Map Shows Damage Caused by Anti-Vaccine Movement
|
| 0
kommentarer
torsdag, januar 30, 2014
mandag, januar 27, 2014
søndag, januar 26, 2014
Metal Søndag 26. januar
Gull, 1974
Judas Priest er et av de bandene som definerte heavy
metal og å gjøre den til en egen sjanger separert fra hard rock. Vi er alle
kjent med mesterverkene fra 70 og 80-tallet der de viser verden at de er
metalguder. Men som så mange 70-tallsmetalband, så startet de som et rockeband.
Debuten Rocka Rolla er god gammel dags 70-talls hard rock uten særlig hint av
heavy metal. De til og med ser ut som et corny 70-tallsband med fjollete farger
og allting. Ingen dongeri, lær og nagler med andre ord. Dette betyr ikke at man
burde hoppe over dette albumet og kun fokusere på metalklassikeren som kom
etterpå. Så lenge man liker god rock, så vil man like dette. Det er ikke langt
nær så genialt som albumene som etterpå, men det er veldig morsomt å høre
hvordan de startet. Man må jo lære seg å gå før man kan løpe, og her kan man
høre de første forsiktige skrittene til Judas Priest. De tar aldri helt av i
verken tyngde, speed eller råe riff, men det ligger små hint at de er på god
vei til å gjøre det. Rob Halford tar aldri helt av når det kommer til vokalen,
men hans stemme er uansett fantastisk som vanlig.
Dette er ikke en av de store klassikerne, men det er klassisk
rock som ingen kan gjenskape. Og selv om det ikke er like hardt og tøft som de
neste albumene, så er det alltid hyggelig å høre på det fantastiske gitarspillet
til Glenn Tipton og K. K. Downing, og ikke minst stemmen til Rob Halford. Det er
et vakkert album med solide rockeriff og flotte gitarsoloer. Det er et album en
hver fan av 70-tallsrock burde sjekke ut.
------------------------------------------------
Eternal Rot er et internasjonalt death doom band med en
demo ute. Dere kan høre demoen på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, januar 24, 2014
onsdag, januar 22, 2014
søndag, januar 19, 2014
Metal Søndag 19. januar
Candlelight Records, 1997
Emperor trenger ingen vel ingen introduksjon. De fant opp
symfonisk black metal og er et av de aller mest kjente bandene fra Norge. Gitaristen
brente ned noen kirker og trommisen knivstakk og drepte en fyr. Alle kan
historiene, så la oss fokusere på albumet. Anthems to the Welkin at Dusk er klassisk
symfonisk black metal. Det vil si det er skikkelig black metal med symfoniske elementer,
ikke melodiøs metal med et lite hint av black metal og masse symfoni og synth
på toppen, slik man finner i et annen kjent norsk band, som jeg vil la være å
nevne. Metaldelen er hard med den overveldende vegg av lyd følelsen. Det er
masse raske riff og blast beats som treffer lytteren, men det er samtidig mye
melodi hvis man hører etter. Det hele er genialt sammen med det symfoniske
elementet til noe virkelig episk, magisk og ondskapsfullt. Det er en stor
satanistisk symfoni som hyller mørket.
Personlig liker jeg debuten bedre. Det er et mer råere og
skumlere album, men jeg må innrømme at Anthems to the Welkin at Dusk er teknisk
sett et bedre album. De har komponert noe fantastisk med dette albumet, som
gjør det til en obligatorisk klassiker en hver black metalfan burde være kjent
med. Det er krevende musikk som krever mange gjennomlytninger, men det er verdt
tiden det tar for å virkelig sette seg inn i musikken.
-----------------------------------------
Bill Pulmonary Embolism er et amerikansk teknisk death
metal band med en selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres
Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
torsdag, januar 16, 2014
søndag, januar 12, 2014
Metal Søndag 12 januar
Bronze Records, 1981
Motörhead trenger ingen introduksjon. Ikke bare er de en
selvfølge for alle som hører på metal, men også de som hører på hard rock og
punk/hardcore. Lemmy er en rock ‘n’ roll gud med hans råe stemme og basspill.
Han mer eller mindre fant opp speed metal med sin raske musikk. Da er det ikke
noen overraskelse at Motörhead sitt første live album er en klassiker. De klassiske
låtene fra 70-tallet + låtene fra Ace of Spades er både klassikere og er fantastisk
live. Den råe live sounden sammen de allerede råe låtene er som ren magi. Hver låt
treffer hardt med rå rock ‘n’ roll heavy speed metal punk. Fast Eddie Clarke
spiller gitar som faen og Philthy Animal slår trommene på den sloppy måten bare
hans inkompetanse kan. Dette er klassisk Motörhead på sitt beste.
Det er alltids noen kødder som foretrekker studioalbum
fremfor live fordi de er mer ryddig og rene, men er det ærligtalt noen som
ønsker å høre Motörhead ryddig og ren? De har vært lenge et av de ultimate live
band, og dette livealbumet demonstrerer hvorfor.
----------------------------------------
Bandemonic er et gresk heavy metal band 2 demoer/EP-er
ute. Dere kan høre den siste på deres ReverbNation.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
torsdag, januar 09, 2014
onsdag, januar 08, 2014
søndag, januar 05, 2014
Metal Søndag 5. januar
Elektra Records, 1983
Dokken er et navn som forbindes med 80-tallspuddelrock og
er ikke det nødvendig det første bandet man tenker på når man tenker på heavy
metal. De er kanskje ikke spesielt harde eller tunge, men hører man etter, så
er det en del melodiøs heavy metal i riffene deres. Dokken var dannet i
allerede i 1977, noe som gjør dem til et av de aller eldste bandene fra L.A.
glamscenen. Breaking the Chains er deres første album, og dessverre langt i fra
noen klassiker. Det er heller ikke så mye heavy metal å finne på dette albumet.
I det store og det hele er dette et greit nok, men ikke noe genialt hard
rockalbum. Grunnen til at jeg i det hele tatt skriver om det i stedet for å
hoppe over til deres bedre og mer metal album er at er at det er fremdeles et
album som er verdt å høre på om man digger hard rock. Det vil neppe være noen
revolusjonerende lytteropplevelse, men er du svak for 80-tallshard rock, så vil
du finne en del låter som kan settes på når som helst for å komme i den rette
stemningen til å drikke øl.
Jeg har sagt lite om musikken i denne anmeldelsen, og det
er ikke så mye å si. Don Dokken har en pen stemme og George Lynch kan spille
gitar jævlig bra. Ingen av dem kjører musikken til samme nivå som de senere
albumene, men de gjør en bra nok jobb. Det er ok å hoppe over dette albumet,
men digger du senere Dokken album, så kan du like godt skaffe deg Breaking the
Chains.
------------------------------------------------
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
