Metal Søndag 1. mars
Cacophonous Records, 1999
Avantgarde er et ord som ofte blir brukt når kunst og
musikk er veldig eksperimentell og sær. Det er få band som fortjener å bli kalt
avantgarde, men jeg mener vi kan kalle Ebonylake og dette albumet nettopp det. Riffene
har klare hint av både black metal og doom, men måten de er spilt på er veldig
teknisk, samtidig som at de er abstrakte og gir følelsen av kaos. Black metaldelen
kommer tydelig frem i de raske riffene og vokalen, men det er også et hint
av death metal hvis man følger med. De er tunge og harde slik metalriff skal
være, men går i mange retninger slik at ingen av låtene har noen melodi som man
kan gripe tak in. Dette er med andre ord det motsatte av catchy og lett å høre
på. Det er mer rolige og stabile deler av musikken i form av symfoniske
elementer og keyboards, men disse varer aldri spesielt lenge og ender opp å
være like kaotiske som metaldelen av musikken. Stemningen er mørk, gotisk og
marerittaktig.
Dette er vanskelig musikk å sette seg in i. Det er
sikkert nok av de som vil påstå at dette ikke er musikk i det hele tatt og bare
tilfeldige riff uten mål og mening, men jeg hører mening i dette. Det er
kanskje sur og sær musikk, men det er nettopp fordi det er sært at det
fungerer. Man føler virkelig galskapen bak dette, og det er nettopp en ting
folk som hører på ekstrem og eksperimentell musikk ønsker å oppleve gjennom
musikk. Dette er et band som fortjener å bli kalt avantgarde.
---------------------------------------------------
Lords of the Mountain er et canadisk folk metal band med
3 demoer/singler ute. Dere kan høre den første på deres Myspace.
Nå over til metal musikkvideoer.
0 Comments:
Post a Comment