Metal Søndag 26. juli
Peaceville Records, 1992
My Dying Bride er ikke det første death doombandet, men
de er et av de viktigste. Da As the Flowers Withers kom ut i 1992, så åpnet det
en hel ny verden i metal for mange. Det var death metal, men spilt sakte og
fylt med ekstrem depresjon. Riffene og gitartonen har den brutaliteten man
forventer fra death metal, men fylt med melankoli, samt at de er betydelig mer
sakte og seige. Det er en mer ren death metalsound enn de senere albumene som
gikk for en mer gotisk stil. Atmosfæren i musikken er kvelende og håpløs. Av og
til går musikken inn i raske og knusende death metalpartier, men de er ingen
avbrekk fra depresjonen. I tillegg til de tradisjonelle instrumentene man
forventer fra metal, så er det my bruk av felespill. Det er virkelig triste
melodier som går perfekt sammen med riffene. Vokalen er typisk death metal
growling. Det er ingen ren vokal som på de senere albumene, men det fungerer veldig
fint siden dette er My Dying Bride med death metaldelen av musikken deres
skrudd opp på max.
Dette albumet er veldig bra og et viktig del av tidlig
death doom. Det er en klassiker en hver fan av sjangeren burde skaffe seg. Er du
typen som ikke liker den mer gotiske og melodiøse sounden til de senere
albumene og synes death doom skal ha et klart fokus på death metalsiden av
sjangeren, så vil du bli positivt overrasket over dette albumet. Det er ikke en
like stor klassiker som oppfølgeren Turn Loose the Swans (som jeg skrev en klønete
anmeldelse av i 2006), men fortsatt en klassiker og et album som kan gjøre en depressiv
kveld enda mørkere og tristere samtidig som at det gir deg lyst til å
headbange.
------------------------------------------------------
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment