tirsdag, desember 31, 2024

reality has a socialist bias

Read More...

How some friendships last — and others don’t - Iseult Gillespie

Read More...

søndag, desember 29, 2024

Metal Søndag 29. desember

Selvfinansiert, 2017

Den største klagen på alle retro-thrashbandene som dukket opp på 2000-tallet og utover mot vår tid er at de ikke gjør noe nytt og at de originale bandene fra 80-tallet gjorde det bedre. Det er en veldig forståelig klage, men hele poenget med retro-thrash er ikke å gjøre noe nytt, men å ta tilbake metal til en tid hvor det handlet om raske riff, øl, headbanging og moshing. Greske Amken får det til dette på den 19 minutter lange EP-en Adrenaline Shot fra 2017. Skarpe riff med en skarp gitartone, rask tromming og skrikende vokal som er som hentet rett ut av året 1986. Mesteparten av speeden i musikken er i de to første låtene av de fire som er på Adrenaline Shot. Raskt, hardt og alt det klassisk thrash skal være. Så kommer den mer atmosfæriske låta Nightmares. Ikke at den låta mangler raske thrashriff, men det er langt mer bruk av mer midttempo enn i de to første låtene. Og når det kommer til den siste låta, God's Asleep, så fortsetter de med mer bruk av atmosfære og mer midttempo riff.

Jeg kunne ha gått i mer detalj om det instrumentale, hvilken andre thrashband Amken minner meg om osv., men jeg tror det holder å si at dette er så rett frem thrash som man får det. Det viktige her handler ikke om originalitet, men at de gjør det riktig. Adrenaline Shot er en kort utgivelse tettpakket med riff og energi, og liker man det man hører, så er det verdt å sjekke ut debuten deres.

--------------------------------------------------------------------------------

Steel Road er et internasjonalt heavy metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, desember 28, 2024

Why didn't Poland hand over Danzig to Germany? (Short Animated Documentary)

Read More...

The Psychic Skeptic - The Amazing Randi

Read More...

True Facts: Rays, The Floppy Sombreros of the Sea

Read More...

torsdag, desember 26, 2024

I Don't Care About EVs, And Neither Should You.

Read More...

onsdag, desember 25, 2024

Pliny Explains it All: The Historia Naturalis Abridged (Books I-II)

Read More...

What if we put a pool on the moon?

Read More...

Hydroxychloroquine Study Retracted After Nearly FIVE YEARS

Read More...

tirsdag, desember 24, 2024

You Don’t Understand How Landmines Work (and it’s Hollywood’s Fault)

Read More...

mandag, desember 23, 2024

How the "War on Christmas" Led to MAGA

Read More...

søndag, desember 22, 2024

Metal Søndag 22. desember

Ritonis, 1993

Thrashsjangeren er full av obskure klassikere som aldri nådde noe stort publikum enten fordi det ble utgitt etter 80-tallet eller kom fra andre land enn USA eller Tyskland. Кровоизлияние (Ekstravasasjon) er et godt eksempel på et album som faller under begge punktene. Det er det første og eneste albumet av russiske thrashbandet Аспид (Aspid) og kom ut i 1993. Аспид ble dannet i 1988 og de gav ikke ut noen demoer eller lignende frem til innspillingen av dette albumet, men det er tydelig at de brukte årene til å virkelig øve siden dette er skikkelig tekniske saker, nesten til og med progressivt. Hver låt er proppfull av ville og tøffe riff og tromming. Jeg mangler de rette ordene til å virkelig beskrive hvor bra dette er og hvorfor det fungerer så bra som det gjør. Det er rett frem thrash som er veldig teknisk, men samtidig unik i at Аспид har klart å skape en sound som er deres egen.

Кровоизлияние er et album som er obskur av de grunnene jeg nevnte i starten av anmeldelsen. Dette hadde blitt sett på som en av de store klassikerne om dette hadde kommet ut i 1986 og av et amerikansk band. Det er nå anerkjent som en stor klassiker i dag takket være internet og fans av denne type musikk som bare har så mange album av denne type thrash å gå gjennom. Tekniske riff har alltid vært en del av thrash, men få band kan virkelig kalles tekniske, spesielt når vi snakker om dette nivået. Det er ingen tvil om Аспид er flere nivåer over de fleste andre band på Кровоизлияние og dette er et album du burde skaffe deg om du i det hele tatt har noen som helst interesse i denne type musikk.

