne på hipster black metal band fra USA fremfor de virkelige undergrunnsbandene. Det er noen ignorant påstander her og der, men som sagt så ser det ut som han har litt peiling. Du kan lese intervjuet her.

Nå over til metal musikkvideoer.

Seasons Of The Wolf - Wings Of Doom

Yngwie J. Malmsteen - I Am A Viking

Artillery - 10.000 Devils