Multivitamins Have NO HEALTH BENEFITS
|
| 0
kommentarer
tirsdag, desember 31, 2013
søndag, desember 29, 2013
Metal Søndag 29. desember
Cold Meat Industry, 1994
For de av dere som husker at jeg skrev om debuten til
Mortiis, så husker dere kanskje hvordan jeg snakket om hvordan det var et viktig
stykke dark ambient som hadde stor innflytelse på black metalscenen og alt det
der. Det jeg ikke viste da var at stilen har i ettertid fått klengenavnet dungeon
synth på diverse blogger. Ok da, så er det kanskje bare en blogg som bruker det
uttrykket, men det beskriver Ånden som gjorde opprør perfekt. Det er et utrolig
hvordan Mortiis får billig synth til å høres så magisk og antikk ut. Det er
mørkt, vakkert og dystert. Det er de indre landskapene hans som når ut til oss
gjennom lyd. Jeg kan ikke sette meg inn i hodet hans da han lagde dette, men
noe sier meg at han leste mye om viking tid og middelalder, og ikke minst Ringenes
Herre flere ganger mens han komponerte disse to lange låtene albumet består av.
Ånden som gjorde opprør er ikke like langt som det første, men atmosfæren er like
dyp.
Ånden som gjorde opprør er hva man får når man stripper
black metal for gitarer, trommer, skriking og alt som minner om metal. Man
sitter bare igjen med ren atmosfære. Musikken skaper indre landskaper som
strekker seg fra mørke tåkefylte skoger og daler, mystiske ruiner og ødelagte
slott av førhistoriske sivilisasjoner, dype grotter og eldgamle fangehull. Steder
hvor man ikke vet om man er helt alene eller omringet av fortidens ånder som er
ute etter fersk blod for å gjenoppstå. Dette er dungeon synth for alle pengene.
-----------------------------------------------
Writhing Void er et britisk black metal band med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre hele EP-en på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, desember 27, 2013
mandag, desember 23, 2013
søndag, desember 22, 2013
Metal Søndag 22. desember
Hammerheart Records, 1997
Beyond the Wandering Moon er et interessant stykke norsk
black metal. Musikken er mørk, rå og alt det der slik man forventer fra
sjangeren, men gitartonen betydelig mer brutal og blytung slik som i death
metal. Vokalen er også mer en dyp og mørk growling enn black metal skrik. Det
er et klart element av death metal som er ganske uvanlig i norsk black metal.
Det er ingen overraskelse at de skiftet stil til nettopp death to album etter
dette. Men til tross for overfladiske death metalelementer, så er dette et veldig
rent og rett frem black metalalbum. De fleste låtene ligger i overkant av 6
minutter med de to lengste på 8 minutter. Det gir lytteren nok tid til å sette
seg inn i den kalde og episke stemningen. Dette er nok et black metalalbum som
fokuserer på iskald natur og hedendom fremfor satanisme. Musikken er som nevnt
blytung, noe som gjør at dette er et vanskelig album å høre på om man ikke er i
den rette stemningen. Det kan være veldig krevende for lytteren å høre på en
hel rekke monotone og mørke låter i over en time i strekk. Musikken føles som å
kjempe seg gjennom en ekstrem snøstorm i totalmørke. Det er et slit, og man vil
føle at det er bare å gi opp og legge seg ned for å dø. Men det er nettopp det
som er mye av tiltrekningskraften til dette albumet. Man kjemper seg gjennom
det for å vise gudene at du er sterk og verdig Valhall. Det er en majestetisk og
en antikk følelse tvers igjennom alle låtene.
Jeg ser for meg at noen vil ha problemer med å holde seg
våken når de hører på Beyond the Wandering Moon for første gang. Det er overveldende
og vanskelig å holde konsentrasjonen i en hel time med monoton black metal med
death metal tyngde. Men det er nettopp denne type album som er mest belønnende å
høre på i lengden. Dette er den type musikk som vokser seg større og større jo
mer man hører på den. Dette er musikken for de av oss som drømmer om evig
vinter.
-------------------------------------------
Second Grave er et amerikansk doom band som har gitt ut
to selvfinansierte EP-er. Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, desember 21, 2013
torsdag, desember 19, 2013
onsdag, desember 18, 2013
tirsdag, desember 17, 2013
søndag, desember 15, 2013
Metal Søndag 15. desember
Season of Mist, 2008
Focus fra 1993 er uten tvil et unikt album med sin fusjon
av teknisk death metal, jazz og prog. Albumet er en av 90-tallets store
klassikere, men det var lenge det eneste albumet de gav ut. I 2006 kom de
tilbake og gav ut dette albumet to år etterpå. Er det like genialt som Focus?
Svaret kommer helt an på lytteren. Det ekstremt lite som minner om death metal i
noen av låtene, men prog og jazzelementene selvsagt der. Et nytt element som
har blitt lagt til fusjonen er post-rock. Vokalen er ren, lys og melodiøs, og
alt som minner om growling dukker bare opp i bakgrunnen. Riffene er fortsatt
metal, bare ikke death metal. De er fylt med fantastiske korte gitarsoloer og
er tekniske uten å høres ut som instrumentalonani. Trommene er magiske. De er
den perfekte fusjonen mellom hard metaltromming og jazztromming. Det er så mye
kult som foregår i musikken at det er hele tiden noe nytt å oppdage.
