Referat fra TAM London, dag 1

The Amazing Meeting (TAM) har lenge vært kjent som en enestående anledning for skeptikere fra hele verden til å samles og ta imot ordre fra våre overordnede omgås likesinnede samt pønske ut nye strategier for å hindre at sannheten om psi, kornsirkler og naturlige mirakelkurer blir kjent høre på interessante foredrag fra noen av verdens ledende promotører av vitenskaplig og kritisk tenkning. Da det ble kjent at illuminatiordenen og deres medsammensvorne innen myndighetene, militæret og farmasøytindustrien The James Randi Educational Foundation (JREF) skulle arrangere TAM for første gang i London, følte jeg meg derfor umiddelbart kallet. Følgende er mitt sammendrag fra konferansen som fant sted 3 og 4 oktober 2009.

Konferansen fant sted på The Mermaid Conference & Events Centre ikke langt fra St. Paul's Cathedral og - viste det seg - heller ikke langt fra scientologikirkens hovedkvarter. Norge stilte med en meget respektabel delegasjon, og noe av det hyggeligste for meg var å stifte så mange sympatiske nye bekjentskaper. Hilste så vidt på Rebecca Watson fra The Skepticks' Guide to the Universe, men regner med å snakke mer med henne når hun (etter planen) kommer til Trondheim senere i måneden. Professor David Deutsch var også blant deltakerne, men jeg innså raskt at jeg ikke hadde noe intelligent nok å si til en slik tungvekter. Ole Eivind Siggerud, leder for Studentenes Skeptikerlag i Trondheim, fikk imidlertid intervjuet en rekke av foredragsholderne for studentradioen, så her er det bare å følge med.

JREF kunne ikke funnet en bedre vert for konferansen enn Richard Wiseman. Ikke bare er han stappfull av interessante kuriositeter fra psykologiens område, men også en habil tryllekunstner og ikke minst en eksepsjonelt morsom og underholdende fyr. I løpet av konferansen fikk han demonstrert alle disse egenskapene i rikelig monn. Han skal ha mye av æren for å redde situasjonen da tekniske problemer med lyden førte til at James Randis forhåndsinnspilte velkomstvideo måtte utsettes til etter lunsj. Randi selv var forhindret fra å komme da han for tiden er under behandling for kreft. Vi fikk imidlertid en fin velkomsttale fra Phil Plait, president for The James Randi Educational Foundation og ellers kjent for den populære bloggen Bad Astronomy, boken med samme tittel samt den kritikerroste Death From The Skies.

Første foredragsholder for dagen var professor Brian Cox som snakket om sitt arbeid ved The Large Hadron Collider (LHC), verdens største maskin laget for å detektere noen av de minste fenomenene i universet. I LHC akselereres protoner opp til 99,999999% av lysets hastighet ved hjelp av kraftige magnetfelter før de kolliderer med protoner som beveger seg like raskt i motsatt retning. I disse kollisjonene gjenskapes forholdene som eksisterte i universet under et milliardtedels sekund etter The Big Bang. Jo lenger vi ser tilbake i tid desto enklere synes universet å fortone seg. Ved å se lengre tilbake enn noen gang tidligere håper fysikerne derfor å redusere kompleksiteten vi finner i dag til noe langt enklere og mer fundamentalt. Cox snakket bl.a. om jakten på den såkalte Higgs-partikkelen som forutsies av standardmodellen innen partikkelfysikken, og forklarer hva som gir partikler masse. En annen hypotese som fysikerne håper å teste ut ved hjelp av LHC, forutsier at hver av partikkeltypene i standardmodellen har sin spesielle "superpartner" som bl.a. inkluderer en av de heteste kandidatene for mørk materie. Hypotesen kan også hjelpe til å forene alle kjente krefter innen fysikken unntatt tyngdekraften. Cox kommenterte også de tekniske problemene som har forsinket arbeidet ved LHC samt ryktene om at maskinen vil generere mikroskopiske sorte hull som vil fortære jorden, hvilket for ordens skyld er tøv. En interessant og inspirerende presentasjon av Brian Cox.

