Metal Søndag 18. desember
Draconian Records, 1987
Den første bølgen av black metal er full av ukjente band som knapt kom lengre enn å gi ut en demo eller to, enda sjeldnere om de i det hele tatt gav ut noe album. Det meste av det vi tenker på som tidlig black metal kom fra diverse avkroker av Europa, men det er nok få som tenker på Island når det kommer til sjangerens barndom. Dannet i 1984, så var Flames of Hell nesten det eneste metalbandet på hele Island. Med bare heavy metalbandet Drýsill som konkurrenter, som ble dannet samme året, så var Flames of Hell det andre metalbandet i Islands historie som gav ut et album på 80-tallet. Men Islands praktisktalt ikkeeksisterende metalscene fra den gang er ikke fokuset her. Fire and Steel fra 1987 er et interessant stykke med sær og unik metal som er en bisarr miks av tradisjonell heavy metal, thrash og kanskje et hint av doom når man tar de mer sakte partiene i betraktning. Den mer høy pitch skrikende vokalen kunne fint ha hørt hjemme på et mer typisk heavy metalalbum. Den er ganske overdreven og kanskje litt ufrivillig komisk i enkeltes ører, men den passer perfekt i mine ører. Gitaren har også sine overdrevende karakterstikker som kommer tydelig frem jo mer man hører på Fire and Steel. Med tanke på at samme fyr står bak både gitar og vokal, så er det noe passende med at begge er litt sære. Det mer kjente førstebølgebandet Flames of Hell minner meg mest om er Hellhammer. De har den samme forstyrrende og uslipte følelsen bak musikken som dem. Det, og de to EP-ene som Celtic Frost gav ut etter at de splittet opp som Hellhammer. Det er ikke helt den samme ekstreme sounden som dem, men det er ingen tvil om at Flames of Hell har mye av den samme viben på Fire and Steel. Og med den type skrikende vokalen, den nesten litt outsider music følelsen og at det er ganske godt forankret i heavy metal, så vil jeg også sammenligne dem med undergrunnslegendene Cirith Ungol.
Fire and Steel er et veldig unikt og interessant album. Man hører det raskt på åpning og tittelsporet når albumet setter i gang. Og tredjesporet, Heroes in Black, står absolutt ut fra det meste som foregikk i 1987 uansett hvilken sjanger man snakker om. 11 minutter med seig og sakte doomtempo der atmosfære er fokuset er noe man assosierer mer med moderne black metal enn med den første bølge, hvor det meste besto av rå speed metal. Ikke at Flames of Hell mangler raske låter på Fire and Steel. Det er nok av dem som viser at de tilba både Venom og Motörhead. Dessverre skulle det ikke bli noe mer fra Flames of Hell etter dette albumet. Etter at den kristne ungdomsklubben som eide studioet de brukte fant ut at de spilte satanistisk musikk, så ble de sparket ut rett etter at de spilte inn Fire and Steel. Trommisen hadde rusproblemer og bandet splittet opp selv om de to brødrene som spilte bass og gitar prøvde å holde bandet gående. Så sent som 2002 var det et forsøk på å spille inn nytt materiale, men det ble det ingenting av. I 2012 ble en kopi av dette albumet solgt for 5200 amerikanske dollar. En ganske stiv pris for de som måtte ønske seg en kopi. Heldigvis er det enklere og billigere å skaffe seg en kopi på CD. Ingen av dem kan sies å virkelig være offisielle, men den utgaven jeg har fra Metal Temple er nært nok. Det er med et intervju med fetteren til brødrene som spilte inn dette albumet, så det telles for noe. Uansett format man måtte høre på Fire and Steel, så er det ingen tvil om at det er et spesielt album. Jeg syntes det var litt kjedelig første gang jeg hørte på det, men det er ingen tvil om det har vokst i kvalitet hver gang jeg hører på det og nå rådigger jeg det.
---------------------------------------------------------------------------------
James Pankhurst er et sveitsisk enmanns heavy metalband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre musikken på Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment