Metal Søndag 18. februar

Judas Priest - Painkiller
Columbia/Sony, 1990

Judas Priest trenger ingen introduksjon hvis man hører på metal fra før, men er du en nykomling (anbefaler at du sjekker ut de eldre utgavene av Metal Søndag i så fall) kan jeg oppsummere at Judas Priest er et av metal sjangerens eldste, viktigste og beste band.
Helt siden 70-tallet har Judas Priest lagt grunnlaget for speed og power metal, men de har alltid hold seg innfor tradisjonell heavy metal. På dette albumet går de rett over grensen som skiller heavy metal fra speed og power, og lager en av 90-tallets beste heavy/speed/power metal album.

Nå som det er sagt gjenstår det bare å skrive anmeldelsen, noe som er i denne sammenheng fryktelig vanskelig for meg. Judas Priest er på mange måter selveste definisjonen på metal og dette albumet er et av deres mest populære, så jeg føler et slags press på meg. Det er så lite jeg kan si når praktisk talt alt er sagt før.
Jeg kan påpeke at Scott Travis gjør en kjempejobb på trommesettet. Det er faktisk hans første album med Judas Priest.
Rob Halford gjør også en kjempe jobb på vokal. Ian Hill gjør sin jobb på bass og det er absolutt ingen grunn til å klage på gitarspillet til K.K. Downing og Glenn Tipton. Faktisk er det fint lite man kan klage på.
Ikke missforstå meg og tro at jeg påstår at dette albumet er perfekt på noen som helst måte, men det er ingen tvil om at dette er et veldig bra gjennomført metal album slik bare Judas Priest kan lage. Hvis man skulle klage på noe måtte det være at de ikke gjør noe nytt, men heller gjentar det som funket på de tidligere albumene.

Enkleste er bare å si at hvis du liker metal burde du absolutt sjekke ut dette albumet.

---------------

Inciter er et fantastisk kroatisk thrash band som bare har gitt ut en demo så langt. Jeg anbefaler absolutt på det sterkeste å sjekke ut deres Myspace.

Jeg har hørt på Black Metal Radio.com flere år og har helt siden jeg begynte med Metal Søndag planlagt å skrive om denne fantastiske Internett-radiostasjonen.
Den flashbasert og er delt opp i episoder i stedet for en konstant stream med musikk. Jeg har ikke sjekket, men jeg tror hver episode ca. en time eller to lang.
Som dere sikkert forstår handler denne radiostasjonen om black metal, men det er også en del death metal og en sjelden gang thrash.
Jeg anbefaler på det sterkeste å sjekke ut Black Metal Radio.com

Nå har jeg snart dreve på med Metal Søndag i et helt år hvis vi ser bort i fra at jeg dro til Kina og var der i 4 uker, tok påske ferie da jeg kom hjem og senere tok meg sommerferie. Hvis dere sammenligner de første utgavene med de siste kommer dere til å legge merke til at de nyere er mindre klønete, så jeg har utviklet meg litt siden den gang.
Metal Søndag har gitt meg en unnskyldning for å studere min favorittsjanger nærmere og kjøpe inn flere plater. Den har også gitt meg håp om å kunne nå ut til unge metalheads som ikke er så kjent med alle klassikerne.
Det eneste negative effekten å skrive Metal Søndag har hatt på meg er det enorme utvalget. Sjangeren har vokst siden Black Sabbath gav ut sitt første album 13. februar 1970. Metal sjangeren har tonnevis av klassikerutgivelser og tonnevis av undersjangere, så det er nesten umulig for meg å finne ut hvor jeg skal starte og hvor jeg skal gå videre. Noen gang lurer jeg på om et album i uka er nok.
Jeg har knapt rørt toppen av isfjellet så jeg har en del århundrer foran meg med fremtidige utgaver, og det hjelper ikke mye at isfjellet stadig vokser. Jeg har ikke rørt grindcore eller viking metal enda, og jeg har ikke skrevet lang nært så mye om god gammeldags 80-talls thrash og power metal som jeg burde ha gjort.
Men jeg er uansett glad for at jeg er ferdig med de anmeldelsene av de albumene jeg har skrevet så lang, så slipper jeg å bekymre meg om dem i fremtiden.

Her er nå metal musikkvideoer.

Dark Moor - Before The Duel

Manilla Road - Riddle Master

Cro-Mags - We Gotta Know