--------------------------------------------------------------------------------------

Mala Petaka er et indonesisk enmanns black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre musikken på Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

fredag, desember 20, 2024

SNL VFX Mystery | Quick D

Read More...

Karl Marx's Study Habits

Read More...

torsdag, desember 19, 2024

Disney's Animatronics: A Living History

Read More...

onsdag, desember 18, 2024

Why did the Renaissance start in Italy? (Short Animated Documentary)

Read More...

Who's More Giving: Atheists or Christians?

Read More...

Why Did We Throw Away Our Black Plastic Utensils??

Read More...

tirsdag, desember 17, 2024

Why animals help each other - Ashley Ward

Read More...

Artifact Dating and Identification (Summary of Archeological Methods)

Read More...

Stages of Archeological Theory

Read More...

Introduction to Archeology

Read More...

Relative Dating in Archeology

Read More...

søndag, desember 15, 2024

Metal Søndag 15. desember


Ukrainske Burshtyn er et black metalband fra Kharkiv av den hedenske sorten. Ikke at jeg forstår lyrikken, men hedendom skal visstnok være det de fokuserer på sammen med kosakker og ukrainsk historie. Men uansett lyrikk i et språk jeg ikke forstår, så er det musikken som er viktigst. Som mye black metal, så er det en del blast beats og lynrask musikk, men mye av musikken på Прах відчайдухів holder seg på ett mer midttempo nivå. Det er tydelig at det er der Burshtyn trives best og at det er deres styrke siden det høres så jævlig tøft ut. Det er bare den rette grooven i musikken og det hintet av folkemusikk i melodiene som gjør at dette fungerer så bra som det gjør. Folkemusikken er kanskje mest åpenlys i Ой там на горі..., som er en gammel ukrainsk låt. Jeg sier åpenlyst siden dette er det eneste sporet uten metal i seg i det hele tatt og er rett frem folkemusikk med kvinnelig vokal.

Debuten til Burshtyn er et vakkert stykke med black metal med både skikkelige gode midttempo riff og den rette atmosfæren. Musikken er hard, tung og utrolig catchy samtidig som den er ekstrem. Østeuropeisk black metal har sin egen sound, men det er noe utvilsomt norsk med hvordan Burshtyn høres ut. Ikke at det tar i fra dem deres ukrainske identitet, jeg påpeker dette mer som et kompliment. Digger du viben norsk black metal har, så kan du digge viben Burshtyn har på Прах відчайдухів.

----------------------------------------------------------------------

Lichgate er et dansk black metalband som har gitt ut en demo. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

lørdag, desember 14, 2024

Violence, Non-violence, and Misinformation

Read More...

fredag, desember 13, 2024

The Unbelievable Story Behind Your Allergies

Read More...

onsdag, desember 11, 2024

Things Alternative Ancient History People Can't Explain (Compilation)

Read More...

tirsdag, desember 10, 2024

IS Violence the Answer?

Read More...

mandag, desember 09, 2024

Forced Diversity Does [Not] Exist | Ant vs. Anti-Woke Slop

Read More...

'Do your own research' and the Dunning-Kruger Effect

Read More...

søndag, desember 08, 2024

Metal Søndag 8. desember


NWOBHM scenen var full av band som prøvde å høres ut som Saxon, Def Leppard eller Iron Maiden. Det var selvsagt mange band med deres egen unike sound, men det er ingen tvil om at det var en del som ikke var redde for vise at de var inspirert av større band. Og er det en sound av den typen jeg skulle ønske det var mer av, så var det band som tok tydelig inspirasjon av Motörhead. Tank er uten tvil det mest kjente av disse bandene og er et navn som ofte nevnes når man snakker om klassiske NWOBHM band. Dannet i 1980 og gav ut en EP året etter, så ble deres debutalbum Filth Hounds of Hades fra 1982 et landemerke i britisk metal. Ikke bare hadde Filth Hounds of Hades mye av den samme energi som et album av Motörhead, men de hadde også gitaristen Fast Eddie Clarke som produsent da de spilte inn albumet. I likhet med deres helter, så er det en god dose blues i riffene og en inspirasjon av punk rock, men jeg hører også en del hint av Judas Priest i enkelte låter.

Musikken på Filth Hounds of Hades er som forventet rask, men med et mer melodiøst preg enn hva som er typisk for bandet de tar hovedinspirasjonen i fra. Algy Ward som i likhet med Lemmy står for både bass og vokal har ikke en lang nær så rå stemme som Lemmy. Dette betyr ikke at Tank er en mer pinglete utgave av Motörhead, men heller en med et mer rett frem heavy metal fokus fremfor det råe rock ’n’ roll fokuset Motörhead hadde. Ikke at det mangler råskap i musikken på Filth Hounds of Hades. Det er skikkelig tøff og energisk musikk med den magien heavy metal hadde på starten av 80-tallet og det er lett å høre hvorfor dette er en klassiker.

---------------------------------------------------------------------------

Besomora er et australsk melodiøs death metalband som har gitt ut fem demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Mick Moore som spilte bass for de ikoniske NWOBHM bandene Avenger og Blitzkrieg døde den 5. desember. Men ikke all tap denne uken har vært dødsfall. Nicko McBrain som har vært trommis i Iron Maiden siden 1982 pensjonerer seg fra å turnere og hadde sin siste konsert i går i São Paulo. Han er en legende og det vil bli interessant å se hvordan bandet går fremover nå uten han er bak trommesettet.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...

fredag, desember 06, 2024

It's (Still) OK to Lie to Your Kids about Santa

Read More...

torsdag, desember 05, 2024

True Facts: How A Species Gets A Name!

Read More...

How scientists are creating real-life invisibility cloaks - Max G. Levy

Read More...

The Ugliest Trope in Modern Horror

Read More...

onsdag, desember 04, 2024

Worlds of Ultima Retrospective | Savage Empire & Martian Dreams

Read More...

The Change from Roman Numerals - Numberphile

Read More...

How are these fires burning underground? - Emma Bryce

Read More...

But what if we tried MORE power?

Read More...

tirsdag, desember 03, 2024

Why did the US side against Britain and France during the Suez Crisis? (Short Animated Docu,emtary)

Read More...

I Played Every Space Sim Made Before 1986

Read More...

Black Hole's Evil Twin - Gravastars Explained

Read More...

mandag, desember 02, 2024

Why RFK Wants to Ban Fluoride

Read More...

søndag, desember 01, 2024

Metal Søndag 1. desember


Stridsmenn er enmannsbandet til Arnjeir og en sammenslåing av hans to tidligere enmannsband, Borgarholt og Austkrigar. Samme året som Stridsmenn ble til, ble et selvtitulert album utgitt gjennom Northern Silence Productions og resten er historie som de sier. Som nevnt er Stridsmenn et enmannsband, Arnjeir står for alle instrumentene og vokal, med unntak av tre spor hvor Trond F. Helland er vokalist. Etter et atmosfærisk åpningspor med akustisk gitar og lyden av vinden som blåser, så setter albumet i gang med skikkelig norsk black metal. Ikke av den råeste og raskeste typen, heller er det ikke så fryktelig mye spesielt som foregår i det instrumentale, men de er ingen tvil om at det er norsk black metal når det kommer til stemningen. Musikken har det lille hintet av folkemusikk og vikingstemning. Det er lyden av vintermørke og norske snøkledde fjell, alt det man tenker på når det kommer til typisk norsk black metal som ikke akkurat er viking metal, men heller ikke så langt i fra å være det.

Med andre ord, så er dette enda et norsk black metalalbum av den typen med riff som teknisk sett er raske, men føles nesten sakte når man hører på dem med hes black metalvokal og små atmosfæriske akustiske stykker spred utover låtene. Og det er helt ok at det er det. Jeg har hørt tonnevis av uoriginale black metalalbum gjennom årene, og så lenge de høres bra ut og har en god mørk stemning, så gjør det ingenting at det ikke er noe nytt og revolusjonerende å høre på dem. Stridsmenn er rett frem black metal som funker, det er ikke det første albumet jeg setter på når jeg vil høre på norsk black metal, men det er et album som setter meg i riktig humør når jeg hører på det.

--------------------------------------------------------------------------

Death Can Wait er et irsk groove metalband som har gitt ut syv demoer/EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.

Nå over til metal musikkvideoer.



Read More...