søndag, februar 28, 2016

Metal Søndag 28. februar




Selvfinansiert, 1993

Siden jeg har skrevet om de to første Mortiis albumene, så kan jeg like godt skrive om demoen som kom ut før dem. The Song of a Long Forgotten Ghost er den første utgivelsen Mortiis gav ut etter at han sluttet som bassist og låtskriver i Emperor. Det er ingen gitar, trommer eller vokal. Det er bare synth hele veien strukket ut til en hel time langt ambient musikkstykke. Denne demoen er et av de aller første eksemplene på hva noen kaller dungeon synth. Noen vil sikker også kalle dette for darkwave eller dark ambient, men dungeon synth er et bedre navn for hva Mortiis og lignende artister spiller. Dette er musikk som vekker de samme følelsene gamle rollespill hadde. Musikk som vekker minner om mørke tuneller og labyrinter under gamle slott, templer og krypter, tett skog der ingen mennesker har satt sin fot og fjellandskaper som strekker seg så langt man kan se. Som nevnt består demoen av en låt som er en hel time lang. Tydeligvis har han bare gjort et opptak siden det små feil her og der, men det gjør musikken mer levende på mange måter. Det er den type musikk som er perfekt til å drømme seg bort i. Bare lukk øynene og la musikken ta drømmene din til de mørke og obskure avkrokene av Midgard.

Demoen kom originalt ut på kassett, men har i ettertid blitt reutgitt på CD. Man føler virkelig at man hører på noe obskurt og mystisk når man hører på The Song of a Long Forgotten Ghost og det er en like stor klassiker som de albumene han gav ut etterpå. Det er kanskje spilt med et billig keyboard på en kassettspiller, men Mortiis gjør en bedre jobb med å skape en fantasy verden enn de fleste profesjonelle orkestre. Dette er den type musikken drømmer er laget av.

---------------------------------------------

Rhemora er et amerikansk melodiøs death metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

lørdag, februar 27, 2016

Being an atheist doesn't necessarily mean you're rational


Read More...

søndag, februar 21, 2016

Metal Søndag 21. februar


Selvfinansiert, 2014

Noen ganger, så holder det fint med en kort EP. Spesielt når det er snakk om goregrind og porngrind. Ikke at jeg har noen problemer med å høre på denne type musikk i flere timer i strekk, men 9 minutter er ofte nok for denne type utgivelser. Bukkake Birthday Party er 9 minutter med stereotypisk goregrind blandet sammen med stereotypisk brutal death metal, noe det fungerer helt greit siden det er akkurat det jeg ønsker å høre fra at band som heter Cheerleader Concubine. Det er 9 låter strukket over de 9 minuttene, så det går raskt for seg. Det kommer neppe som en overraskelse for noen som hører på denne stilarten. Det er selvsagt elementer av grindcore i de korte låtstrukturene og mye av riffene, men musikalsk sett er dette veldig på den brutal death metalsiden av goregrind/porngrind. Lyrikken er selvsagt om porno (eller rettere sagt, hentai i dette bandets tilfellet), men det er umulig å få med seg ordene siden dette er den virkelig uforståelige typen growling som ofte går igjen i denne stilen.

Som nevnt, så er dette stereotypisk musikk fra denne stilarten, så dette er neppe en utgivelse som vil konvertere de som ikke liker denne stilen til å bli fans av goregrind/porngrind. Men liker du denne type musikk og ønsker enda mer hjernedød brutalitet, sadisme og perversjoner i livet, så passer denne utgivelsen perfekt. Det er null nytt å hente musikalsk sett, og det er en bra ting siden vi ofte ønsker å høre hva vi vet hva vi liker på forhånd. CD-en er for lengst utsolgt, men man kan streame hele EP-en gratis på deres Bandcamp. Liker du platecoveret og ønsker å se mer, så var det Gerph som tegnet det.

