Metal Søndag 19. november

Black Sabbath - Master of Reality
Warner Bros., 1971

De to forrige Black Sabbath albumene la grunnlaget for tradisjonell heavy metal og doom. På Master of Reality klarer de utrolig nok å legge grunnlaget for thrash og stoner!
Dette albumet var skikkelig tungt da det kom ut og er fremdeles tungt selv etter dagens standarder, noe som gjør dette til et av mine mange favorittalbum fra 70-tallet. Jeg skal gjøre enda et forsøk på skrive om alle sangene på dette albumet slik jeg gjorde siste gang jeg skrev om Paranoid, og jeg håper ikke det er like klønet som sist gang.

Åpningssporet Sweet Leaf er musikkhistoriens første eksempel på stoner metal. Dette var stoner lenge før Kyuss og Electric Wizard var i det hele tatt påtenkt. Sweet Leaf er solid stoner doom som bare faen og kanskje en av Black Sabbath sine beste låter.
Og After Forever er tidenes første rendyrka eksemplet på kristen metal. Black Sabbath har jo alltid hatt kristendom i lyrikken, men det har alltid vært dommedag og/eller satan kommer og tar deg varianten, mens denne er rettfrem Gud er kul. En ganske rocka låt, men fremdeles metal. Ikke tro et sekund at verken musikken eller lyrikken her er dårlig på grunn av litt kristendom.
Neste er Embryo som bare er en intro. Grei nok som intro, men jeg forstår ikke hvorfor den er på et eget spor. Embryo har i det minste en kul middelalderstemning, så jeg skal ikke påstå den ødelegger på noen måte.
Etter introen er det headbangerklassikeren Children of the Grave. Dette er på mange måter starten på thrash, men det er selvsagt å litt langt å kalle dette reindyrka thrash (selv om det er så nært du kommer med musikk fra 1971). Det er uansett ingen tvil om at dette er viktig start for både thrash og power metal.
Orchid er liten instrumental pause fra alt det tunge og det harde. Kort og grei uten å ødelegge noen stemning.
Lord of This World er enda en kul låt som er med på å definere metalsjangeren og skille den fra hard rock. Den har kule riff og kul lyrikk, og det er alt du trenger å vite.
Neste låt er Solitude. Den høres ikke ut som en Black Sabbath låt i det hele tatt, og vokalen til Ozzy er ugjenkjennelig. Ikke noen dårlig låt av den grunn, men den er ikke noe særlig metal. God nok myk og fin musikk som jeg ikke har noe behov for å hoppe over når jeg hører på dette albumet, men jeg kan forstå hvorfor andre kan finne på å gjøre det.
Så avsluttes det hele med Into the Void. 110 % knusende rettfrem metal hele veien. En flott blanding av seige doom riff og raskere heavy metal riff.

Dette er og blir en av metal sjangerens beste (i alle fall for min del) og viktigste album. Master of Reality hører hjemme alle metal platesamlinger. Jeg driter i om du bare hører på tysk power metal eller på østeuropeisk black metal, du må skaffe deg dette albumet!

------------------

Metal Archives har vært ganske treg denne uken, men det verste vist over nå. Metal Archives er og blir den beste Internett-siden om metal og jeg håper det aldri blir flere slike problemer i fremtiden.

Ellers må jeg nevne at på fredagen kom jeg over denne gladnyheten.

Klagde på høy musikk - ble slått ihjel

(VG Nett) Da pensjonisten i naboleiligheten i Karlskoga klagde på bråket, gikk 22-åringen bort og voldtok og drepte 68-åringen.

Jeg håper han hørte på metal i gjerningsøyeblikket siden dette er så metal som det blir.

Og her er metal musikkvideoer som vanlig.

Dio - Holy Diver

Sepultura - Attitude

Opeth - Demon of the Fall

The Haunted - D.O.A.

Testament - Into The Pit

Savatage - Hall of the Mountain King

Ønsker å takke Voggis for at han viste meg dette kule Iron Maiden liveklippet.

Iron Maiden - Somewhere In Time