Er du ute etter teknisk death metal eller et album som
høres akkurat ut som Focus, så vil du bli skuffet. Er du ute etter jazz metal
og/eller progressiv metal som faktisk er progressiv og unik, så er dette
albumet perfekt. Traced in Air høres ut som musikk fra en annen verden. Det vil
alltids være de som vil hate dette albumet fordi det ikke er som Focus eller
ikke hardt, tungt og metal nok, men er du en dedikert fan av progressiv musikk,
så er dette et album du må høre på.
-----------------------------------------------------------------
Life Demise er et tysk black metal band med to demoer ut.
Dere kan høre den siste på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, desember 13, 2013
torsdag, desember 12, 2013
søndag, desember 08, 2013
Metal Søndag 8. desember
Nuclear Blast, 2006
I er sideprosjektet til Abbath og Demonaz fra Immortal.
Det er en rekke andre nevneverdige musikere i I, men dette bandet kan ses som
en utvidelse av Immortal. Mye av den samme iskalde og episke stemningen er der,
og musikken kan av og til høres ut som Immortal på deres mest melodiske.
Vokalen til Abbath er også ikke så ulik den han bruker når han synger for Immortal.
Den er hes, men ikke langt nær så skrikende. Man kan sitte å sammenligne I med
Immortal til man blir blå i trynet, men til syvende og sist, så er I sin egen
unike greie. Det er episk heavy metal med et hint av black metal, og det er en
av de aller mest vellykkete fusjonene mellom de to sjangrene jeg noen gang har hørt. Riffene er alt man kan
ønske fra episk black metal. Immortal er eksperter i å skape musikk som gir
lytteren indre bilder om snøkledde fjell og store iskalde landskaper urørt av
dødelige mennesker, og her får de det til igjen med bruk av old school heavy i
stedet for black metal med råe riff og blast beats. Musikken gir mye av den
fantastiske følelsen man finner i vikingalbumene til Bathory (å sammenligne
episk metal med Bathory er det største kompliment man kan gi denne type metal).
Alt føles som ekte metal fra start til slutt. Man kan kjenne den kalde vinden i
ansiktet og se majestetiske fjell når man hører på Between Two Worlds.
Alle fans av ekte metal må høre på dette albumet. Elsker du
Cirith Ungol , tidlig Manowar, vikingperioden til Bathory og all ekte, episk og
ren metal, så vil du også elske I. Dette er et album som vil bli husket som en
klassiker. Jeg var ikke overbevist første gang jeg hørte på Between Two Worlds,
men musikken har bare vokst og vokst hver gang jeg har hørt på det.
----------------------------------------------------
Soulseller er et stoner band New Zealand med en
selvfinansiert EP ute. Dere kan høre dem på deres Myspace.
Nå over til metal musikkvideoer.
Fanvideo.
Fanvideo.
|
| 0
kommentarer
søndag, desember 01, 2013
Metal Søndag 1. desember
Metal Blade Records, 2008
Gjennom 2000-tallet, så har det vært en trend i teknisk
death metal at det skal være superteknisk. Det skal være så mange avanserte
riff og temposkiftninger skviset i alle låtene som overhodet mulig.
Tradisjonell låtstrukturer blir kastet ut og lytteren blir bombardert med en
million ulyder som man må ha doktorgrad i musikkteori for å forstå. Brain Drill
er et veldig typisk eksempel på denne trenden. Trommene er hyperraske tekniske
blast beats. Riffene er overalt og gitarene lager stadig vekk nudlenudlenududeldliniinudleniii
ulyder. Jeg antar det er en bass der også siden det er soloer som ikke er nudlenudleiienudliniinudleniii
ulyder. Hver gang jeg hører på dette albumet, så er musikken så overveldende at
jeg glemmer av det er en gitarsolo på låta Swine Slaughter som faktisk har noe
som minner om en faktisk melodi og tror bestandig det er en kvinnestemme som
plutselig begynner å synge. Det er så mange noter i hver låt at det er umulig å
huske noen av dem når albumet er over.
Jeg antar mange som synes min beskrivelse av dette
albumet får det til å høres forferdelig ut, og jeg ser for meg at de fleste vil
synes det er forferdelig når de hører musikken. Dette er en trend mange hater,
inkludert fans av brutal death metal. Dette er musikk for de av oss som faktisk
liker instrumentalonani og ikke trenger låtstrukturer. Dette betyr ikke at man
må være noe geni for å like dette. Jeg kan null musikkteori og kan ikke spille
noen instrumenter, men jeg har null problemer med å like dette for hva det er. Det
er kalkulert kaos og intens brutalitet, og det høres bare riktig ut for meg. For
meg er dette det neste logiske steget i teknisk death metal, og jeg håper at vi
vil ha enda mer teknisk, abstrakt og kaotisk death metal i fremtiden. For meg
er den beste musikken den som ikke høres ut som musikk.
------------------------------------------------------
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
Abonner på:
Innlegg (Atom)
