Metal Søndag 17. desember

Manilla Road - Metal
Roadster Records, 1982

Er det et band her i verden som definerer ekte, episk og/eller tradisjonell heavy metal er det Manilla Road. Hvorfor dette bandet ikke er mer kjent er et mysterium og en tragedie.
De ble dannet i 1976 og var i begynnelsen større grad en mix av hard rock og psychedelic rock enn metal. Dette albumet er det store steget fra rock til å bli definisjonen på ekte US power metal og episk heavy metal. Metal er et av de mest unike album som noen gang er laget og noe av det beste metalsjangeren har å by på.

Metal er et album som slår meg helt ut hver gang jeg hører på det. Ikke på grunn av ekstremitet, ikke på grunn av teknisk spill, ikke på grunn av fancy pynt, men på grunn av den episke atmosfæren. Dette albumet kommer fra en fjern fortid vi aldri klarer å gjenskape fylt med eventyr og magi.
Åpningssporet Enter the Warrior er ganske rettfram tidlig 80-talls power metal/episk heavy metal. Ikke så altfor spesiell, en god start. Denne sangen vokser betydelig etter en del gjennomlytninger.
Defender er enkel og kort heavy metal som av ukjente årsaker forårsaker gåsehud. Nå er jeg ingen musikkhistoriker, men dette må være tidenes første metal låt om videospill.
Alle som leser Conan kommer til å kjenne igjen hva Queen of the Black Coast handler om. Dette er en av mine favorittsanger fordi den sakte men sikkert blir bedre og bedre for hver gang du lytter på den.
Tittelsporet Metal er en ballade om metal. Lyrikken oppsumerer perfekt hvorfor metal er så mye mer enn bare musikk og får du ikke noe ut av denne sangen kan du like godt slutte å høre på metal med en eneste gang.
Og typisk for Manilla Road sine album har de klart å klemme inn en sang som Out of Control with Rock 'n' Roll. Disse låtene er alltid svakere enn resten av låtene på albumet og passer ikke inn. Ikke noe direkte dårlig, men ikke direkte bra heller.
Cage of Mirrors er selveste definisjonen på 110 % reindyrka episk kvalitets metal. Det er ikke ord for å beskrive den. Lyrikken og musikken går så perfekt sammen som det går an. Dette er uten tvil en av tidenes beste metal låter.
Albumet avsluttes med Far Side of the Sun som er opprinnelig fra første albumet deres. De har forbedret den litt og den passer fint inn på dette albumet.

Dette og alle andre Manilla Road album er album som krever tid og gjentatte gjennomlytninger. Alle albumene deres er unike, men det de har til felles er at de er reindyrka episk metal (med mulig unntak av det første). Dette er ekte metal for ekte metalheads.
Hvis du har oppdaget at metal er mer enn bare bråkemusikk med skummelt image som skremmer mor, og du har oppdaget at metal er episk og pirrer fantasien, er alt av Manilla Road noe for deg. Gjennom Manilla Road kommer du til å oppdage hva metal egentlig er og hva det kan gjøre med deg.

-------------------

The Caktus er et stoner metal band fra New Caledonia (en fransk koloni eller noe sånt som jeg ikke vet hva heter på norsk) som har gitt ut en demo så langt. Ganske kul musikk som kan høres på deres Mypace.

Nå over til metal musikkvideoer.

W.A.S.P. - Blind in Texas

Witchcraft - Chylde of Fire

Haemorrhage - Mortuary Riot

Stratovarius - I Walk To My Own Song

Clotted Symmetric Sexual Organ - opptak fra Antiknock show

Malevolent Creation - Alliance Or War

Og helt til slutt er det eb Cathedral musikkvideo siden Cathedral er kult.

Cathedral - Ride