Metal Søndag 5. juni
Capitol Records, 1979
Etter at suksessen med Rock City i 1977, som inspirerte så mye av NWOBHM, så var det en selvfølge at Riot måtte spille inn en oppfølger. Narita ble spilt inn og utgitt i 1979, og selv om albumet ikke er like historisk viktig som debuten, så er dette en oppfølger som kanskje overgår debuten når det kommer til kvalitet. Narita er ganske lik Rock City når det kommer til låtskriving. Det er rett frem heavy metal slik sjangeren kom til høres ut på 80-tallet, men man kan høre hintene av 70-talls hard rock gjennom det hele. Når jeg sier 70-talls rock, så mener jeg litt av følelsen bak musikken, for når det kommer til det tekniske, så blir det ikke særlig mer metal enn dette. Gitarspillet og trommene er en fryd å høre på, raske som faen riff og skikkelig speed metal fra en tid før sjangeren i det hele tatt eksisterte. Så mye av det som appellerer til den gjennomsnittlige metalhead er jo riff og Narita er fylt til randen av dem. Energiske og melodiøse riff med den harde sounden som oser av energi. Er det et album som virkelig vekker meg, så er det Narita. Vokalen til Guy Speranza er også en viktig del av hvorfor dette er et såpass fantastisk album. Han høres nesten ut som en mer energisk Geddy Lee på enkelte låter, og jeg antar det er derfor Narita har denne 70-tallsfølelsen.
Alt på Narita bare høres så riktig ut. Til og med deres cover av Born to Be Wild av Steppenwolf, som i min mening overgår den original utgaven med mange mil. De gav den gamle låta et løft den alltid trengte helt siden den først kom ut i 1968. Narita er ganske enkelt et av de albumene som kan beskrives som perfekt. Man blir tvunget til å komme i godt humør når man setter det på og bli grepet av de mektige riffene, de saftige gitarsoloene og den rendyrkete kraften i musikken. Riot banet veien for så mange av bandene vi assosier med klassisk 80-tallsmetal. Narita er et klassisk album som aldri burde gå i glemmeboken og burde være mer kjent av fans av old school heavy metal.
----------------------------------------------------------------------------------
Requiem of Malediction er et costaricansk black metalband som har gitt ut fire demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Legendariske fantasykunstneren Ken Kelly døde den 3. juni i en alder av 76 år. Han laget platecovere for en hele rekke band, inkludert Rainbow, Manowar og KISS. Har du en platesamling full av tung musikk, så er sjansene store for at du har noen album med hans kunst på. Jeg anbefaler på det sterkeste å sjekke ut hans fantasymalerier.
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment