The Blank Slate - The Modern Denial of Human Nature

The Blank Slate av Steven Pinker er til dels ment som et innspill i, og til dels som et oppgjør med den evinnelige "nature vs. nurture"-debatten. Hovedproblemstillingen er med andre ord i hvor stor grad menneskelig atferd (i videste forstand) er genetisk betinget (altså medfødt), og hvor mye som skyldes miljøpåvirkning eller læring (som altså kommer utenfra). I hvert fall i den grad spørsmålet er vinklet som et enten eller, er dette en debatt som for lengst burde vært lagt død. Selvsagt har miljøet enorm innflytelse på nesten alle aspekter ved menneskelig atferd – ingen er født med norsk språk eller et kristent livssyn – men genene har en betydelig statistisk effekt på hvordan vi reagerer på miljøpåvirkning. Debatten fortsetter imidlertid å rase, ikke minst fordi spørsmålet har blitt så ideologisk betent at nøktern evaluering av empiriske fakta ikke sjelden må vike for nazibeskyldninger og andre personkarakteristikker, foruten protestaksjoner og i ekstreme tilfeller sågar drapstrusler.

Pinker tar et oppgjør med myten om tabula rasa (the blank slate), dvs. myten om at menneskesinnet ved fødselen er som en tom tavle uten innhold eller predisposisjoner av noe slag. Ut fra et slikt syn gir det knapt mening å snakke om noen medfødt "menneskenatur" ettersom ingenting er medfødt. Miljøpåvirkning har alt å si mens genene i beste fall spiller en neglisjerbar rolle. Denne myten appellerer spesielt til personer på den politiske venstresiden av grunner som burde være innlysende: hvis alle starter på null, betyr det at alle per definisjon starter likt. Hvis det ikke finnes medfødte forskjeller mellom individer og grupper, kan alle forskjeller tilskrives urettferdigheten og diskrimineringen som er innebygget i systemet. Hvis det lyktes å skape et fullkomment egalitært samfunn uten diskriminering av noe slag, skulle alle grupper i følge dette synet endt opp nøyaktig likt representert på alle statistikker.

En beslektet myte er myten om den edle villmann (the noble savage) som kort fortalt sier at alle mennesker er født uten uedle motiver fra naturens side (derav begrepet ”barnslig uskyld”) mens alt som er negativt skyldes sivilisasjonens fordervelige innflytelse. I følge dette synet er aggresjon, egoisme og diskriminering unaturlige og innlærte egenskaper som var ukjente for våre ville forfedre - slik de fremdeles er for primitive naturfolk som lever i harmoni med naturen og aldri har hørt om krig. Hvis vi bare kunne identifisere og eliminere de korrumperende elementene i kulturen, ville all uønsket atferd blitt borte av seg selv. Mer om dette i følgende foredrag:



En tredje myte er myten om gjenferdet i maskinen (the ghost in the machine). Myten er nært knyttet til kartesisk dualisme og forestillingen om en overnaturlig sjel, men kommer også i sekulære varianter (hos dem som Daniel Dennett kaller ”cartesian materialists”). Myten sier at menneskesinnet - og i særdeleshet viljen - opererer fullstendig uavhengig av fysiske årsaker, inkludert den fysiske hjernens aktivitet. I likhet med Thomas Aquinas' "ubevegede beveger" tenker man seg at viljen har makt til å forårsake fysiske handlinger uten at viljen på sin side er forårsaket av noe utenom seg selv. Ideen appellerer spesielt til personer på den politiske høyresiden fordi alt ansvar for sosiale ulikheter samt kriminalitet, rusproblemer etc. dermed kan legges på individet som kunne (og følgelig burde) valgt annerledes selv om situasjonen og alle forutgående årsaker hadde vært identiske helt ned til den minste detalj.

Pinker forsvarer ideen om en medfødt menneskenatur, og viser hvordan mytene om tabula rasa, den edle villmann og gjenferdet i maskinen har vært med å fordreie debatten omkring politisk betente temaer. Tvillingstudier har f.eks. vist at eneggede tvillinger (som altså deler 100% av sine gener) som er skilt ved fødselen og vokst opp i forskjellige familier (altså ulike miljøer), har en tendens til å utvikle de samme slående fellestrekkene som om de var oppvokst sammen. Eneggede tvillinger likner hverandre mer enn toeggede tvillinger (som kun deler 50% av sine gener) enten de er oppvokst sammen eller ikke, mens adopterte søsken (som altså ikke er biologisk beslektet) oppvokst i samme familie knapt oppviser likheter ut over det man kunne forvente ved tilfeldigheter alene.

