Metal Søndag 20. oktober
Selvfinansiert, 1993
I skrekkfilmens verden, så er det mange filmer så er så elendige at de ender opp med å bli til bra filmer siden de er så underholdende å se på. Idiotisk manus, tåpelig idéer, elendig skuespill, ræva spesialeffekter og alt føles så billig og dårlig uttenkt. Gjelder samme konsept i heavy metal? Er det mulig å spille metal så elendig at det snur om og blir til noe bra? Damien Storm klarer det. Dette er så elendig heavy metal som man får det. Null kraft bak musikken og sære riff som ikke går noen steder, de bare er der som noen ulyder en hvilken som helst amatør kunne ha laget uten å lære seg hvordan man spiller gitar. Og det er ikke bare veldig klønete spilt, men gitartonen bare høres skikkelig billig og syntetisk ut, som om det ikke er spilt med gitar, men spilt på et Casio keyboard. Samme med trommene, de høres billigere og mer syntetisk ut enn hva som er typisk for trommemaskiner, så det er fullt mulig at de også er spilt med et Casio keyboard. Og på toppen av det hele, så har vi vokalen til Damien. King Diamond er kjent for sin kraftfulle falsettvokal, Damien er det motsatte av akkurat det. Lys og pinglete stemme som er nesten hviskende.
Så er dette en parodi på skrekkalbumene til King Diamond eller er dette et seriøst prosjekt? Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Musikken føles som et stykke med genuint outsider music. Forsøket på å skape følelsen av skrekk er for det meste mislykket, men det er noe med stemningen i musikken som føles unik og det atmosfæriske stykket Spider Inside the Closet fungerer som et stykke med skrekk selv om det også er tåpelig. Ghost Town er bare et av de sære albumene man må høre på for å forstå. Det er alt annet enn bra musikk, men det er allikevel noe med Ghost Town som gjør at jeg hører på det hvert år i oktober for å komme i stemning for Halloween. Det er et musikalsk mareritt, ikke fordi musikken klarer å være skummel, men fordi omtrent alt er så jævlig dårlig at man ikke kan tro at dette er noe som faktisk kan eksistere. Så til tross av at jeg ikke burde anbefale dette albumet, så gjør jeg nettopp det slik at jeg kan dele smerten jeg opplever når jeg hører på det hvert år.
-------------------------------------------------------------------------------
De norske prog rockgigantene Høst hadde 50-årsjubileum for debutalbumet På sterke vinger og de feiret det med å spille på Sinus i Bodø. Det var et fantastisk show. Først var det en dokumentar om bandets historie og så var det skikkelig konsert. At noe gamlinger kan rocke så hardt er nesten et mirakel. En av de beste konsertene jeg har vært på i lang tid. Høst var et av de første tunge bandene her til lands og begge albumene deres er obligatoriske klassikere.
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment