lørdag, februar 28, 2026

There Is No Wrong Way To Be Trans

Read More...

fredag, februar 27, 2026

Remembering the Mothers of Gynecology

Read More...

torsdag, februar 26, 2026

Saudi Arabia's NEOM: 9 Years Later

Read More...

The biggest mistake lottery winners make

Read More...

Study: Dolly Parton is the Greatest

Read More...

The Impossible History of Fantasy Maps

Read More...

onsdag, februar 25, 2026

The Next Surgeon General: Anti-birth Control Influencer??

Read More...

tirsdag, februar 24, 2026

Does hypnosis ever actually work? - Devin Terhune

Read More...

Can you power your computer by typing?

Read More...

Why It Sucks to be Earth's Oldest Genius

Read More...

mandag, februar 23, 2026

How risky IS eating raw fish?

Read More...

søndag, februar 22, 2026

Metal Søndag 22. februar


Amerikanske Neurosis er utvilsomt det viktigste bandet i utviklingen av atmosfærisk sludge og hele konseptet med post-metal, men med så mange tidlige sludgeband, så har de en bakgrunn i hardcore punk. Dannet i 1985, så var de en del av punk og hardcorescenen i California på 80-tallet. Det er svært lite av noe som kan minne om metal og den type sludge metal de skulle være med på å pionere på deres debut, Pain of Mind, utgitt i 1987. Det er bruk av både midttempo og sakte partier for å bygge opp noen av låtene, og et godt fokus på solid instrumentering, men det er ellers et tvers igjennom rask og sint hardcore punk. Det er typisk amerikansk hardcore med hint av crust punk som gjør at de står litt ut fra typisk punk fra denne bestemte scenen fra denne tiden.

Det er ingen tvil om at Pain of Mind er et album en hver punkrocker som er en fan av amerikansk hardcore fra 80-tallet burde sjekke ut. Det er sint og rask musikk med politisk lyrikk om hvor håpløs verden er. Selv om det ikke er noen hint av det viktige metalbandet Neurosis skulle senere bli til, så er det nok tøffe og harde riff, og ikke minst holdning, til at en hver fan av tung musikk burde sjekke ut dette albumet selv om at det ikke er metal.

------------------------------------------------------------------------------

Mossystone er et fransk black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre musikken på Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, februar 21, 2026

I Went INSIDE a Nuclear Cooling Tower

Read More...

fredag, februar 20, 2026

Yes, dishwashers ARE getting slower. Here's why.

Read More...

torsdag, februar 19, 2026

Space Data Centers Are Dumb.

Read More...

The Cult Behind the ShamWow Guy's Congressional Run

Read More...

onsdag, februar 18, 2026

The biggest myths about Neanderthals - Bruce Hardy

Read More...

søndag, februar 15, 2026

Metal Søndag 15. februar


1994 er et så veldig viktig år for norsk black metal siden det var da mange av sjangerens mest ikoniske band gav ut sine debutalbum. Jeg trenger ikke å nevne noen av disse albumene siden enhver fan av sjangeren kjenner til dem. Hva som er mer interessant å nevne er de mindre kjente debutalbumene som Svartalvheim av Ancient fra Bergen. Dannet i 1992, så gav de ut en demo i 1993 og singelen Det glemte riket i april samme året som Svartalvheim kom ut. Musikalsk er dette en fin oppsummering av hva norsk black metal var i 1994, med andre ord rå, grim og bekmørk musikk dedikert til Satan og hedendom. Det er ikke spesiell rask black metal sammenlignet med noen av de mer ekstreme utgivelsene som kom ut det året. Det er mer midttempo saker med fokus på stemning med bruk av både keyboards og akustiske elementer her og der. Det er en god miks av disse elementene gjennom låtene som gir albumet en god variasjon og en stemning av ondskap.

Man kan ikke direkte avvise Ancient som et band og Svartalvheim som et album fordi de var uoriginale eller klisjé siden deres sound var mer enn fresh nok da de gav ut dette albumet. Det er som nevnt en god oppsummering av hva sjangeren var på denne tiden, og kanskje er det nettopp derfor Svartalvheim har gått i glemmeboken. Så mange av de mer kjente albumene fra 1994 var veldig unike og står som landemerker i dag. Det, og at Satyricon sin debut fra året før gjorde mange av disse idéene som er på Svartalvheim et hakk bedre. Dette betyr ikke at Ancient nødvendigvis fortjener å forbli obskure. Svartalvheim er kanskje ikke akkurat en klassiker, men det er et album som alle som elsker den norske sounden fra denne tiden burde høre på.

-----------------------------------------------------------------------------

Dreaming God er et amerikansk melodiøst death metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Fulberto Serena som spilte gitar på de to første albumene til Dark Quarterer døde den 10. februar i en alder av 76 år gammel. Han var også senere gitarist for Etrusgrave. Disse to bandene er neppe de mest kjente der ute, men Dark Quarterer er en ikonisk del av den italienske undergrunnen og er som et band et landmerke i ekte metal.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

fredag, februar 13, 2026

New Yorker & Daily Show Platform a Kook

Read More...

torsdag, februar 12, 2026

3 things that can cause painful periods - Chen X. Chen

Read More...

The Quantum Fermi Paradox

Read More...

onsdag, februar 11, 2026

The Universe Tried to Hide the Gravity Particle. Physicists Found a Loophole.

Read More...

tirsdag, februar 10, 2026

What if you made a jetpack using rifles?

Read More...

søndag, februar 08, 2026

Metal Søndag 8. februar


Svensk melodiøs death metal er ofte energisk, men det var også en sjanger hvor de ikke var redd for også å være ganske melankolske, spesielt Infernal Gates fra et lite tettsted som her Kil i Värmlands län. I stedet for rask og aggressive musikk, så gikk de for et mer sakte tempo med en langt mer trist følelse på dere første og eneste album, From the Mist of Dark Waters, som kom ut i 1997. Det er musikk som kan gjennom mye av musikken beskrives som melodiøs death doom til tider. Det er ikke sakte nok hele tiden til å være ren death doom, men stemningen er der. Keyboards er en del av lydbildet. De er ikke i veien for resten av instrumentene og er brukt fornuftig for å bygge på den depressive stemningen.

From the Mist of Dark Waters er på mange måter et veldig typisk svensk album fra sin tid, men står nok ut fra resten med sitt fokus på mer sakte og midttempo hastighet, og ikke minst veldig melankolsk atmosfære. Det føles ofte langt mer som et doomalbum enn et typisk melodiøst death metalalbum. From the Mist of Dark Waters er et album som ligger perfekt mellom begge sjangerne og som burde være langt mer kjent av fans av begge.

---------------------------------------------------------------------------

Sulphuric Deity er et britisk black metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Jimmy Iversen som var gitarist for Road, et av de få metalbandene her i Norge som gav ut noen album på 80-tallet, og senere gitarist for Jorn, døde den 31. januar. 66 år gammel, så han var en av sjangerens veteraner i vårt land.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, februar 07, 2026

Why did Mao win the Chinese Civil War?

Read More...

torsdag, februar 05, 2026

What is vaginal discharge, and what does it say about your health? - Elizabeth Micks

Read More...

Epstein Files Reveal How Pathetic Richard Dawkins & Other Men Are

Read More...

A Video About A Nasty Man Who Receives His Comeuppance

Read More...

Psychics in Silicon Valley

Read More...

What is a rainbow?

Read More...

tirsdag, februar 03, 2026

AI isn't to Blame for Mushroom Poisonings

Read More...

5 myths about Vikings that everyone believes - Stephanie H. Smith

Read More...

mandag, februar 02, 2026

Did ELECTRICITY Ruin the SF 49ers' NFL Season? (No.)

Read More...

søndag, februar 01, 2026

Metal Søndag 1. februar

Selvfinansiert, 2023

DiGelsomina er doombandet til en Andy DiGelsomina, som jeg angrer på å ha gitt penger til med å kjøpe dette albumet på CD etter å ha oppdaget at han hadde et nynazistband på 2000-tallet. Uansett bandets hovedmanns fortid, så er DiGelsomina et band som spiller episk doom som høres omtrent ut som hvordan platecoveret ser ut. Lineupen består av Andy DiGelsomina sitt andre band, Lyraka, pluss en ekstra gitarist. Men det som virkelig står ut er at han har fått den legendariske Robert Lowe til å synge på dette albumet. Musikken på Sic Itur ad Astra er ganske variert, det er ikke bare treg og sakte doom, men det er en god dose med saftige heavy metal riff i låtene. Det er til og med et lite hint av thrash på låta Otherworldly som går noen ganske ville steder for en låt på et doom metalalbum. Jeg vil gå så langt som å si at låta beveger seg imot prog, og albumet er ellers ganske progressiv tvers igjennom og kan ikke beskrives som bare rettfrem doom.

Sic Itur ad Astra har et høyere energinivå enn typisk doom, så selv om det er for det meste ganske så sakte musikk, så er det ikke av den dystre typen sjangeren er kjent for. Det er som nevnt variert musikk, det er mye som foregår instrumentalt som gjør at hver låt står ut som noe interessant. Det er et album som virker ganske vanskelig å få tak i dag siden Andy DiGelsomina har slettet eller gjort privat alt av sosiale medier og tatt ned albumet fra strømmetjenester. Jeg husker ikke en gang hvor jeg kjøpte CD-en i fra. Fire av albumets syv låter er på Youtube, men ellers virker det som om at Sic Itur ad Astra er et album som jeg og en kun håndfull andre mennesker har tilgang til.

-----------------------------------------------------------------

Xyrow'qwh er et amerikansk black metalprosjekt som har gitt ut en demo. Dere kan høtre musikken på Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...