mandag, juni 23, 2008

Skepticism for dummies

”Mor Nille er en sten” - ugyldige argumenter, feilslutninger og tankefeil

Evnen til å evaluere argumenter og identifisere logiske brister er en viktig del av enhver skeptikers verktøykasse. Følgende artikkel tar for seg noen vanlige tankefeil som alle burde lære å kjenne igjen, ikke minst for å unngå dem i vår egen argumentasjon.

Cum hoc ergo propter hoc
Denne vanlige feilslutningen konkluderer at A forårsaker B fordi A opptrer i korrelasjon med B, for eksempel:
  • Personer som ser mye på voldelige filmer, er overrepresentert på kriminalstatistikken, ergo voldsfilmer gjør folk mer aggressive.
  • Land og stater med høyt konsum av melkeprodukter har høyere forekomst av kreft, ergo melk er kreftfremkallende (eksempel fra virkelighetens USA på 30-tallet).
En simpel korrelasjon mellom A og B trenger ikke nødvendigvis å bety at A forårsaker B. En annen mulighet er at B tvert imot forårsaker A. Kanskje aggressive personer simpelthen er mer tiltrukket av voldsfilmer enn andre. En tredje mulighet er at både A og B har en felles årsak C. I eksempel nr. 2 viste det seg at melkekonsumet var høyest i relativt velstående samfunn. Korrelasjonen skyldtes at folk simpelthen levde lenger i de rikeste delene av verden, og risikoen for kreft øker betraktelig med alderen. Gitt hvor mange parallelle utviklinger og trender som pågår rundt oss til enhver tid, er det heller ikke til å unngå at noen av dem kommer til å oppvise en tilsynelatende korrelasjon ved en ren tilfeldighet.

Post hoc ergo propter hoc
Dette er egentlig bare nok en variant av cum hoc. Argumentet sier at hendelse A forårsaket hendelse B fordi A skjedde før B, for eksempel:
Jeg ba for min syke svigermor og hun ble frisk, ergo bønn virker.
At en hendelse følger en annen i tid, betyr ikke nødvendigvis at den første hendelsen forårsaket den andre. Begge hendelsene kan ha en felles årsak eller inntreffe uavhengig av hverandre. En milliard mennesker ber sine respektive guder om en milliard ulike ting hver dag. Gitt antallet bønner, er det ikke til å unngå at noen av dem går i oppfyllelse ved en ren tilfeldighet, spesielt ikke hvis man ber om hendelser som har stor sannsynlighet for å inntreffe uansett. Her er det for øvrig et betydelig potensial for selvbedrag ved å unnlate å telle de gangene man ba uten at pasienten ble frisk eller de gangene pasienten ble frisk uten at man ba om det.

Falsk dikotomi
Også kalt falsk dilemma. Argumentet forsøker å tvinge oss til å velge mellom kun to alternativer, A og B, der det i virkeligheten er mulig å tenke seg alternativene C, D, E etc. For eksempel ynder kreasjonistene å snakke om hvor absurd det er å anta at den svimlende kompleksiteten og mangfoldet vi observerer innen biologien kunne oppstå som følge av tilfeldigheter alene og konkludere at det bare kan skyldes guddommelig design, som om dette var de eneste alternativene. Kreasjonistene ser her med fullt overlegg bort fra den ikke-tilfeldige rollen det naturlige utvalg spiller i evolusjonsprosessen. Naturlig utvalg er antitesen til både tilfeldigheter og design. Nok et eksempel er å argumentere for at forskerne ikke vet noe fordi de ikke vet alt. Dette er aldri noe annet eller mer enn en unnskyldning for å ignorere alt som heter logikk og bevis og overlate svaret til blind, ubegrunnet tro.

