Charlie Charlie Poetry Challenge
|
| 0
kommentarer
tirsdag, juni 30, 2015
søndag, juni 28, 2015
Metal Søndag 28. juni
Bronze Records, 1982
Motörhead trenger ingen introduksjon. De har holdet det
gående siden 1975 og har gitt ut kvalitetsalbum etter kvalitetsalbum i alle
disse årene, og på toppen av det hele, så kommer det ut et nytt album i år som
sikkert også kommer til å være et kvalitetsalbum. Iron Fist er alt det er man
forventer fra Motörhead. Rask og hard rock ‘n’ roll av den metalliske sorten.
Iron Fist var det siste albumet med Fast Eddie Clarke på gitar, så det er det
siste Motörhead albumet med den gitarsounden de hadde gjennom alle albumene fra
70-tallet. Nå er selvsagt alle albumene deres rock ‘n’ roll som bare faen, men
det er tydelig mye god gammeldags rock i de låtene som ikke er så raske og
røffe. Det er ingen tvil om at åpnings og tittelsporet Iron Fist er rett frem
ren metal, men mye av dette albumet går for en mer rocke sound. Men når låter
som tittelsporet og Speedfreak setter i gang, så er det ingen tvil om at man
hører på den proto-speed metalsounden som banet veien for speed metal og tidlig
ekstrem metal.
Dette er en nok en klassiker fra Motörhead. Lemmy hater
hvordan dette albumet høres ut på grunn av produksjonen og at han ikke gjorde
sitt beste da han spilte det inn. Han misliker også sterkt at han lot Fast
Eddie Clarke produsere det. Albumet er kanskje søppel i Lemmys ører, men de
fleste fans av dette bandet vil være enig at Iron Fist er en klassiker. Det høres
ut som klassisk Motörhead og mange av disse låtene er i dag klassikere som
fortsatt dukker opp på settlistene til Motörhead.
--------------------------------------------------------
Iconoclasm er et amerikansk thrash band med 4
demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, juni 21, 2015
Metal Søndag 21. juni
Nuclear Blast Records, 1992
Jeg tror ikke det er noen som hører på metal som ikke
allerede er godt kjent med svensk death metal fra tidlig 90-tallet. De fleste
er kjent med den mørke motorsagsounden som vi alle assosierer med tidlig svensk
death metal, men det var betydelig mer variasjon i den svenske sounden enn det.
Afflicted gikk bort i fra den sounden med mer tekniske riff og progressive
låtstrukturer med innslag av folkemusikk fra Midtøsten. Lyrikken mer filosofisk
og åndelig anlagt enn den typiske lyrikken om vold og Satan. Afflicted var et
veldig annerledes band. Selv om det er ingen tvil om at det er skikkelig death
metal når man hører på låtene deres med de skikkelige death metalriffene,
trommingen og den vokalen, så er det snakk veldig unik og progressiv musikk. Musikken
er veldig variert. Det er mer rolige atmosfæriske partier her og der, som varer
akkurat lenge nok til at de fungerer før vi blir påminnet om at de er et death
metalband. Ingenting på dette albumet føles overflødig. Man får akkurat det man
ønsker fra både teknisk og progressiv death metal, som er at de først og fremst
spiller genial death metal fremfor å vise hvor teknisk flinke eller hvor
eksperimentelle de er. I stedet for å prøve å vise hvor mange noter og avanserte
riff de kan spille så rask som mulig, så kommer låtskrivingen først.
Dette er for meg hvordan denne type death metal skal
spilles. Det har en unik og mystisk atmosfære som gjør at albumet høres ut som
om det kommer fra en annen tid eller verden. Det er selvsagt elementer av old school
svensk death metal i musikken i tillegg til de mer prog rock og orientalske
elementene, men dette er selvsagt alt annet enn en negativ ting. For meg er
dette et av de mest undervurderte albumene fra svensk death metal. Prodigal Sun
er et album en hver fan av både death metal og progressiv musikk burde høre på.