Neste foredrag var fra John Ronson. Ronson er kjent fra en rekke dokumentarfilmer, radioprogrammer og avvisspalter samt bestselgerne Them - Adventures with Extremists og The Men Who Stare at Goats. Sistnevnte har også inspirert en film med superstjerner som George Clooney, Ewan McGregor, Kevin Spacey og Jeff Bridges i noen av rollene. The Men Who Stare at Goats handler om en hemmelig spesialenhet i det amerikanske forsvaret tidlig på 80-tallet som forsøkte å temme paranormale krefter til militære formål. Tittelen refererer til et eksperiment som gikk ut på å drepe geiter ved å stirre på dem. Ronson viste en kort trailer av filmen som dessverre ble noe spolert gå grunn av tekniske problemer. Foredraget var imidlertid både morsomt og interessant, og det skal bli spennende å se filmen når den kommer ut i januar 2010.

Simon Singh er fysiker av utdannelse, men best kjent som en ledende vitenskapsreporter og forfatter av flere bøker om vitenskaplige temaer. Singh fortalte hvordan hans tidligere arbeid med koder og krypteringer ledet han til å fatte interesse for falske "koder" som bibelkoden, og etter hvert for pseudovitenskap generelt. For skeptikere er Singh trolig best kjent for boken Trick or Treatment - Alternative Medicine on Trial skrevet i samarbeid med Edzard Ernst, kanskje den definitive behandlingen av kvakksalveri og uvitenskaplige mirakelkurer i bokform. Singhs presentasjon kom naturlig nok til å handle mye om injuriesøksmålet mot han fra The British Chiropractic Association og hvorfor han fortsetter kampen på tross av at han risikerer betydelige økonomiske tap selv om han skulle vinne. Singh nekter imidlertid å gi seg uten kamp fordi, som han sier:

I think I'm right.

Forsøk på å skremme kritikere til taushet ved hjelp av lover og straffetrusler er også en reell trussel mot den vitenskaplige prosessen som er helt avhengig av åpenhet og saklig kritikk for å fungere. Ikke minst har Storbritannias middelalderske injurielover, hvor bevisbyrden i praksis ligger på tiltalte, blitt et våpen mot legitim kritikk og en trussel mot ytringsfriheten langt utenfor Storbritannias egne grenser. Singhs presentasjon ble fulgt av stående applaus og den kunne ikke vært mer fortjent. Til alle som enda ikke har undertegnet oppropet til støtte for Singh og ytringsfriheten på nettsidene til organisasjonen Sense About Science, kan jeg bare si: Vær så snill og gjør det nå! Dette er en kamp vi ikke har råd til å tape.

Etter lunch fikk vi endelig sett James Randis forhåndsinnspilte velkomsthilsen, etterfulgt av journalist og tidligere komedieforfatter Ariane Sherine som snakket om hvordan hun endte opp med å organisere den berømte Atheist Bus Campaign. Det hele ble utsløst av en ganske annerledes kampanje som fremhevet et utvalg av lett truende bibelvers på siden av busser, finansiert av en kristenfundamentalistisk gruppe. Som et rent retorisk virkemiddel - nærmest for å poengtere hvor utenkelig et slikt scenario ville vært - skrev Sherine i spalten sin at ateister burde finansiere en busskampanje med beskjeden:

There's probably no God. Now stop worrying and enjoy your life.

Men til Sherines store overraskelse strømmet det inn kommentarer av typen "Count me in" i kommentarfeltet. Dette fikk henne til å lure på om et slikt prosjekt faktisk lot seg gjennomføre, og hun opprettet en konto hvor interesserte kunne donere til kampanjen. Etter en heller mislykket start innså Sherine at det trengtes bedre organisering, så hun opprettet en egen nettside samt en Facebook-gruppe og begynte å kontakte potensielle givere personlig. Høydepunktet kom da Richard Dawkins lovte å matche høyeste donasjon opp til £ 5500,- Sherine fortalte at hun holdt på å lage toast da Dawkins ringte, og måtte løpe fra telefonen midt i samtalen fordi røykvarsleren utløste seg!

Resten er historie. Kampanjen ble en ubetinget suksess, og har allerede blitt kopiert i en rekke andre vestlige land. Sherine snakket også om reaksjonene hun mottok i etterkant av kampanjen som selvsagt inkluderte hele spekteret fra the Good til the Bad til the Ugly. Noen av beskjedene hun fikk var så truende at hun valgte å gå i dekning den første tiden. Sherine har nylig redigert boken The Atheist's Guide to Christmas med bidrag fra bl.a. Richard Dawkins og flere av de andre foredragsholderne. Til dels som en reaksjon på Pavens uttalelser mot kondombruk, skal inntektene fra boken gå til inntekt for kampen mot AIDS. Sherine fremstår ellers som selve antitesen til stereotypien av ateister som aggressive, arrogante og intolerante, og sjarmerte i hvert fall denne konferansedeltakeren i senk.

