Blood, concrete, and dynamite: Building the Hoover Dam - Alex Gendler
|
| 0
kommentarer
fredag, juni 30, 2023
torsdag, juni 29, 2023
onsdag, juni 28, 2023
The Regency of Carnaro | The Free State of Fiume | The State That Could Have Been: A Video Essay
|
| 0
kommentarer
tirsdag, juni 27, 2023
mandag, juni 26, 2023
søndag, juni 25, 2023
Metal Søndag 25. juni
MCA Records, 1980
Dannet i 1978, så er Tygers of Pan Tang et av NWOBHM scenens mest ikoniske band. Ikke like kjente som Iron Maiden og Saxon er i dag, men bryr du deg NWOBHM og utviklingen av heavy metal, så vet du godt hvem de er. Deres debut Wild Cat fra 1980 er uten tvil en klassiker og et album som viste at heavy metal var så mye mer enn bare hard rock under et annet navn. Mye tidlig NWOBHM er nettopp ganske enkelt hard rock, bare med litt mer her og der som foregår i gitar og/eller trommer som gjør at det kan kalles heavy metal, og det er ingen tvil om at Tygers of Pan Tang har dype røtter i god gammeldags 70-talls hard rock, men Wild Cat kan kun beskrives som ren og ekte heavy metal. Musikken på Wild Cat er intens og energisk, hver låt har riff etter riff som virkelig sitter som støpt. Riffene er melodiske, men på en tøff måte, noen primært og rått som vekker et urinstinkt og man blir våken. Man kan føle musikken strømme gjennom hele kroppen. Musikken på Wild Cat er alt det som gjorde NWOBHM til en så legendarisk og magisk periode i utviklingen av metal.
Alt på Wild Cat stemmer. Det er et av de albumene som kan beskrives som perfekt. Det er et perfekt eksempel på heavy metal fra starten av 80-tallet samtidig som at hele albumet har en unik energi som gjør at det er en tidløs klassiker. Elsker du klassisk heavy metal, NWOBHM og musikk med høy energi, så er det en selvfølge at du må høre på Wild Cat av Tygers of Pan Tang. Og jo mer du hører på det, jo bedre blir det.
---------------------------------------------------------------------------------------
Decedent er et amerikansk death metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, juni 23, 2023
torsdag, juni 22, 2023
onsdag, juni 21, 2023
mandag, juni 19, 2023
søndag, juni 18, 2023
Metal Søndag 18. juni
Selvfinansiert, 2013
Narcotic var et kortlevd death metalband fra Chicago som var aktive fra 2012 frem til de splittet opp i 2016. De gav ut en rekke demoer og EP-er, og bare et album i 2013. To the Pyre er 41 minutter med brutal og stygg death metal som klubber deg over hodet med sine riff og tromming. Med den bestialske growlingen og intensiteten i musikken, så er det ingen tvil om at dette er skikkelig death metal som tar inspirasjon fra mange klassiske band. Det er en veldig god variasjon i riffene og man får den perfekte kombinasjonen av lynraske angrep og mer krypende tempoer. Dette er musikk som garanterer skikkelig headbanging og fungerer som en påminnelse om at death metal er en utrolig fantastisk sjanger. To the Pyre av Narcotic er alt skikkelig death metal skal være.
Så det er utrolig synd at de splittet opp. Det som også er veldig synd er at dette albumet ble bare trykket opp i 300 eksemplarer på CD. Jeg er så heldig at jeg kjøpte en kopi mens det fremdeles var mulig, men heldigvis er all musikken deres forsatt tilgjengelig i digital format på Bandcamp. Så selv om det er praktisktalt umulig å finne en kopi i dag, så er det ingen grunn til å ikke sjekke ut dette albumet. To the Pyre er et album flere death metalfans burde vite om og liker du sjangeren, så er det garantert at du kommer til å headbange i løpet av de 41 minuttene det tar å spille denne undervurderte undergrunns klassikeren.
------------------------------------------------------------------------------------
Sawticide er et britisk thrashband som har gitt ut to selvfinansierte EP-er. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
Fanvideo.
