Metal Søndag 3. november
Bathory - Requiem
Black Mark Production, 1994
Det er få band i metalsjangerens historie som er så viktig som Bathory. Etter de fire første albumene som praktisktalt definerte hele black metalsjangeren, etterfulgt av to album som skapte hele viking metalkonseptet, så kunne Quorthon bare ha sluttet der og latt Bathory stått som det bandet som kun gav ut klassikere. Han bestemte seg for å holde Bathory i livet, og selv om det som kom ut etter de klassiske albumene ikke er på samme nivå, så er jeg glad for at han gjorde det. Requiem er verken black eller viking metal, men rett frem rå thrash metal. Ikke noe av den nyskapende musikken Bathory var kjent for med andre ord, men en hyllest til rettfrem sint som faen metal. Thrash var assosiert med 80-tallet og var sett på som ganske ukult i 1994, men det er tydelig at Quorthon gav faen. Dette er som nevnt rå thrash. Man kan høre likheter med både det mest ekstreme av gammel thrash fra både USA og Tyskland, men med en slik råskap, så tror jeg at den skitne brasilianske undergrunnen er en inspirasjon. Det er en veldig rå lydproduksjon til alt, men man kan høre alle instrumentene ganske tydelig, og man fanger opp alle de tøffe riffene uten problemer. Det er som nevnt ingenting nyskapende med Requiem, bare rettfrem thrashriff og hardtslående trommer, men dette er ikke noe problem siden dette høres såpass sint og aggressivt ut. Det er den aggresjonen få band får til selv om de har de rette riffene.
Vokalen til Quorthon er ikke så ulik den han brukte på de gamle albumene som var med på å forme black metal, bare at han er mer ropende og ikke langt nær så skrikende her. Borte er den satanistiske følelsen og vi har i stedet lyrikk om mer politiske ting rundt samfunn og krig. Det er heller ingenting som minner om vikinger og nordisk natur, bare ren headbanging og knusing av alt rundt deg. Siden Bathory var et såpass revolusjonerende band, så forventet fansen enten noe nytt og radikalt, eller noe som minnet om de klassiske albumene. Mange var veldig skuffet og Requiem har et ufortjent dårlig navn som et resultat. Hadde dette vært et obskurt album fra et ukjent thrashband, så hadde dette blitt hyllet som en bortglemt klassiker. I stedet er det en bortgjemt klassiker overskygget av flere ikoniske album. Elsker du thrash metal med rå produksjon og rendyrket raseri, så er dette noe du absolutt må sjekke ut.
-------------------------------------------------------------------
Seventh Servant er et amerikansk power metalband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Dew-Scented - That's Why I Despise You
Church of the Dead - Hole in the Head
Haken - Cockroach King
Black Mark Production, 1994
Det er få band i metalsjangerens historie som er så viktig som Bathory. Etter de fire første albumene som praktisktalt definerte hele black metalsjangeren, etterfulgt av to album som skapte hele viking metalkonseptet, så kunne Quorthon bare ha sluttet der og latt Bathory stått som det bandet som kun gav ut klassikere. Han bestemte seg for å holde Bathory i livet, og selv om det som kom ut etter de klassiske albumene ikke er på samme nivå, så er jeg glad for at han gjorde det. Requiem er verken black eller viking metal, men rett frem rå thrash metal. Ikke noe av den nyskapende musikken Bathory var kjent for med andre ord, men en hyllest til rettfrem sint som faen metal. Thrash var assosiert med 80-tallet og var sett på som ganske ukult i 1994, men det er tydelig at Quorthon gav faen. Dette er som nevnt rå thrash. Man kan høre likheter med både det mest ekstreme av gammel thrash fra både USA og Tyskland, men med en slik råskap, så tror jeg at den skitne brasilianske undergrunnen er en inspirasjon. Det er en veldig rå lydproduksjon til alt, men man kan høre alle instrumentene ganske tydelig, og man fanger opp alle de tøffe riffene uten problemer. Det er som nevnt ingenting nyskapende med Requiem, bare rettfrem thrashriff og hardtslående trommer, men dette er ikke noe problem siden dette høres såpass sint og aggressivt ut. Det er den aggresjonen få band får til selv om de har de rette riffene.
Vokalen til Quorthon er ikke så ulik den han brukte på de gamle albumene som var med på å forme black metal, bare at han er mer ropende og ikke langt nær så skrikende her. Borte er den satanistiske følelsen og vi har i stedet lyrikk om mer politiske ting rundt samfunn og krig. Det er heller ingenting som minner om vikinger og nordisk natur, bare ren headbanging og knusing av alt rundt deg. Siden Bathory var et såpass revolusjonerende band, så forventet fansen enten noe nytt og radikalt, eller noe som minnet om de klassiske albumene. Mange var veldig skuffet og Requiem har et ufortjent dårlig navn som et resultat. Hadde dette vært et obskurt album fra et ukjent thrashband, så hadde dette blitt hyllet som en bortglemt klassiker. I stedet er det en bortgjemt klassiker overskygget av flere ikoniske album. Elsker du thrash metal med rå produksjon og rendyrket raseri, så er dette noe du absolutt må sjekke ut.
-------------------------------------------------------------------
Seventh Servant er et amerikansk power metalband som har gitt ut to demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Dew-Scented - That's Why I Despise You
Church of the Dead - Hole in the Head
Haken - Cockroach King
0 Comments:
Post a Comment