Når moralen sitter i skautet

Levi Fragell utmerker seg nok en gang med klarsynt religionskritkk i sitt innlegg Når moralen sitter i skautet i Fri Tanke.

Da jeg var barn var det ikke tillatt for kvinner i frikirkemiljøet å klippe håret. Det ble rullet opp i nakken. Og når kvinnene gikk inn i menighetens gudshus måtte de tildekke hodet. Det var ikke kulturen eller tradisjonen som krevde en slik praksis i førtitallets Norge, det var Guds ”klare ord”.
(...)
Dagens unge ler godt når jeg forteller slike historier og oppfatter ikke at jeg egentlig omtaler den globale etikkens største og farligste villfarelse. Det er ikke de fellesreligiøse bud om barmhjertighet, vold, tyveri og løgn som sterkest har preget de aktivt troendes sosiale liv, det er de ulike og identitetsmarkerende bestemmelser om skaut, hatter, kalotter, hår, hud, skjørtelengder, smykker, kosmetikk, musikk, dans, mat, drikke og forhuder. (Og genitalienes bruk, selvfølgelig, men det får være en sak for seg.) Det vil si at ”sterkttroende” i alle religioner har flyttet fokus fra etikkens sentrale spørsmål til sære uvesentligheter.