Siste foredragsholder for dagen var Ben Goldacre, kjent fra den populære bloggen Bad Science og boken med samme tittel. Han snakket om hvordan mediene er med å skape et forvrengt bilde av vitenskapen, og kanskje spesielt på det medisinske området. Dette merkes allerede i valget av temaer som for det meste havner i noen ganske få distinkte kategorier. En slik kategori er det Goldacre betegnet som "whacky stories", slik som spekulasjoner om at alle menn i fremtiden vil utvikle "big willies". Latterlig sier du? Selvsagt, men etter mediedekningen å dømme, kunne man lett få inntrykk at dette var et av de viktgste spørsmålene som opptok vitenskapen i vår tid.

Medienes forkjærlighet for revolusjonerende gjennombrudd og skjulte trusler er også problematisk ettersom vitenskaplige fremskritt for det meste består i gradvis akkumulering av små forbedringer. Dette leder mediene til å fokusere selektivt på sensasjonelle påstander som etter all sannsynlighet er gale, mens langt viktigere og mer pålitelige saker havner helt i skyggen. En tredje kilde til forvrengning er simpelthen oppdiktede data som at cannabis er 25 ganger sterkere i dag enn på 60-tallet. Nok et problem er medienes hyppige appeller til autoritet og falske "eksperter". I et tilfelle ble en amatør uten noen formell opplæring i mikrobiologi presentert som "The UK’s top MRSA expert". "Laboratoriet" hans viste seg å være et alminnelig uthus. Goldacre var også innom hysteriet omkring vaksiner og den påståtte sammenhengen mellom vaksiner og autisme. Han mener mediene må ta sin del av skylden for panikken, men spår at de heller vil forsøke skyve alt ansvar over på Andrew Wakefield alene uten å konfrontere sin egen rolle i å hype opp hans diskrediterte studie hinsides alle proporsjoner. Alt i alt et glitrende foredrag av Ben Goldacre. Som en ekstra bonus til dem som ikke var tilstede, gjengir Skeptikeren her også Goldacre's lov (etter hukommelsen):

There is no imaginable proposition so fuckwitted that you can’t find at least one PhD or Dr to defend it to the death.

Jubelen sto selvsagt i taket da sjefen selv, James Randi, dukket opp på skjermen, live på direkten fra Florida. Dessverre kunne han ikke se den stående ovasjonen han fikk, men etter smilet å dømme må han i hvert fall ha hørt oss. Randi virket full av energi og pågangsmot og svarte på spørsmål fra publikum med upåklagelig engasjement. Han fremholdt avsløringen av Peter Popov som sin største triumf og ønsket han kunne gjenoppleve Johnny Carsons reaksjon da Randi offentliggjorde avsløringen på direkten under innspillingen av The Tonight Show. Han bekreftet også at utfordringen på $ 1 000 000 blir stående etter at det en stund var snakk om å avvikle den. Neppe særlig populært blant dem som håpet å kunne vinkle det som at Randi var redd for å tape pengene, men desto mer populært blant konferansens deltakere.

Etter Randi var det tid for prisutdeling til den personen som hadde gjort mest for å forsvare vitenskapen og fremme kritisk tenkning i Storbritannia det siste året. Det burde ikke overraske noen at prisen gikk til Simon Singh (som også ble personlig hyllet av Randi) for sin utrettelige kamp mot knebling av ytringsfriheten og legitim vitenskaplig kritikk. Singh virket oppriktig rørt og det var han neppe alene om. Han benyttet også anledningen til å annonsere at han skal bli far. Gratulerer Simon!

Vert for kveldsunderholdningen var Robin Ince som bl.a. kommenterte hvor spesielt det var å kunne nevne Richard Feynman under et standup-show og motta øredøvende applaus fra publikum. Han gjorde også narr av Ann Coulters bok Godless. Nærmere bestemt: han siterte ordrett litt av det som faktisk står der, hvilket trolig er den mest drepende kritikk man kan gi av en slik bok (ikke ulikt Bibelen i så måte...). Ellers fant jeg underholdningen noe variabel. men stort sett god. Høydepunktet for min del var trolig B. Baba Brinkmans Rap Guide to Evolution, trolig verdens første fagfellevurderte hiphop-låt!

Følg med i neste episode for referat fra TAM London, dag 2.