The Four Fundamental Forces Of Physics Explained
|
| 0
kommentarer
mandag, oktober 27, 2014
søndag, oktober 26, 2014
Metal Søndag 26. oktober
Metal Blade Records, 1995
Det er ikke skikkelig Halloween uten King Diamond. Han er
kjent for sin merkelig og unike falsettvokal og for konseptalbum bygget rundt
skrekkhistorier han selv har skrevet. The Spider's Lullabye bryter litt med de
andre albumene med at det bare er de 4 siste låtene som kan beskrives som noe
konseptalbum, mens de 6 første låtene står som individuelle historier, som
strekker seg fra seriemordere, spøkelser og det å bli begravd levende. De 4
siste låtene er noen som blir behandlet for araknofobi. Siden det er en
skrekkhistorie, så kan man forvente at ting ikke går så bra med pasienten. Hvis
disse 4 siste låtene hadde blitt strukket ut til et helt konseptalbum, så hadde
det blitt det første og eneste konseptalbumet hvor historien ikke handlet direkte
om det overnaturlige. Men som vanlig i metal, så er det musikken, ikke lyrikken
som er viktigst. King Diamond høres like rar og umenneskelig som vanlig. Det tar
tid for nye lyttere å bli vant til stemmen hans, og for noen, så klarer de dessverre
ikke det. Andy LaRocque er fortsatt genial på gitar og kommer sammen med den
nye gitaristen Herb Simonsen, så lager de noen veldig fine riff. Låtene og riffene er ikke like geniale som på
de klassiske albumene, men de er fortsatt geniale og flere mil over de fleste
andre band.
Dette er ikke det beste King Diamond albumet, men det er
fortsatt et genialt album. Det er nok av låter som står frem som både
atmosfæriske og som man kan headbange til. Dette er høy kvalitets heavy metal
en hver fan av King Diamond og heavy metal burde sjekke ut.
-----------------------------------------------------
Broken Fate er et sveitsisk thrash band med 3
demoer/EP-er ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.
Nå over til metal musikkvideoer.
En gammel klassiker fra den tiden de gikk under navnet Hellhammer.
|
| 0
kommentarer
søndag, oktober 19, 2014
Metal Søndag 19. oktober
Nuclear Blast, 2003
Misery Index er et av de death metalbandene som vist nok
er kjempebra live, men kjedelig på plate. Personlig, så høres dette albumet alt
annet enn kjedelig ut i mine ører, så jeg vil våge å påstå at den påstanden
ikke stemmer. Misery Index sin versjon av death metal innholder store doser med
grindcore. Ikke grindcore som i goregrind eller lignende, men skikkelig ren
grindcore med politisk og samfunnsbevisst lyrikk. Grindcoreelementet er så
tydelig i musikken at jeg er nesten fristet til å si at det grindcore med et
tydelig death metalelement. Dette er rask, brutal og sinna musikk med skikkelig
aggressiv vokal. Det er selvsagt blast beats, men det er mye variasjon i
trommingen med en del d-beat hentet fra tidlig grindcore og crust punk. Vanligvis
når man snakker om death/grind, så er det ikke så mye snakk om gitarharmonier,
men dette albumet har noen fine gitarharmonier som bygger opp riffene. De er
med på å gjøre musikken skikkelig catchy og energisk. Man bare vet at det er
noen skikkelig ville moshpiter når bandet spiller disse låtene. Misery Index er
et band som vet når og hvordan bruke breakdowns og groove i musikken.
Dette albumet er perfekt for å få ut aggresjon rettet
imot dumme politikere, det teite samfunnet og hele den korrupte verden. Dette er
et godt eksempel på hvordan man tar klassisk grindcore og death metal, og gjør
det til noe moderne. Jeg syntes albumet var litt småkjedelig da jeg hørte på
det for første gang. Nå har jeg har jeg hørt på det minst 20-30 ganger i de
siste årene og det er alt annet enn kjedelig nå.
----------------------------------------------------
L'Edelweiss Noir er et fransk black metal band med to
demoer ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, oktober 12, 2014
Metal Søndag 12. oktober
Warmaster Records, 1995
Dette er egentlig ikke noe offisielt album, men en
bootleg. Til tross av det, så er denne bootlegen en del av Mayhems historie.
Alle kan historien om hvordan Dead begikk selvmord, hvordan Euronymous fant
liket, spiste deler av hjernen til Dead og tok dette bildet. Bildet dukket
senere opp som cover på en colombisk bootleg og resten er historie. Selveste
bootlegen er et elendig opptak fra en konsert på Sarpsborg i 1990, og den
elendige lyden er perfekt. Black metal trives på råtten lo-fi lydkvalitet, og The
Dawn of the Black Hearts leverer det i bøtter og spann. Stemningen er ikke like
uhyggelig og ubehagelig slik som på Live in Leipzig siden publikum høres ut til
å like bandet, men det som mangler i uhygge blir tatt igjen med råskapen i musikken.
Siden 1995, så har denne bootlegen blitt utgitt på CD med liveopptak fra
Lillehammer i 1986 og Pure Fucking Armageddon demoen fra samme år. Konserten fra
Lillehammer er bare 4 låter og alle er coverlåter av Venom og Celtic Frost
låter. Demoen er som forventet rå, sloppy, stygg, amatørmessig, rølpete og
dermed er med andre ord perfekt.
Hvis du ikke er en så stor fan Live in Leipzig, så vil du
neppe like The Dawn of the Black Hearts, og har du aldri vært noen stor fan av
Mayhem, så vil neppe dette albumet gjøre deg til noen fan. Men er du en fan av
lo-fi bråk og digger gammel Mayhem, så er det en selvfølge at du skaffer deg The
Dawn of the Black Hearts. Det er et stykke norsk black metalhistorie og
innholder noen virkelige tøffe opptak av en svunnen tid.
----------------------------------------------------------
Drofnosura er et canadisk sludge band som har gitt ut en
selvfinansiert EP. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
søndag, oktober 05, 2014
Metal Søndag 5. oktober
Selvfinansiert, 2012
Death og doom går veldig fint sammen, men hva skjer om du
legger til litt black metal? Da får du får du kvalitetsekstrem doom som Abyssal
fra Storbritannia. Dette er seig og tung death doom med en skikkelig mørk og
grotesk atmosfære. Black metaldelene er dominert av death metaldelen, men
kommer tydelig frem i noen av de raske partiene av låtene i form av riffene og
trommingen. Death metaldelen dominerer de sakt doomdelene, som utgjør mye av
musikken. Vokalen er en dyp growling, noe som sier klart i fra at Abyssal er
først og fremst et death metal band. Stemningen er skikkelig råtten, ondskapsfull
og når de fleste låtene ligger på litt under 10 minutter, så er det nok av tid
for å bygge opp den klaustrofobiske stemningen. Dette er musikk for mørke
kjellere og dype grotter.
Liker du death metal med fokus på stemning, death doom
med fokus på death metalsiden av sjangeren og/eller annerledes black metal, så
er dette et album jeg anbefaler på det sterkeste. Låtene er aldri kjedelig selv
om de er lange og de er nesten progressive til tider. Dette er musikk for
mørket.
--------------------------------------------------------------
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
