The Banach–Tarski Paradox
|
| 0
kommentarer
torsdag, desember 31, 2015
onsdag, desember 30, 2015
mandag, desember 28, 2015
søndag, desember 27, 2015
Metal Søndag 27. desember
Det er visse band som har en så perfekt sound at man
ender opp med å søke opp band som kopierer den sounden fordi man ikke kan få
nok. Uansett hvor uoriginalt det er og hvor mye bedre originalen er enn disse
klonene, så ender man opp med å skikkelig digge det. Det kan aldri være for
mange hard rockband som er AC/DC kloner, for mange old school black metalband
som er Hellhammer kloner, og ikke minst, det kan aldri være for mange
heavy/punk/proto-speed metalband som er Motörhead kloner. Speedwolf fra Denver
er den perfekte kombinasjonen av Motörhead, punk/hardcore, thrash fra midten av
80-tallet og virkelig rå NWOBHM fra helt på starten av 80-tallet. Gitarer og
trommer er raske som faen og har den fantastiske råe følelsen av fare, fyll og
tvilsomme røykfylte barer der du vil få deng av en gjeng med svære svette
bikere fordi du tilfeldigvis så i deres retning. Vokalen er av den råe typen og
selvsagt ikke helt ulik Lemmy sin hese stemme. Riffene på Ride with Death er
fantastiske og det er noen kule gitarsoloer med på kjøpet. Det er med andre ord
alt det man forventer og ønsker fra denne type band og album.
Er dette like bra som det beste av Motörhead? Så klart
ikke, men det er like bra som det nest beste av Motörhead og flere ganger bedre
enn en god del Motörhead album. Digger man heavy metal, rå rock ‘n’ roll,
tidlig speed metal og selvsagt Motörhead, så er det ingen tvil om at man vil
digge dette albumet. Dette er musikk man blir skikkelig øltørst av.
-------------------------------------
Zamorak er et amerikansk black metal band med to
selvfinansierte EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
onsdag, desember 23, 2015
mandag, desember 21, 2015
søndag, desember 20, 2015
Metal Søndag 20. desember
Megaforce Records, 1984
Fistful of Metal er et av de aller første thrashalbumene
som kom ut og som startet Anthrax sin karriere som en av de fire store av
amerikansk thrash. Selv om dette er et thrashalbum, så er dette fra en tid hvor
speed metal og thrash ikke hadde separert til egne sjangre enda, så man sitter
med en miks av begge sjangrene her. Man har NWOBHM røttene til speed metal
blandet sammen med de mer hardcoreinspirerte elementene til thrash side om
side. Man kan høre alle elementene her som skulle forme sounden Anthrax ble
kjent for på de senere albumene. Musikalsk sett er de ikke helt i mål enda med
å bli Anthrax, men i gjengjeld har de mye energi og gode riff her. En annen
ting som skiller seg ut fra senere album er dette er før de fikk Joey Belladonna på vokal. I stedet er det Neil Turbin, som går for en betydelig mer
råere og villere vokalstil enn Belladonna sin mer melodiøse stil. Ellers er
ikke stemmene deres så veldig forskjellige. Belladonna er kanskje teknisk
flinkere, men Turbin har den rette energien for dette albumet.
Dette albumet har all den sjarmen man måtte ønske seg i
tidlig thrash, fra tydelig speed metalrøtter til den ungdommelige energien. Alle
låtene er fulle av gode riff, det er thrash og speed for alle pengene og det er
stort sett alt det man ønsker fra denne type musikk. Er dette albumet bra nok
og viktig nok å kalle det for en klassiker? Jeg vil si det. Det er langt i fra
det beste eller viktigste som kom ut i 1984, men det er nært nok. Det er i det
minste absolutt null grunner til å hoppe over dette albumet om de liker old
school thrash og speed metal.
------------------------------------------------
Xoth er et amerikansk death metal band som har gitt ut en
selvfinansiert EP. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, desember 13, 2015
Metal Søndag 13. desember
Metal-Is Records, 2000
Etter at Rob Halford forlot Judas Priest 1992, så erklærte
han at heavy metal var død og dannet groove metalbandet Fight. Vi er ikke her
for å snakke om Fight eller Judas Priest, men da han fikk fornuften tilbake og
gav ut Resurrection i 2000. Resurrection er ren heavy metal. Vi snakker om raske
og catchy riff, og selvsagt en masse energi. Det kommer nesten som en selvfølge
at det høres ut som noe Judas Priest ville ha gitt ut rundt denne tiden om de
ikke var fanget opp av 90-tallets trender. Metal Mike Chlasciak og Patrick Lachman er ingen Glenn Tipton og K. K. Downing, men det er en bra ting siden
det gir gitarene en egenart fremfor å være en blåkopi av Judas Priest. Når det
er sagt, så kommer riffene nært nok at man skulle tro at man hører på Judas
Priest på enkelte låter. Men det er neppe noe problem for noen. Når man har Rob
Halford på vokal, så forventer man den sounden. Stemmen hans er som skapt for
ren og ekte heavy metal. Han er i toppform her og det er en musikalsk orgasme å
høre på han synge, og på toppen av det hele, så er det en duett med selveste Bruce Dickinson på låta The One You Love to Hate.
Det er ingen tvil at en hver fan av skikkelig heavy metal
burde skaffe seg dette albumet. Det er der oppe på samme nivå med noe av det
beste Judas Priest gav ut. Hver låt er full av gode riff og god stemning. Det er
et av de albumene som gjør at man får lyst til å ta frem øl for å feire at det
eksisterer. Det er et av de albumene som gjør livet verdt å leve.
---------------------------------------------------
Boudain er et amerikansk stoner/doom band med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, desember 06, 2015
Metal Søndag 6. desember
Selvfinansiert, 2015
Jøtnarr er et britisk black metalband med både crust
punk og sludge metal i sounden. Det vil si, black metal er kanskje det nærmeste
man kommer til noen god sjangerbeskrivelse. Musikken har en mer moderne og
urban følelse enn hva mange assossirer med black metalsjangeren. Det er også
musikk som er vanskelig å beskrive utover det. Black metaldelen av musikken er
mest tydelig i riffene når de spiller fort, men når de senker farten, så hører
det mer som atmosfærisk sludge (eller post-metal som mange kaller det). Musikken
er fylt med sterke følelser og de hese skrikene svever over lydlandskapene de
skaper med de varierte elementene som er i alle låtene.
Burn and Bury er bare 16 minutter lang, men det er ganske
intense 16 minutter hvis man lar seg fange opp av stemningen. Det er bare 150
kopier som er trykket opp på CD, og 100 kopier på kassett. Heldigvis er de ikke
solgt ut enda på bandets Bandcamp.
--------------------------------------------------
--------------------------------------------------
Jeg har begynt å skrive for permafrost.today. Jeg fortsetter
å poste Metal Søndag her, men jeg vil også poste Metal Søndag, samt andre
anmeldelser på permafrost.today.
--------------------------------------------------
Eyes in the Void er et østerisk metalcore band med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Fanvideo.
|
| 0
kommentarer
onsdag, desember 02, 2015
Abonner på:
Innlegg (Atom)
