Vi er aldri alene

Mange av oss husker sikkert tilbake til da vi var barn og vi av og til fant opp en fantasivenn som vi kunne leke med og ”omgåes” i fantasien. Dette er ikke noe uvanlig fenomen blant barn og antagelig en ganske naturlig sak. Vanligvis vil det å bli voksen som oftest føre til at vi slutter med slike saker og befinner oss stort sett i virkelighetens verden.

Men som vi også vet blir barn både her i landet og over hele verden utsatt for en ganske snedig indoktrinering som medfører at selv som voksne fortsetter mange med slike usynlige fantasivenner. Her er en av dem som har fortsatt i voksen alder. Vi finner de u-gjendrivelige bevisene for dette i avisen ”Vårt Land” i ”dagens andakt” under overskriften ”Aldri alene”:

Forfatteren av denne andakten siterer at av Ibsens stykker der Doktor Stockmann sier:

«Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene,»

Dette bestrides av forfatteren som postulerer at alle mennesker er svake alene og at vi trenger felleskap og støtte. Og så kommer han til saken:

”Den som tror på Jesus står aldri helt alene i verden. Da Jesus ble født, var et av navnene som ble satt på ham Immanuel. Det betyr «Gud med oss». Dette er realiteten for ethvert menneske som tar tilflukt til Jesus. Gud er med.”

Slike åpenbare vrangforestillinger som dette kalles altså her som vi ser ”realiteten” for mennesker som ”tar tilflukt til Jesus”. Rene skjære fantasier blir altså her påstått å være realitet. Det er ganske fantastisk å lese slike ting som dette som er fullstendig blottet for enhver kontakt med virkeligheten og det minste tilløp til tankevirksomhet. De eneste krav som stilles til sannhets og virkelighetsgehalt i den tilstand disse menneskene befinner seg i synes å være at en eller annen bare sier noe. Når det er sagt er det automatisk riktig sant og virkelighet. Budskaper er at med en imaginær venn så er du aldri alene:

”Ikke rart kristne i generasjoner har sunget «Hvilken venn vi har i Jesus», der det heter: «Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds sønn». Det er en sannhet som har gitt mer enn én sliten livsvandrer nytt mot til å stå gjennom vanskelige situasjoner og fullføre løpet selv når bakkene er blitt bratte.”

Nå er det klart at selv for disse trenger av og til virkeligheten og realitetene seg på og dette medfører at de helst vil omgi seg med likesinnede og da må man ut og rekruttere folk:

”Men det å tro på Jesus innebærer mer enn å ha fått en venn som aldri svikter. Det handler også om et oppdrag i verden. «Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!» skriver Paulus i andre Korinterbrev.”

Jo flere som kan rekrutteres inn i denne fantasiverdenen jo mindre sprøtt virker det for den enkelte. Når man hører folk i sin omgangskrets referere til åpenbare fantasier og vrangforestillinger som om de er virkelige gir det uvurderlig trøst til de andre som lider av dem og sammen blir de sterkere til å motstå all kritisk tenkning og ubehagelige tanker om virkeligheten. Man kan iaktta det samme fenomenet hos folk som hevder å ha blitt bortført av vesener fra andre planeter. De søker også sammen og sammenligner sine fantasier og får naturligvis stor trøst i at andre lider av de sammen vrangforestillingene. Da blir det lettere å takle vonde tanker om at man muligens er litt ”sprø” og kanskje trenger behandling.