Metal Søndag 23. juni
Motörhead - What's Words Worth
Big Beat, 1983
Det er ingenting obskurt med Motörhead siden de er et av de mest ikoniske bandene i tung musikk, men de har et live album jeg vil våge og si er obskurt siden jeg har aldri hørt noen snakke om det. Det er ikke like lett å finne en kopi som resten av deres diskografi er å finne (ikke at det er så vanskelig heller, men man må gå for en bruk kopi). What's Words Worth kom ut i 1983, men det er opptak fra en konsert fra 1978, året etter den selvtitulerte debuten kom ut. Og det er ikke så fryktelig lenge etterpå heller siden debuten kom ut i september og dette opptaket er fra februar. Dette er med andre ord før Motörhead hadde blitt til det bandet vi alle elsker i dag. Ikke helt metal, ikke så rask og intens, men de var uansett skikkelig rock ’n’ roll allerede den gang. What's Words Worth består av ni låter og er 35 minutter lang, så jeg antar de var bare et av mange band den kvelden og ikke hadde så mye spille tid. Samtidig hører jeg en pause i opptaket som antyder at det kanskje er mer som ikke ble tatt med. Konserten var for å samle inn penger til bevaring av manuskriptene til den historiske viktige poeten William Wordsworth, som er grunnen til tittelen på livealbumet. På grunn av diverse ting rundt platekontrakten de hadde, så spilte de ikke under navnet Motörhead, men Iron Fist and the Hordes from Hell. Ikke overraskende, så spiller de låter fra debutalbumet, men hele fem av låtene er coverlåter, inkludert åpningen, som er The Watcher fra Lemmy sitt forrige band, Hawkwind. Man kan argumentere at det er også fem Motörhead låter siden Iron Horse blir om til Born to Lose, men måten de spiller dem på telles som en låt egentlig.
Mye av konserten er som nevnt coverlåter. De er for det meste hardere rockeversjoner av halvveis obskure pop og rockelåter fra 50- og 60-tallet. Det er den type musikk bandet vokste opp med. De var ikke der for å promotere Motörhead, men for vise støtte for historisk bevaring, så det overrasker meg ikke at de spilte gamle låter som de likte. Dette er langt i fra det beste livealbumet Motörhead gav ut, men den råe lyden er i mine ører perfekt. Det er et lite innblikk i hvordan de hørtes ut live før de virkelig hadde funnet den stilen som gjorde dem til legender. What's Words Worth er verdt å spore opp hvis du er en dedikert fan som jeg er.
------------------------------------------------------------
The Perrin Sequence er et internasjonalt deathcoreband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Misery Index - The Calling
Midnight Priest - Into the Nightmare
Dying Fetus - We Are Your Enemy
Big Beat, 1983
Det er ingenting obskurt med Motörhead siden de er et av de mest ikoniske bandene i tung musikk, men de har et live album jeg vil våge og si er obskurt siden jeg har aldri hørt noen snakke om det. Det er ikke like lett å finne en kopi som resten av deres diskografi er å finne (ikke at det er så vanskelig heller, men man må gå for en bruk kopi). What's Words Worth kom ut i 1983, men det er opptak fra en konsert fra 1978, året etter den selvtitulerte debuten kom ut. Og det er ikke så fryktelig lenge etterpå heller siden debuten kom ut i september og dette opptaket er fra februar. Dette er med andre ord før Motörhead hadde blitt til det bandet vi alle elsker i dag. Ikke helt metal, ikke så rask og intens, men de var uansett skikkelig rock ’n’ roll allerede den gang. What's Words Worth består av ni låter og er 35 minutter lang, så jeg antar de var bare et av mange band den kvelden og ikke hadde så mye spille tid. Samtidig hører jeg en pause i opptaket som antyder at det kanskje er mer som ikke ble tatt med. Konserten var for å samle inn penger til bevaring av manuskriptene til den historiske viktige poeten William Wordsworth, som er grunnen til tittelen på livealbumet. På grunn av diverse ting rundt platekontrakten de hadde, så spilte de ikke under navnet Motörhead, men Iron Fist and the Hordes from Hell. Ikke overraskende, så spiller de låter fra debutalbumet, men hele fem av låtene er coverlåter, inkludert åpningen, som er The Watcher fra Lemmy sitt forrige band, Hawkwind. Man kan argumentere at det er også fem Motörhead låter siden Iron Horse blir om til Born to Lose, men måten de spiller dem på telles som en låt egentlig.
Mye av konserten er som nevnt coverlåter. De er for det meste hardere rockeversjoner av halvveis obskure pop og rockelåter fra 50- og 60-tallet. Det er den type musikk bandet vokste opp med. De var ikke der for å promotere Motörhead, men for vise støtte for historisk bevaring, så det overrasker meg ikke at de spilte gamle låter som de likte. Dette er langt i fra det beste livealbumet Motörhead gav ut, men den råe lyden er i mine ører perfekt. Det er et lite innblikk i hvordan de hørtes ut live før de virkelig hadde funnet den stilen som gjorde dem til legender. What's Words Worth er verdt å spore opp hvis du er en dedikert fan som jeg er.
------------------------------------------------------------
The Perrin Sequence er et internasjonalt deathcoreband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Misery Index - The Calling
Midnight Priest - Into the Nightmare
Dying Fetus - We Are Your Enemy
0 Comments:
Post a Comment