|
| 0
kommentarer
fredag, juni 16, 2023
torsdag, juni 15, 2023
onsdag, juni 14, 2023
tirsdag, juni 13, 2023
mandag, juni 12, 2023
søndag, juni 11, 2023
Metal Søndag 11. juni
Mongol Horde, 1983
Jon Mikl Thor er uten tvil kongen av muskelrock. Profesjonell kroppsbygger og kjent fra b-filmer fra 80-tallet, så er det uten tvil hans band Thor, hvor han er vokalist, som er grunnen til han er en så ikonisk skikkelse blant fans av obskur heavy metal. Mens det første Thor albumet fra 70-tallet var et glam rockalbum, så gikk Thor for en mer rett frem heavy metal sound på 80-tallet. EP-en Unchained fra 1983 markerer dette stilskiftet som et lynnedslag. Fra åpningssporet Lightning Strikes Again til den instrumentale avslutningen på EP-en, så er det ingen tvil om at dette er ren og ekte heavy metal med riff og rytmer som fører til headbanging. Den rene energien og de catchy låtene er absolutt slik kvalitets metal fra året 1983 skal høres ut. Låta Lazer Eyes står litt ut med sin bruk av synth og mer kommersielle hard rocksound, men den har en god atmosfære og hører absolutt hjemme på Unchained. Dette er også utgivelsen med Thor sin kanskje mest ikoniske låt, Anger. Anger er ikke bare kjent fordi det er en veldig god midttempo låt som er lett å headbange til, men på grunn av musikkvideoen. Det er en av de mest corny og cheesy musikkvideoene som noen gang laget, og den er fantastisk i sin absolutte 80-tallsmagi.
Alle låtene på Unchained holder seg på et ganske så midttempo nivå. When Gods Collide har et litt raskere tempo mot slutten av låta, men utover det så er Unchained ikke den EP-en du setter på om du ønsker speed metal. Midttempo er hvor Thor briljerer med catchy låter. Man kan lure på om det er verdt å spore opp en gammel EP med bare seks låter og 20 minutter med musikk, og svaret er ja. Og det er ekstra lett å finne en utgave siden Unchained ble reutgitt på CD i 2015 med en time med musikk i former av bonusspor. Og på toppen av det, så kommer den med en DVD med to timer med Thor relatert materiale, inkludert den legendariske musikkvideoen for Anger med langt høyere lyd og bildekvalitet enn det du finner på Youtube. Elsker du ren og ekte metal, så er det en selvfølge at du skaffer deg Unchained av Thor.
---------------------------------------------------------------------------------------
Vela Pulsar er et internasjonalt symfonisk black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre dem på deres Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
fredag, juni 09, 2023
Just add water: The garden insect that can turn into a plague - Jeffrey A. Lockwood
|
| 0
kommentarer
torsdag, juni 08, 2023
Architect Breaks Down Why All American Diners Look Like That | Architectural Digest
|
| 0
kommentarer
onsdag, juni 07, 2023
Why is this 2,500 year old shipwreck so well-preserved? - Helen Farr and Jon Adams
|
| 0
kommentarer
tirsdag, juni 06, 2023
mandag, juni 05, 2023
søndag, juni 04, 2023
Metal Søndag 4. juni
Metal er fullt av band som kopierer sounden til mer kjente band. Noen gjør det fordi de prøver å gå etter det som er suksessfullt, men jeg tror de fleste gjør det fordi de tilber en bestemt sound og ønsker mer musikk som høres akkurat sånn ut. Jeg tror det er det sistnevnte som gjelder for Texas bandet Putrilage. Det er ingen tvil om at de tilber Cannibal Corpse og ønsker mer death metal som høres akkurat ut som dem. For deres eneste album, Devouring the Gutted fra 2002, høres nesten akkurat ut som et Cannibal Corpse album. Det er hint av annen amerikansk death metal i sounden deres, men Cannibal Corpse er uten tvil deres hovedinspirasjon. Til og med platecoveret ser ut som et typisk platecover Cannibal Corpse ville ha brukt, bare litt dårligere tegnet. Og akkurat som platecoveret ikke er helt på samme nivå, så er selvsagt ikke musikken helt på samme nivå som det legendariske bandet de kopierer. Men det gjør ingenting siden dette er uansett tøff death metal av den gamle skole. Alt bare høres så riktig ut. Riffene er brutale som faen og vokalen er en dyp uforståelig growling som ikke er så ulik Chris Barnes sin growling tilbake på starten av 90-tallet da han fremdeles hadde en stemme og ikke hørtes ut som den parodien han er i dag.
Putrilage gjør en fantastisk jobb med å gjenskape sounden til gammel Cannibal Corpse. Selv om de aldri kan komme opp på samme nivå, så er alle låtene på Devouring the Gutted så utrolig tøffe og skaper den brutale følelsen. Putrilage har en ting som skiller dem ut fra bandet de tilber, og det er bruken av samples på starten av enkelte låter. Cannibal Corpse gjorde aldri det. Devouring the Gutted er med andre ord ikke det mest originale albumet her i verden, men det er uansett et veldig bra et for en hver blodtørstig fan av brutal og grotesk musikk om drap, tortur og likskjending. Ingen klassiker, men uansett et album jeg digger å høre ofte på.
------------------------------------------------------------------------------------
Last Twilight er et brasiliansk enmanns black metalband som har gitt ut en selvfinansiert EP. Dere kan høre musikken på Bandcamp.
Nå over til metal musikkvideoer.
|
| 0
kommentarer
lørdag, juni 03, 2023
fredag, juni 02, 2023
torsdag, juni 01, 2023
Abonner på:
Innlegg (Atom)