Evolusjonær biologi viser hvordan egenskaper som aggresjon, egoisme, hevngjerrighet og diskriminering er strategier som ville blitt favorisert av det naturlige utvalg i miljøet våre ville forfedre levde i, slik de fremdeles er normen hos våre nærmeste slektninger i dyreriket, mens neurologien bl.a. viser hvordan skader i en bestemt del av hjernen kan deaktivere en persons evne til å føle empati, gjenkjenne ansikter, forstå språk eller verdsette musikk selv om personens mentale evner ellers fungerer som normalt. I tilfeller hvor de to hjernehalvdelene hos en person har blitt skilt fra hverandre kirurgisk, kan man ende opp med to mer eller mindre uavhengige bevisstheter i samme hode, som begge jobber hardt for å rasjonalisere den andre hjernehalvdelens handlinger.

Så hvorfor fortsetter såpass mange å tviholde på ideer som åpenbart ikke kan stemme? Pinker identifiserer fire hovedgrunner til at så mange frykter en biologisk forståelse av menneskenaturen:

• Frykten for ulikhet: Hvis ikke alle er født like fra naturens side, vil dette legitimere rasisme, kvinnediskriminering, sosialdarwinisme og den sterkestes rett.
• Frykten for imperfektibilitet: Hvis aggresjon, egoisme og diskriminering "sitter i genene", betyr det at det er håpløst å jobbe for forbedringer.
• Frykten for determinisme: Hvis våre valg bare er den fysiske hjernens mekaniske respons på miljøet rundt, er det over og ut med alt ansvar og all personlig moral.
• Frykten for nihilisme: Hvis vi bare er kompliserte biologiske maskiner, betyr det at alle verdier og all mening er en illusjon.

Pinker argumenterer for at en vitenskaplig forståelse av menneskenaturen ikke leder til de fryktede konsekvensene. Følgende sitat – hentet fra et foredrag Pinker ga ved MIT (se video på Youtube) – oppsummerer argumentet i et nøtteskall:

• Political equality does not require sameness, but policies that treat people as individuals with rights.
• Moral progress does not require that the mind is free of selfish motives; only that it has other motives to counteract them.
• Responsibility does not require that behavior is uncaused; only that it responds to contingencies of credit and blame.
• Meaning in life does not require that the process that shaped the brain has a purpose; only that the brain itself has a purpose.

Og ikke nok med det: Det er egne farer forbundet med å benekte menneskenaturen. Som Pinker skriver i The Blank Slate:

• It is a bad idea to say that discrimination is wrong only because the traits of all people are indistinguishable.
• It is a bad idea to say that violence and exploitation is wrong only because people are not naturally inclined to them.
• It is a bad idea to say that people are responsible for their actions only because the causes of those actions are mysterious.
• It is a bad idea to say that our motives are meaningful in a personal sense only because they are inexplicable in a biological sense.

Argumentet om at diskriminering er galt fordi det ikke finnes medfødte forskjeller forveksler deskriptive og normative utsagn. At diskriminering er galt er en verdivurdering som ikke burde være betinget av empirisk tvilsomme teorier om menneskesinnet som en tom tavle. Enda verre: Argumentet kan nesten bare tolkes dit hen at diskriminering ikke ville vært galt likevel dersom medfødte forskjeller var et faktum. Heller ikke troen på perfektibilitet er harmløs, slik nyere historie har vist. Flere av det forrige århundrets verste overgrep var motivert av ambisjoner om å forme folk til perfekte "sosialistiske personligheter" ved å kontrollere alle sider ved miljøet.

Jeg kunne skrevet en hel blogg dedikert til hvert av kapitlene om politikk, vold, kjønnsforskjeller, barneoppdragelse og kunst, men felles for alle er at debatten har blitt fordreid av ideer om tabula rasa, den edle villmann og gjenferdet i maskinen. Her er noen eksempler i destillert form:

• Myten om at vi er født som edle villmenn antyder at moralsk atferd er noe som kommer gratis av seg selv uten at vi trenger å jobbe for det, og forleder folk til å oppfatte vår moderne sivilisasjon som årsaken til vold og undertrykking i stedet for den beste medisin vi har mot barbariet.
• Dogmet om at kvinner og menn ikke kan ha ulike medfødte preferanser gjør at noen kvinner føler seg presset til å velge tradisjonelle ”mannsyrker” selv om de personlig hadde foretrukket noe annet, mens de som velger tradisjonelle ”kvinneyrker” føler seg sett ned på.
• Forestillingen om at barn fødes som tomme tavler – som passivt absorberer det foreldre og andre oppdragere skriver på dem – fører lett til en automatisk antagelse om at foreldrene må ha sviktet dersom et barn havner på skråplanet, selv om foreldrene ikke nødvendigvis trenger å ha gjort noen dårligere jobb enn mange foreldre av kjernesunne englebarn.
• Og kanskje verst av alt: uten noen felles menneskelig natur å appellere til, kan man ikke en gang argumentere for at overgrep som f.eks. slaveri er galt fordi det forårsaker lidelse; Hvis det kun er miljøpåvirkning og læring som får oss til å oppfatte slaveri som noe negativt, kan det like gjerne argumenteres for at folk som er oppvokst i slaveri kan lære å like det.