Metal Søndag 11. juni

Black Sabbath - Paranoid
Warner Bros., 1970

Siden jeg startet Metal Søndag med det første Black Sabbath albumet føler jeg at det er naturlig å forsette i kronologisk rekkefølge. Og siden jeg forsetter i kronologisk rekkefølge er del vel logisk at dette er det andre albumet. Og for et flott album dette er!
Dette albumet har vært med på å definere metal sjangeren og en av dens undersjangere, nemmelig doom.
Dette albumet skulle opprinnelig hete War Pigs (noe som forklarer hvorfor det er en bisarr kriger på coveret), men på grunn av Vietnam krigen valgte Warner bros. å kalle albumet opp etter spor nr. 2.

Jeg er ingen fan av å anmelde plater låt for låt, men jeg blir nesten nødt til å nevne litt om alle låtene på en veldig klønete måte siden jeg ikke kan noen av fagordene innfor musikk og har nesten ikke erfaring med å skrive anmeldelser. Dessuten gidder jeg ikke å gå i dybden på Iommi sine (veldig gode) gitarriff, Terrance "Geezer" Butler sin bruk av bassen eller trommingen til Bill Ward. Jeg gidder heller ikke å snakke så mye om lyrikken.
Albumet åpnes med War Pigs/ Luke's Wall som er en skikkelig bra stykke metal (så bra at jeg tilgir Ozzy for at han rimer masses med masses). Vokal og gitaren er så perfekt som det går an å bli. Og man kan heller ikke klage på trommene her (eller på resten av albumet for den saks skyld). Dette er virkelig det man kan kalle en perfekt låt.
Så vi videre til Paranoid. Skikkelig kul låt og kanskje bandets mest kjente. Rett frem rock og ikke så mye metal, men er som sagt skikkelig kul.
Neste spor er Planet Caravan. Myk og sakte jazz, og har ingenting med metal å gjøre. Men den er behagelig og ødelegger ikke på noen som helst måte siden den har en litt mørk stemning. Den gjør også en god jobb med å skape en illusjon av stillhet.
Så er det Iron Man. Tøff som faen og har tidenes mest lett gjenkjennelige riff. DÆ DÆ DÆ DÆ DÆ DÆ-NÆ DÆ DÆ DÆ DÆ-DÆÆ osv. Vokalen til Ozzy suger akkurat her, men ellers er den skikkelig bra.
Så er det muligens min favoritt låt på albumet, nennelig Electric Funeral. En låt som er skikkelig herlig doom metal hele veien. Denne låten sender deg nettopp til en elektrisk begravelse.
Hand Of Doom kommer etterpå. Dette er hvor doom metal sjangeren skal visstnok ha fått navnet sitt i fra. Dette er også en låt der instrumentene er perfekte og alle riffene er bra.
Så er det Rat Salad som er en instrumental låt. Ganske kul og er på ingen måte en unødig låt som funker som fyllmasse.
Jack the Stripper/Fairies Wear Boots avslutter det hele. En litt morsom sang, men kanskje ikke albumets beste.

Men uansett hvor klønete og dum anmeldelsen var så er dette et album som burde være i alle metal samlinger. Du kan si det om de fleste album jeg skriver om, men dette er absolutt blant de viktigste albumene i alle metal samlinger.
Du har seriøst ingen unnskyldning for å ikke ha dette albumet om du kaller deg selv en tilhenger av metal musikk.


---------------


Av alle plateanmeldelsene jeg har skrevet så langt har dette vært den jeg har mest problemer å skrive. Jeg kan nesten ingen faguttrykk på norsk. For eksempel så vet jeg hva en bridge er, men har ikke peiling om jeg skal oversette det direkte til norsk og kalle det for en bro eller en overgang (jeg har på følelsen at det er den sistnevnte).
Er det noen som har peiling på faguttrykk innenfor musikk og/eller vet om noen gode bøker/Internett-sider på norsk er det fint om dere legger igjen en kommentar.

Og her musikkvideoene som vanlig:

Iron Maiden - Phantom of the Opera

Paradise Lost - True Belief

Exodus - Fabulous Disaster

Satyricon - Mother North
Dette er en personlig favoritt.