Som de fleste gode album, så kan det ta noen gjennomlytninger før det klikker,
men det er verdt den tiden det tar. For meg er dette en klassiker.
----------------------------------------------------
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, juni 14, 2015
Metal Søndag 14. juni
Megaforce Records, 1985
Her har vi virkelig en obligatorisk klassiker for fans av
thrash og crossover. D.R.I. var kanskje det første crossoverbandet og de som
gav navn til sjangeren, men Stormtroopers of Death var på mange måter bandet
som satte trenden i gang. Speak English or Die er den perfekte kombinasjonen av
hardcore punk og thrash. Det hele startet som et sideprosjekt for Anthrax
gitaristen Scott Ian. S.O.D. var aldri ment som noe seriøst band og ble det
heller ikke. Med Anthrax trommis Charlie Benante og daværende bassist Dan Lilker, så satte de i gang med å spille hardcoreriff med en god dose thrash. De
fikk roadien Billy Milano, som var bassist i punkbandet The Psychos til å gjøre
vokalen. Resten er historie. Musikken er stappfull av kule riff, både av thrash
og hardcorevarianten. Det er virkelig rask og aggressiv musikk. Låtene er i
gjennomsnitt 2 minutter eller kortere. Humoren i lyrikken er alt annet enn politisk
korrekt med låter som «Kill Yourself» og «Fuck the Middle East». Headbangingen stopper
aldri opp når man setter på Speak English or Die.
Dette er et album fylt opp med holdning, aggresjon og
humor som mange nyere band har prøvd å gjenskape, men få har fått til. Dette er
skikkelig crossover som gjør alt riktig. Låtstrukturene er akkurat som slik som
old school hardcore punk skal være, mens riffene thrasher hardt nok til å
brekke nakken og knuse skallen på lytteren. Som sagt er dette en obligatorisk
klassiker.
---------------------------------------------------------
Damage Source er et tysk thrash band med 3 demoer ute. Dere
kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Fanvideo.
|
| 0
kommentarer
søndag, juni 07, 2015
Metal Søndag 7. juni
Massacre Records, 2000
Cornerstone startet som et sideprosjekt til Royal Hunt
bassist Steen Mogensen, for å så bli hans fulltidsprosjekt når han forlot Royal
Hunt. Bandet er i dag et melodiøst heavy metalband med elementer av AOR, men da
det var et sideprosjekt, så var det ren AOR. Arrival er et av de albumene som
fint ha kommet ut på slutten av 70-tallet eller en gang på 80-tallet. Det har
den virkelig rene AOR sounden med melodiøse riff som ligger et sted mellom hard
og soft rock. Keyboards er tydelige i lydlandskapet og alle låtene er fylt med
masse sterke følelser. Vokalen er fremført av Doogie White, som er kjent fra en
lang rekke med hard rock og heavy metalband på den melodiøse siden av
sjangeren. Som nevnt, så er dette ganske ren AOR, så musikken er ikke spesielt
metal sammenlignet med de senere albumene. De fleste låtene har en balladefølelse
og låtene er bygget opp rundt catchy refrenger og synthriff.
Det er mer kommersiell 80-tallsinspirert rock enn faktisk
metal på Arrival. Det er på hard rock siden av AOR, men det er få hint av den
melodiøse heavy metalsounden som dukket opp på de senere albumene. Er du ute
etter metal, så er det best å hoppe over Arrival, men er du ute etter skikkelig
solid AOR, så er dette album du ikke vil gå glipp av. Det episke refrenger og
80-tallssynth for alle pengene.
------------------------------------------------
Anguish Sublime er et serbisk melodiøs death metal band
med to demoer/EP-er ute. Dere kan høre den siste EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Taake - Atternatt
Fanvideo.
Fanvideo.
|
| 0
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