-----------------------------------------------------------

Bleak Zero er et britisk sludge band som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

søndag, februar 14, 2016

Metal Søndag 14. februar



Det er få ting i denne verden som er så bra som obskur doom fra 80-tallet. Coven er fra Detroit, Michigan, og må ikke forveksles med det langt mer kjente psykedeliske rockebandet fra Chicago og thrashbandet fra Seattle. De har i ettertid skiftet navn til Coven 13 for å unngå forvirring, men når de gav ut dette albumet, så var de Coven. Worship New Gods er den perfekte blandingen av ekte doom og ekte episk heavy metal. Det er et veldig variert album som strekker seg fra seig og treg doom til mer rask heavy metal. Det er til og med en låt som er nesten mer goth rock enn noe annet. Men selv om det er mye variasjon, så føler man at man hører på virkelig antikk doom hele veien fra start til slutt. Utover at mange av låtene er veldig stereotypisk 80-tallsmetal, så er det steder hvor det høres ut som om at det var spilt inn i 1977 i stedet for 1987. Produksjonen er rå og nesten på et garasjerock nivå, men det er mye av sjarmen. Vokalen til David Landrum er kanskje det eneste svake for noen lyttere siden han ikke er den mest veltrente sangeren der ute, men igjen er dette litt av sjarmen sammen med den råe lyden.

Dette er først og fremst for fans av ekte metal. For de av oss som liker NWOBHM, USPM og episk doom, der energi, den magiske følelsen og ekte metalriff er det viktigste. Hører du mye på ekte doom (og da snakker jeg om virkelig ekte doom) og den virkelige obskure metalundergrunnen fra 80-tallet, så er Worship New Gods et av de albumene du burde spore opp. Heldigvis ble det reutgitt i 2012 under deres nye navn Coven 13. Dette er et av de albumene en hver fans av old school burde skaffe seg.

-----------------------------------------------

Obsolete Theory er et italiensk death ‘n’ roll band med 2 demoer ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.




Read More...

torsdag, februar 11, 2016

IDIOT WARS: THE RACISM AWAKENS



Read More...

onsdag, februar 10, 2016

Quick D: The Invisible Cut


Read More...

mandag, februar 08, 2016

10 Biggest Rip Offs & Scams of Tourists


Read More...

søndag, februar 07, 2016

Metal Søndag 7. februar




Jeg husker da dette albumet var nytt i 2008 og hvordan det fikk gode anmeldelser over alt. Jeg har aldri pleid å bry meg om hva som er populært, men da jeg så denne i en platebutikk, så kjøpte jeg den fordi jeg så ingen grunn til å la være. Jeg har hørt på dette albumet flere ganger i året siden den gang. Ikke nødvendigvis fordi det er så genialt, men fordi det er et album som bra nok og som har en stemning som virkelig setter seg etter et par låter. Musikken er death metal, men det er klare hint av både black metal og melodiøs death metal som gjør at man ikke kan helt plassere det i en enkelt sjanger. Black metaldelen er mest tydelig i vokalen og at bandet tar i bruk av keyboards i bakgrunnen av riffene. Når det kommer til riffene og trommingen, så er de mer på death metalsiden av ting. Riffene kan være ganske melodiøse i mange av låtene uten at det føles som om at man hører på typisk melodiøs death metal. De har gjort en bra nok jobb med å skape sin egen sound som skiller dem fra mange andre death metalband.

The Unsettling Dark kan være et fryktelig kjedelig album når man hører på det for første gang. Men etter et par gjennomlytninger, så vil man oppdage at det er et veldig bra spilt album og man kan la seg gripe av den mørke stemningen. Det er ikke for ingenting at jeg fortsatt hører på dette albumet etter alle disse årene.

---------------------------------------------------

Death Inquisition er et amerikansk thrash band med 3 demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.

Nå over til metal musikkvideoer.

Det motsatte av en fanvideo.




Read More...