Falsk kontinuum
Denne kan til dels oppfattes som det motsatte av, og til dels som et spesialtilfelle* av falsk dikotomi (Se forrige punkt). Argumentet sier at det ikke eksisterer noen relevant forskjell mellom to ytterpunkter X og Y fordi både X og Y hører med til et større kontinuum. For eksempel hender det kulturrelativister argumenterer for at vitenskapen ikke skiller seg vesentlig fra religiøs tro fordi det uansett ikke finnes noen absolutt sikker viten; kun et sammenhengende spekter av mer eller mindre velbegrunnede antakelser med ulike grader av sikkerhet. Poenget som er underforstått, er selvsagt at "Min ubegrunnede tro er derfor ikke noe mindre 'riktig' enn all verdens forskningsresultater". Men gradsforskjeller er også forskjeller, og det samme gjelder like fullt selv om de ikke alltid lar seg kvantifisere. Selv om det ikke er mulig å sette noe nøyaktig tall på hvor få hårstrå en mann må ha på hodet for å kvalifisere som "skallet", så følger det ikke på noen måte at Slash er et like godt eksempel på en skallet person som Telly Savalas.
* Argumentet bygger til syvende og sist på det premiss at forskjeller enten må være absolutte eller ikke ekte forskjeller i det hele tatt.

Argumentum ad ignorantiam
Også kjent som appell til uvitenhet. Vi møter på denne feilslutningen hver gang noen argumenterer for at en påstand er (u)sann fordi vi ikke vet noe annet, for eksempel:
  • Du kan ikke motbevise Guds eksistens, ergo Gud eksisterer.
  • Vitenskapen kan ikke forklare X, ergo Gud er forklaringen på X.
Ingen konklusjon kan underbygges av en mangel på informasjon. Manglende bevis mot en påstand er ikke bevis for samme påstand. Som i retten ligger bevisbyrden hos dem som har fremsatt påstanden. Det er ikke opp til resten av oss å motbevise den. Selv om det finnes ubesvarte spørsmål innen vitenskapen, så følger det ikke at religiøse svar er sanne. Det blir ikke guder av mangel på annen viten. Om vitenskapen enda ikke kan svare på alt, så betyr det simpelthen at svaret foreløpig er ukjent, ikke at vi må ta til takke med et uvitenskaplig svar.

Argumentum ad verecundiam
Også kjent som appell til autoritet. Argumentet sier at en oppfatning er riktig fordi den deles av personer som nyter høy anseelse og tillit, for eksempel:
Newton trodde på Gud. Innbiller du deg at du er smartere enn Newton?
Selv om det ofte er på sin plass å lytte til eksperter, må argumentene vurderes i kraft av sin egen styrke og ikke hvem som har fremsatt dem. Feilslutningen er spesielt graverende når noen tillegges autoritet på grunn av noe annet enn relevant ekspertise (kjendisstatus etc.) eller dersom hans eller hennes syn avviker radikalt fra den vitenskaplige konsensus innen det aktuelle fagfeltet. Selv genier er kun mennesker med sine biaser og ideologiske "blindsoner" som alle andre. At det finnes troende forskere, sier ingenting om Guds eksistens ettersom troen uansett ikke bygger på noen vitenskaplig oppdagelse de har gjort.

Argumentum ad populum
Også kalt appell til popularitet. Argumentet koker ned til at en oppfatning er riktig fordi den har stor populær oppslutning, for eksempel:
Mennesker har til alle tider og overalt i verden trodd på en eller annen form for "gud(er)", og de kan vel ikke alle ta feil?
Dessverre kan ikke faktaspørsmål avgjøres ved folkeavstemning. Vitenskapen er ingen popularitetskonkurranse. Det geosentriske verdensbildet var ikke noe mer riktig før Copernicus’ tid selv om så godt som alle trodde det. Siden ingen av verdens mange gjensidig ekskluderende religioner har oppslutning fra noe mer enn et mindretall blant verdens befolkning, kommer vi ikke utenom den konklusjon at flertallet nødvendigvis må ta feil.

Argumentum ad antiquitatem
Også kalt appell til tradisjon. Argumentet sier at en ide er rett fordi den har lange tradisjoner eller bygger på "gammel visdom". Logikken som ofte er underforstått, er at en ide må være riktig siden den har overlevd i århundrer. Men en påstand blir verken riktigere eller mer sannsynlig for hvert år som er gått siden den ble fremsatt. Det blir ikke noe mer grunn til å tro noe i dag bare fordi vi trodde det i går. Så godt som samtlige forsøk på å forstå virkeligheten før det 16. eller 17. århundre er i dag kun av historisk interesse. Ikke fordi folk var noe dummere før i tiden, men fordi moderne vitenskaplige metoder enda ikke var oppfunnet.

Argumentum ad hominem/poisoning the well
Det motsatte av appell til autoritet. I denne kategorien havner alle forsøk på å ugyldiggjøre motpartens argumenter ved å fokusere på (reelle eller oppdiktede) negative sider ved motparten som person. Vanlige eksempler er å så tvil om motpartens motiver, kvalifikasjoner, habilitet, intelligens etc. Også her må argumentene vurderes i kraft av sin egen styrke og ikke hvem som har fremsatt dem. Den beslektede hersketeknikken poisoning the well ("forgifte brønnen") forsøker å gjøre publikum emosjonelt forutinntatte mot det motparten har å si ved å spille på negativt ladede ord eller assosiasjoner. Standardeksempelet er å forsøke å finne en eller annen fellesnevner mellom motpartens syn og Hitler eller nazismen. Å ty til personkarakteristikker eller sammenlikne annerledes tenkende med nazister er som regel et tegn på at man er tom for argumenter og følgelig har tapt debatten.

Arumentum ad consequentiam
Også kjent som appell til konsekvenser. Argumentet sier at en påstand må være (u)sann fordi dens riktighet ville medføre (u)ønskede konsekvenser, for eksempel:
  • Gud må eksistere, for ellers har ikke livet noen mening.
  • Hvis vi godtok det darwinistiske verdensbildet med sitt fokus på kampen for tilværelsen og "survival of the fittest", ville det legitimere vold, undertrykking og den sterkestes rett, ergo Darwin tok feil.
Ingenting blir sant av at vi oppfatter det som ønskelig. Argumentet koker derfor ned til lite annet enn ønsketenkning. Som regel er det også mye å utsette på premissene i et slikt argument. Livet har verken mer eller mindre "mening" enn vi selv velger å tillegge det. Hvis ikke det er meningsfullt nok, kan vi like gjerne spørre hva som skal være meningen med Guds liv. Premisset om at evolusjonslæren legitimerer noe som helst forveksler deskriptive og normative utsagn. Evolusjonslæren er en verdinøytral forklaring på hvordan arter endrer seg over tid, ikke en etisk norm for hvordan mennesker bør leve.

Å angripe stråmenn
Denne intellektuelt uredelige argumentasjonsformen kan sammenliknes med å fylle en uniform med strå (derav navnet) og slå ned denne harmløse liksom-motstanderen for deretter å utrope seg selv til seierherre. Argumentet angriper en forvrengt parodi på motpartens syn i stedet for det han eller hun faktisk tror eller mener. I denne kategorien havner ethvert forsøk på å sette likhetstegn mellom evolusjon og tilfeldigheter. Det samme gjelder andre parodier på evolusjonslæren fra kreasjonisthold, som at en ape på et eller annet tidspunkt fødte et menneskebarn eller at det en gang må ha levd en "crocoduck" (halvt krokodille og halvt and). Motpartens syn forblir uberørt av kritikken siden den overhode ikke adresserer det han eller hun egentlig står for.

Sirkulær logikk/tautologi
Et sirkulært argument kjennetegnes ved at argumentet i utgangpunktet forutsetter det man skulle forsøke å vise. Det kan sammenliknes med å løfte seg selv opp etter håret som i historien om Baron von Münchhausen. For eksempel: Hvordan vet de troende at Gud eksisterer? Fordi det står i Bibelen. Men hvordan vet de at Bibelen er sann? Fordi den er ”Guds ord”. Vi er dermed tilbake der vi startet. Det hjelper lite å vise at X følger logisk av X hvis spørsmålet nettopp var hvorvidt X er sann i utgangspunktet. En tautologi er et utsagn der ordene er definert på en slik måte at utsagnet automatisk blir sant, for eksempel ”Alle sirkler er runde”. Hvis man definerer ”Gud” som "alt som eksisterer", så følger det trivielt at noe kalt "Gud" eksisterer, men fremdeles er man like langt ifra å vise at dette "noe" også inkluderer det de fleste religiøse forbinder med "Gud".

Ad hoc-hypoteser/Special pleading
I denne kategorien er det snakk om lite annet enn unnskyldninger for å ignorere hvor logikk og empiri synes å peke. Når noen introduserer nye antakelser uten noen uavhengig begrunnelse for å redde en annen antakelse, snakker vi om en ad-hoc-hypotese. Standardeksempelet er forsøk på å bortforklare hvorfor såkalt "paranormale" evner aldri synes å virke i nærvær av skeptikere (eller under en forsvarlig kontrollert test) ved å skylde på "negative vibrasjoner" etc. En relatert immuniseringsstrategi er det som på engelsk kalles special pleading. Her er det snakk om å dikte opp en eller annen arbitrær grunn til at vår egen favoritthypotese er unntatt fra ellers aksepterte premisser. For eksempel bygger designargumentet i utgangspunktet på det premiss at noe så spektakulært usannsynlig som liv, intelligens og bevissthet trenger en helt spesiell forklaring og konkluderer at denne forklaringen bare kan være guddommelig design. De som fremsetter argumentet, er tvunget til omfattende "Tommyball" når de skal begrunne hvorfor det ikke er noe problem å postulere at en Gud med alle de samme usannsynlige egenskapene de skulle forklare tilfeldigvis bare var der i utgangspunktet.

Galileo-argumentet
Denne klassikeren består i å sammenlikne seg selv med Galileo Galilei eller andre ensomme genier som ble forfulgt eller latterliggjort i sin samtid, men har fått oppreisning av ettertiden. Det underforståtte poenget er selvsagt: "Fremtiden vil vise at jeg også hadde rett". Det er mulig alle store sannheter begynner som kjetteri, men det betyr ikke at alt som begynner som kjetteri mot den rådende konsensus er en stor sannhet. For hver Galileo som fikk rett, var det langt flere som tok 100 % feil. Galileos syn tvang seg frem fordi det var støttet av overveldende mengder bevis. Det samme kan ikke sies om noe som for eksempel religiøse apologeter har å komme med. Forkastelsen av det geosentriske verdensbildet var en triumf for logikk og vitenskap over religiøse dogmer. Det er ingenting ved dette som tilsier at religiøse dogmer vil triumfere over logikk og vitenskap.

Den naturalistiske feilslutning
Den naturalistiske feilslutning sier at X er (u)sunt, (u)trygt eller (u)moralsk fordi X er (u)naturlig. For eksempel bygger kvakksalvere mye av sin markedsføring på å fremstå som et "naturlig alternativ" til mer konvensjonelle behandlingsformer som "forgifter" kroppen med "kunstige kjemikalier" fulle av ukjente bivirkninger. Men naturen har ingen interesse av hva som er sunt for oss. Malaria, hvit fluesopp og skadelig ultrafiolett stråling fra solen er også naturlige. Praktisk talt alt som har noen effekt i det hele tatt (i motsetning til for eksempel homøopati som kun er vann eller sukkerpiller med ingenting i), har bivirkninger, men det gjelder like mye for naturlige som for syntetiske stoffer (For øvrig finnes det ikke noe slikt som ikke-kjemiske stoffer). Hvis omfattende testing viser at fordelene ved en behandling oppveier risikoen, er det den eneste garanti vi noensinne vil få, og uten å ha vært gjennom slik testing hjelper det heller ikke om produktet er aldri så "naturlig".

Appell til følelser
I denne kategorien havner alle forsøk på å overtale oss til å akseptere eller forkaste en konklusjon med "hjertet" i stedet for hodet. Vi har alle sett TV-reportasjer der kjærlige og omsorgsfulle foreldre står frem og forteller tåredryppende historier om hvordan vaksiner eller elektromagnetisk stråling ødela sønnens eller datterens liv og skildrer sin ensomme kamp for å bli trodd av det vitenskaplige miljøet som nekter å ta barnas lidelser på alvor. Men selv om foreldrene (for ikke å si barna) nyter aldri så sterk sympati, så følger det ikke automatisk at de også har rett i sine teorier om hva som forårsaket problemet. Kvakksalvere på sin side spiller flittig på en ideologisk motivert frykt for vitenskaplig medisin og den onde legemiddelindustrien ("Big Pharma") som kun er interessert i å holde oss syke for å kunne fortsette å selge sine tvilsomme "kjemikalier" (se forrige punkt). Men selv om legemiddelindustrien har sine mørke sider som enhver annen bransje, så følger det ikke logisk at sukkerpiller uten aktivt innhold faktisk virker. Kreasjonister er virtuoser til å spille på vår sans for demokrati og redelig spill: Alt de ber om er at folk skal få høre "hele sannheten" om evolusjonslæren og "ikke bare de argumentene som støtter den". Det høres så rimelig ut helt til man innser at ingen av kreasjonistenes argumenter representerer noen "del av sannheten" eller noen "side av saken" i det hele tatt (Se neste punkt).

Falsk balanse
Med falsk balanse menes tendensen i mediene til å behandle fabrikkerte kontroverser som en jevnbyrdig kamp mellom to mer eller mindre likeverdige motstandere, selv når all vitenskapen befinner seg på den ene siden. Massemedia har altfor ofte gjort seg skyldige i å tilskrive enhver absurditet - uansett hvor dårlig begrunnet - like mye troverdighet som all verdens forskning under påskudd av å skulle gi en "balansert" fremstilling og presentere "begge sider av saken". Et nøytralt eller "agnostisk" standpunkt er ikke alltid det mest "objektive" eller "nyanserte". Det kan sammenliknes med å dømme uavgjort etter en fotballkamp som endte 10-0. Bare fordi det finnes høyrøstede pressgrupper som motsetter seg vitenskapens konklusjoner av ideologiske grunner (vaksinemotstandere, kreasjonister etc.), så følger det ikke at de representerer noen "side av saken" fra et vitenskaplig synspunkt, og langt mindre noen likeverdig motpart til den vitenskaplige konsensus.

Reductio ad absurdum
Betegnelsen reductio ad absurdum står opprinnelig for en meget nyttig og utmerket gyldig slutningsform (Påstand A fører logisk til selvmotsigelsen B og ikke B, ergo A er usann), men brukes også som navn på en populær feilslutning. Argumentet setter som premiss at påstandene A og B er analoge (når det finnes relevante forskjeller mellom A og B) og konkluderer at det derfor er inkonsistent å akseptere A uten samtidig å akseptere B, for eksempel:
De som avviser Guds eksistens bare fordi de ikke har sett han, burde heller ikke tro på atomer. Ingen har sett dem heller.
I hvert fall ingen jeg vet om har noensinne hevdet at alt som eksisterer kan observeres med det blotte øye. Mye kan vi også slutte oss til ved å studere dets effekter på noe annet som vi kan observere, enten det er med egne øyne eller ved hjelp av instrumenter. Konklusjonen er fremdeles forankret i noe som er observert og etterprøvbart. Ingenting hindrer oss i å utlede forutsigelser om hva som burde la seg observere dersom atomer, sorte hull etc. eksisterte og teste disse forutsigelsene mot det vi faktisk finner i naturen. Nettopp slik hypotesetesting utgjør selve essensen i all vitenskap.

Hastig generalisering
Navnet skulle være nokså selvforklarende. I denne kategorien havner alle forsøk på å begrunne en sterk generell konklusjon ut fra ett enkelt tilfelle eller i det minste grovt urepresentative data, for eksempel:
  • De som hevder røyking er skadelig, har ikke peiling. Min bestefar røyket 40 sigaretter om dagen og levde til 110.
  • Global oppvarming er oppspinn. Været ute er jo dårligere enn noensinne.
I en hyperkomplisert og kaotisk virkelighet er vi sjelden velsignet med et 100 % rent ”signal” (det vi er ute etter å teste) uten noen form for ”bakgrunnsstøy” (alt annet som kan tenkes å påvirke resultatene). Den som leter etter ”anomalier”, vil derfor aldri ha problemer med å finne dem. Hvis målet er å komme nærmere sannheten, må vi se på hvor hovedtyngden av data peker og ikke bare plukke og velge data som støtter vår egen favoritthypotese. Enkelte unntak kan ikke bortforklare en overveldende statistisk trend i motsatt retning.

2 Comments:

Helge said...

Jeg er forresten klar for del 3.

Hume's Razor said...

Har ikke hatt så mye tid til å skrive i det siste, men del 3 er på vei. Neste del har tittelen "Bygg din egen bullshit-detektor". Stay tuned.