Tro – overtro?

Å være en ”troende” har i mange kretser en positiv klang, i andre en negativ. I den vestlige del av verden har det å være ”troende” som oftest sammenheng med at man bekjenner seg til en eller annen retning innen kristendommen. Det finnes også en masse saker som mange mennesker tror, som kalles overtro. Her i Norden trodde man på troll og underjordiske, og tidligere tilbad man Odin og Tor og andre guder i norden før kristne religion. I dag smiler de fleste av oss inkludert de ”troende” overbærende av slik overtro.

La oss derfor gjøre et lite eksperiment og se kritisk på fenomenet, den Kristne tro. Hvis vi ser litt på det Nye Testamentet, som de fleste kristne føler seg atskillig mer komfortabel med en det Gamle Testamentet, så postuleres det en del påstander der som så absolutt krever tro. Ta for eksempel et så sentralt dogme som jomfrufødselen.

La oss så se på følgende scenario: En ung kvinne i våre dager dukket opp hos sin lege og han konstaterer at hun er gravid, hvorpå hun i fullt alvor hevder at hun aldri har vært sammen med en mann, men at Gud hadde gjort henne gravid. Hvordan ville legen reagere på dette? Hvordan ville vi reagere på dette? Vi ville nok si med et overbærende smil, jovisst joda! Klart det! Vi ville selvfølgelig alle sammen skjønne at dette var nonsens.

Det underlige er at når den samme påstanden blir servert i en gammel bok, skrevet for et par tusen år siden, minst 60-70 år etter at Jesus angivelig skulle ha dødd, så skal det liksom være så utrolig mye mer troverdig. Hvorfor det? Hvorfor er ikke den historien like latterlig som om noen hadde hevdet dette i våre dager?

Det samme fenomenet gjør seg gjeldende med de såkalte miraklene. Det nye Testamentet forteller om oppvekkelse av døde, helbredelser, demonutdrivelser og andre fenomener som vi i dag kaller overtro. Dette gir oss et godt innblikk i datidens forestillingsverden og deres grenseløse overtro. I dag ser vi ingen slike fenomener omkring oss, jovisst hører vi historier fra de mer ”karismatiske” deler av Kristendommen, om slike ”mektige” fenomener som hender i Østen, de som tilhører disse bevegelsene som selv bor i Østen, hører om slike ”mektige” gjerninger, men av en eller annen grunn skjer disse da alltid i Europa eller Amerika. Jo ”mektigere” de er jo lenger borte er de selvfølgelig.

Grunnen til at vi i vår tid ikke iakttar slike fenomener er naturligvis svært enkel. Slike ting skjer ganske enkelt ikke. Disse fenomenene skjedde selvfølgelig ikke den gangen heller. Når folk i vår tid forteller oss om slikt, smiler vi overbærende og rister på hodet av ”galskapen”. Når samme ”galskapen” blir beskrevet i en gammel bok, er den av en eller annen grunn plutselig blitt troverdig! Hvorfor?

Her i Norge er endog dette åpenbare sludderet blitt tatt in i grunnloven og opphøyd til statsreligion. I løpet av hundrevis av år er overtroens dogmer og tåpelige nonsens blitt institusjonalisert og blitt levebrød for tusenvis av mennesker. Hver søndag og ved andre anledninger kan man begi seg til en av de mange kirker og andre møtelokaler i dette landet faktisk få servert et ”oppkok” av dette utrolige våset i form av en ”preken” som skal være basert på en eller annen håpløs tekst fra bibelen.

I den siste boken i Bibelen står følgende tekst:

”Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!

Det er nå omkring 2000 år siden dette angivelig ble skrevet ned og vi har fremdeles ikke sett noe til denne fyren som faktisk sa at han skulle komme ”SNART”. Vi får alle sammen være glad at fyren ikke er pizzabud idet hans oppfatning av "snart" ville garantert gi oss iskald pizza.