Donald Duck og "kronismen"

I en klassisk episode av Donald Duck & co konverteres vår fjærkledde venn til "kronismen" som kort fortalt går ut på å fatte alle beslutninger ved å kaste mynt og kron. Dette viser seg rask å ikke være den vinnerstrategien herr Duck hadde tenkt seg, og det ender med at han må møte i retten for å svare for alt rotet som oppstår på grunn av hans uoverveide og arbitrære handlinger. Herr Duck forsøker å forsvare seg med at han kun praktiserte sitt kronistiske livssyn, med det resultat av dommeren øker hans straff for å bruke en idiotisk mynt i stedet for hodet.

"Kronismen" er i mine øyne en genial metafor for det å overlate spørsmål om sant og usant, rett og galt til religiøs tro. Felles for begge er at det ikke snakk om informerte valg. Hvorvidt dette får noen negative følger eller ikke er nokså irrelevant i forhold til det som gjør en slik adferd kritkkverdig, ettersom den dypere "synden" ble begått før dette, nemlig å bruke noe annet enn hodet (fornufen) til å avgjøre viktige spørsmål . Hadde Donalds måte å fatte beslutninger på vært noe mindre klanderverdig hvis ikke mynten tilfeldigvis hadde landet med feil side opp? Mitt svar er nei ettersom det uansett ikke ville vært takket være han.