Metal Søndag 20. august
Osmose Productions, 1998
Black metal handler om blasfemi og ondskap. Er det en side av disse to som dessverre ikke har blitt utforsket nok i black metal, så er det perversjoner. Sadomasochisme og taboo sex. Satanistisk sodomi og skitne synder. Tsatthoggua dekker alt dette og mer med Trans Cunt Whip, som var deres andre, og dessverre, deres siste album før de splittet opp. Musikalsk sett er det snakk om raske og iskalde motorsag riff som river og skjærer gjennom lydbildet. De kjører også på med et hardtslående trommeangrep fylt med mye blast beats og musikalsk juling, og vokalen er hese skrik fra de dypeste fangehullene i Helvete. Dette er med andre ord drittøff black metal med få pauser fra råskapen. Musikalsk sett er det mye av det samme som debuten, men minst like bra, om ikke bedre. Akkurat som debuten, så er låtstrukturene mindre monotone og mer dynamisk enn mye annen black metal der ute, men ikke mindre fengene når det kommer til atmosfæren av den grunn.
Det er ikke så mye mer jeg ønsker å si som jeg ikke allerede sa da jeg skrev om debuten. Begge albumene er klassikere i mine ører. De er kanskje ikke historisk viktige klassikere som formet sjangeren, men de er klassikere i at de spilte black metal riktig og spilte det bedre enn så mange andre band der ute. Det er rått, knallhardt, ondskapsfullt, og selvsagt perverst. Dette er de perfekte soundtracken til å surfe det mørkeste og ekleste porno har å by på.
---------------------------------------------------------
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment